Samfunnet ville tjene stort på å legge forholdene bedre til rette for friske eller nesten-friske sytti-åttiåringer som er blitt lite grann langsommere, lite grann skrale – bl.a. ved å få flere inn i kreativ virksomhet igjen, skriver Rolf Seljelid. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Gammel og frisk eller gammel og skral

Det burde finnes masse 20-prosent stillinger, én dag i uken eller avgrensede oppdrag.

En frisk åttiåring i dag er ikke så veldig forskjellig fra en frisk syttiåring – eller sekstiåring for den slags skyld. Hun eller han er spenstig, går turer, har interesser, følger med i tiden. Og er arbeidsfør. De friske sytti- og åttiåringene er en stor ubenyttet ressurs i arbeidsliv og samfunn. Det nevnes av og til, men lite gjøres for å få det over i praksis.

Det er altfor få eldre på Stortinget. Tenk på all den førsteklasses erfaring og kompetanse som sløses bort ved at sytti- og åttiåringer, som gjerne vil delta, så å si er dømt til å sitte uvirksomme på rumpa resten av livet. I mitt eget fag, medisin fins en hel skokk av gamle kolleger som har vært blant kremen av norske og internasjonale eksperter. Men blir aldri spurt. Ikke om å være operative leger, ha lisens, ha hovedansvar for pasienter – det krever at du er helt up-to-date med alt det nye, og det er ikke åttiåringer flest, men som rådgivere, forelesere, deltagere i ekspertkomitéer. Hva med læreren med femti års erfaring i matte på videregående. Hva med dataingeniøren som var med da Norge ble digitalisert. Hva med byråkraten eller lederen som har sett «nyheter» komme og gå?

Initiativet må komme fra arbeidsgiverne, ikke minst staten! Det burde finnes masse 20-prosent stillinger, én dag i uken eller avgrensede oppdrag. Noe sånt. Gamlingene ville stråle, og arbeidsgiverne ville bli superfornøyd med dyktige, pålitelige ansatte. Alle har selvfølgelig ikke lyst eller har mulighet. Innen fysisk tunge yrker, bygg og anlegg, fiskeri på egga, skogsarbeid, der er det vanskelig eller umulig. Men overalt er det behov for erfaring.

Aldring er slitasje, degenerasjon og ansamling av slagg. Man blir svakere. Personlig er jeg omtrent en tredjedel så fysisk sterk som da jeg var 25. Det er vanlig. Man blir fortere trøtt, trenger lengere restitusjon, har dårligere hukommelse – men er ikke dummere. Man har småting som ikke fungerer så bra, fler og fler efterhvert som man blir eldre. Man prøver å ta det med godt humør. Å ha en god livspartner er kolossalt viktig.

Men ikke alle er like heldige. Verst er det kanskje når det er hjernen som sliter. Noe kan motvirkes ved moderat, regelmessig hjernemosjon., få nye inntrykk, lære seg noe nytt – men ikke alt. Det hører med til normal aldring for de fleste over åtti å ha tydelig svekket hukommelse, ikke huske fornavn på folk man har kjent lenge, det er normalt, er lett å snakke bort eller kompensere. Man blir langsommere, bruker lengre tid på å fatte ting, tar lengre tid for å forstå og venne seg til nyordninger, og blir også mindre interessert i å lære seg ditt eller datt som presenteres som viktige fremskritt, men ofte er moter som forsvinner igjen. Også sånt er normalt.

Samfunnet blir mer og mer digitalisert og automatisert. Når man ringer til et offentlig kontor og får høre at «du har åtte valg» så er halvparten av gamle mennesker falt ut. Eller får beskjed om at informasjonen fins på «www.info.xxt.fabelaktig#smask» - så er mindre enn ti prosent av folk over 75 med videre. Alt dette nye virker veldig fremmed på de fleste gamle, skaper mindreverdighetsfølelse, fremmedgjøring, av og til angst. Det er viktig å insistere på at å være langsom ikke betyr å være dum.

De fleste friske gamle klarer seg bra, klarer det meste av det nye, men er du begynt å bli lite grann skral og ikke har unge som kan hjelpe deg, så er det lett å bli isolert. Samfunnet ville tjene stort på å legge forholdene bedre til rette for friske eller nesten-friske sytti-åttiåringer som er blitt lite grann langsommere, lite grann skrale – bl.a. ved å få flere inn i kreativ virksomhet igjen.

Det blir vanligere å få en sykdom eller en skade efterhvert som man blir eldre. Det kommer dels av at slitte vev er mer utsatt, dels av at livet er en russisk rulett. Jo lenger du er med, dess sannsynligere er det at det går galt. Dessuten: sykdom og alderdom kan være vanskelig å skjelne fra hverandre med hensyn til hvordan de slår ut. Men i prinsipp er de to forskjellige. Det er ofte fastlegens jobb å sortere ut sånt.

I betraktning av at fler og fler av de som sitter hos fastlegen eller ligger på sykehus, er gamle mennesker, er det merkelig at det har vært forsket så pass lite på medisiner og medisinbruk hos gamle. Det typiske er at forskningen på medisiners virkninger og omsetning i kroppen, er blitt gjort på yngre mennesker. Dette er antagelig fordi de yngre er mer ensartede og at det derved er lettere å få til fin statistikk. I motsetning til hva 20-30 åringer ofte tror, så er det gamle mennesker som er ulike, ikke de yngre.

Man vet rett og slett for lite om den gamle kroppens fysiologi, altså hvordan den virker og reagerer, f.eks. når det gjelder opptak av medisiner fra tarm eller underhud, omsetning i kroppen og utskillelse. At gamle oftest samtidig har flere ikke-dødelige eller livstruende sykdommer som samtidig blir behandlet, gjør situasjonen enda mer kompleks. Gamle har ofte både ti og tolv forskjellige pilleesker i skapet på badet. Hvordan de forskjellige medisinene virker på hverandre når de er tatt inn samtidig, vet vi altfor lite om. Det er vanskelig forskning, og ser ut til også å være vanskelig å finansiere.

Alt i alt har friske gamle det aldeles utmerket i vårt nuværende samfunn. Der klages det for mye. Men er du gammel og skral eller gammel og syk er du atskillig dårligere stilt. Der klages det for lite. Dette kommer altfor dårlig frem i offentlig debatt.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer