PROTESTERER: Beboerne som får høyblokkene rett foran husene sine, føler seg lurt. For i reguleringsplanen for området ble det slått fast at det skulle bygges rekkehus og lavblokker nedenfor veien. Men nå er reguleringsplanen maltraktert til det ugjenkjennelige. F.v.: Beate Josefsen, Erling Briskemyr, Lars Linløkken og Gudmund Barosen. Foto: Birgitte Jørstad Thoresen

Galskap i fjæra

Trenger vi virkelig å bygge nye monsterbygg i fjæra?

Hvorfor synes Tromsøs politikere at det er greit å bygge høye murer mot havet? Og – er det i det hele tatt mulig å stole på kommunens politikere?

Planene om høyblokker i fjærsteinan i Kroken gjør det helt nødvendig å stille disse spørsmålene. For da saken var oppe i formannskapet tirsdag, var det bare Jens Ingvald Olsen (Rødt) og Pål Julius Skogholt (SV) som stemte imot. Resten ga sitt foreløpige ja til resultatet av planendringer som er så omfattende at det nærmest er ekstremt.

Hør bare: I desember 2012 vedtok kommunestyret reguleringsplanen for  Kroken Vest. Planprosessen hadde tatt 10 år og var vanskelig, blant annet på grunn av siktforholdene til bebyggelsen på øversiden av veien. Det ble til slutt vedtatt at det kunne bygges 40 boenheter, rekkehus og lavblokker med  maksimalt 3 etasjer.

Knapt 3 år etter ble det likevel tatt initiativ fra utbyggerne til endring av planene, for å øke utnyttelsen av tomta. Kommunen ønsket slett ingen endring. Men ettersom kommunen også har en kommuneplan der boligfortetting innenfor bybussområdet  er vedtatt, mente man at initiativet måtte behandles.

Resultatet av behandlingen er oppsiktsvekkende. For det første later det til at den nåværende bybuss-traséen trumfer alt! Innenfor denne magiske sirkelen er åpenbart det meste lov. For det andre: nå tillates det bygging av 130 boenheter, altså har man plusset på med hele 90 fra de opprinnelige planene! 4 mastodontiske blokker på inntil 5 etasjer skal settes opp og sørge for at utbygger får økt utnyttelsesgraden. «Tettere struktur» kaller kommunen det.

Den som trodde at man hadde dratt erfaring fra det mye omtalte monsterbygget på vestsiden av øya, må tro om igjen. Dette her blir svært, og vil til sammenligning få den kjente kolossen på Vangberg til å fortone seg som en idyllisk bungalow ved strandkanten.

En reguleringsplan varer i om lag 10 år. I tilfellet Kroken Vest ble planen angrepet fra første stund, og etter 5,5 år er den regelrett maltraktert.

For administrasjonen i kommunen er ikke det noe problem. - Slike planer kan reguleres på nytt etter kort tid, så lenge det ikke er i strid med kommuneplanen, står det i sakspapirene.

For politikerne bør dette imidlertid skape hodepine. Det handler om forutsigbarhet for de menneskene som faktisk har valgt dem inn i kommunestyret. Kan innbyggerne stole på de folkevalgte, og på politisk vedtatte planer? Satt helt på spissen: kan man lite på at nabolaget ikke blir omkalfatret i løpet av et kommunestyremøte?

Kommunen avviste disse byggeplanene i 2015. Argumentene mot dem var mange. Men nå er alle problemer tilsynelatende vekk, og estetikken og arkitekturen helt akseptabel. - Ja, utsikten blir borte, men 180 grader utsikt til fjell og hav er en luksus som man ikke kan forvente innenfor bybussens rekkevidde, skriver kommuneadministrasjonen, som altså selv har snudd 180 grader i synet på planene. Hvorfor?

Driver Tromsø kommune byplanlegging med bybussen som eneste rettesnor? Er man helt blind for andre miljøfaktorer? Er det blitt luksus å trives i Tromsø?

Norge er en kystnasjon. Tromsø er en kystby. Vi er et kystfolk, vi lever av havet. Det er næringsvei og en vesentlig del av vår natur og  kultur. I områder med småbebyggelse som er regulert til boligformål, bør ingen få lov til å bygge monumentale vegger mot havet. Og det er arrogant av kommuneadministrasjonen å antyde at innbyggerne er bortskjemte og at havgløtt er luksus, når de protesterer mot disse veggene.

 Er det noe vi har nok av her i landet, så er det plass. Det er plenty av steder oppe i liene hvor høyblokker kan plasseres uten å skygge for noen, også innenfor bybussområdet. Det gir kanskje ikke like mye cash i kassa til utbyggerne, men det er ikke kommunepolitikernes problem. Deres jobb er ikke å legge til rette for mest mulig inntjening for utbyggerne, men å skape gode lokalsamfunn.

Miljø handler om mer enn CO2 og støv. Omgivelsene er også en avgjørende miljøfaktor. Folk skal ikke bare bo, de skal trives også.

Nå skal galskapen i fjæra ut på 8 ukers høring. Saken er ikke avgjort, flere politikere har ikke bestemt seg. Samme dag som formannskapet sa ja, kom SSB med sin prognose for vekst i folketallet. Den viser at Tromsø slett ikke kommer til å vokse like mye fram mot år 2040, som byen har gjort de siste årene. Veksten vil gå ned fra 1000 personer i året, til 300. Da gjenstår spørsmålet: trenger vi virkelig å bygge nye monsterbygg i fjæra?

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse