Fylkesvåpen - symbol på etnisk samarbeid?

Mandag 5.2.18 har AM Mellem Johansen et leserinnlegg i Nordnorsk Debatt i Nordlys om nytt fylkesvåpen – Bjarkøygriffen vs. Vardøhus. Begge våpnene hører sammen og bør bevares. I sin argumentasjon viser hun til at Ottar fra Hålogaland kan ha bodd på Bjarkøy. Prof.em. R. Bertelsen argumenterer for Loppa/ Spildra som bosted. AMMJ bruker Ottars fortelling til Kong Alfred i England på 800 – tallet og skriver: 

«Han fortalte at den viktigste inntekten for han og hans likemenn kom fra handel og skattelegging av samene. For at samene skal ha funnet seg i dette må relasjonen til den norrøne befolkningen ha hatt en gjensidig nytteverdi. Begge gruppene fikk tilgang til varer de ikke produserte selv, som så ga rom for en viss spesialisering osv».

Denne framstillingen samsvare ikke med originalteksten og er direkte feil. Her framfører AMMJ et «sirkelbevis» hentet fra professorene B. Olsen, L I. Hansen og E. Niemi – UiTs ledende talsmenn for det «samiske paradigmet».Originalteksten finner AMMJ i «Den oldengelske Orosius, førstebok, første kapittel». Ottar gir en nøktern beskrivelse av sin seilas til Kvitsjøen, og lister opp sine nabostammer. Krigerske Kvener ved Cwenhavet (Bottenviken). Svear, finner, terfinner og bjarmer. Han nevner ikke et ord om gjensidig samarbeid med finner. Ordet same finnes ikke i teksten. AMMJ serverer «Fake history»

Erling Vidkunnsson og de karelske krigstog her nord - her skriver AMMJ: «I denne perioden var den nordnorske kysten rammet av flere herjingsraid fra øst. I den forbindelse henvendte Erling seg både til erkebiskopen, og senere paven, og fikk innvilget økonomisk støtte til forsvar mot hedningene her nord». Riktig, men hvilke følger fikk disse krigstoktene for vår landsdel og Norgesveldet? Faktum er at i perioden 1000 – 1500 e.Kr. kom det ene karelske krigstog etter det andre fra Kvitsjøen. I 1323 plyndrer en hærstyrke bestående av karelere, russere og finner Finnmark og Troms. Flåten seilte helt sør til Bjarkøy hvor de brannherjet «drottsetet til riksforstander Erling Vidkunnsson».

For å få innsikt i hva slike krigstokt medførte, er det nyttig å se på tilsvarende hendelser under den store nordiske krig:

«Østerbotten (Finland) ble et av hovedområdene for å skaffe slaver til det russiske slavemarkedet. I 1713 ble tusenvis av gutter fra 10 – årsalderen og oppover fanget i Østerbotten. For soldatene som solgte barna videre ble det en kjærkommen inntekt. En del ble senere sendt direkte til Russland, men en god del ble igjen i Sør-Finland som arbeidskraft i de store militærleirene som ble etablert der. Hundrevis av barn ble tatt når Oulo ble erobret. De fleste var gutter. Jentene som ble tatt var som regel eldre, gjerne i slutten av tenårene. Jentene ble gjerne benyttet som prostituerte eller solgt videre til tartarene. Man regner med at 5000 personer ble offer for menneskehandel i 1714, flesteparten fra Østerbotten. Like mange ble drept». (Kusta Vilkuna: Djævelens krig. Foræderen Gustav Lillbæck och stora nordiska kriget 1700 1721).

De skriftlige kilder er tallrike. Islandske analer: «På 1380 – tallet herjet russerne i nord, drepte karmenn, hærtok kvinner og barn, og røvet gods». T. von Westen «Mand skal icke tale om Ældgamle tilfælde, som Ryssernes idelige Udfald og cruelles Plyndringer, med stor Mordslet der i lander, hvor gaar vide Sagn».

Det er i en slik kontekst man må forstå plyndringen av Troms/ Finnmark. Hvor mange ble drept eller solgt som slaver i Russland? «Russisk okkupasjon av Finnmark på 1400-tallet?», av H. D. Bratrein kaster lys over denne mørke epoken.

Det norske kongedømmes reaksjon: Under ledelse av riksforstander Vidkunnsson seiler den håløygske leidangen, bestående av 14 skip pluss «Gullbringa» - Vidkunnssons eget skip, nordover. En hærstyrke på 1500 mann.

For å forstå organiseringen av kampstrategien tolker H.D. Bratrein «mangeromstuftene» på Spildra, Loppa, Hammerfest (Forsøl), Berlevåg, Vardø, Vadsø og Fiskerhalvøya (Karlstuene ved Lyngstuva) som kaserner for hærfolkene. Hærledelsen etableres i Forsøl. Professor B. Olsen og arkeolog J. Henriksen har ved flere anledninger satt tuftene inn i en samisk kontekst, som samiske fangststasjoner. Brev til kong Erik 1420: «De får ikke være i fred for hedninger og russere som der lenge haver groven skade gjort, så de må ligge ute i orlog både sommer og vinter».

Den som sterkest har utfordret det sementerte samiske «paradigmet» forfektet av ledende historieprofessorer ved UiT, er historikeren Trond Gabrielsen – etterkommer av «Skuvla Tomas» i Porsanger. Tiden er inne for at Troms/Tromsø historielag/ Kvenforeningene legger til rette for et forum hvor kritikere som Gabrielsen, Benedictow, Titlestad etc slipper til. Etter mitt syn bør spesielt Nord universitet (Bodø) arrangere et større historisk seminar som kaster lys over nordlendingenes lange historie her nord. Men det er trolig et problem med Bodø som arena. Den samiske hybris i Tromsø er for tiden meget høy. I de kretser heter det, «Vi kontrollerer universitetsbyene i nord».

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse