ROVDYR: Nord-Norge må ta en for stor del av ansvaret for den norske gaupebestanden, mener bønder og reineiere i landsdelen. Foto: Yngve Olsen/Nordlys

Gaupa som problem

Rovviltnemdene i Nord-Norge har gode argumenter når de krever resten av landet må ta et større ansvar for gaupebestanden.

Rovdyrdebatten har nok en gang blusset opp i vår del av landet. Nylig ble en gaupe skutt etter å ha opptrådt som lystmorder på gården til bonde Kurt Solheim i Kvænangen.  25 sauer ble drept på gårdstunet. Gaupa ble skutt få dager senere, etter at fellingstillatelse ble gitt.

-Er det riktig at jeg skal fore gaupa, eller er det bedre at jeg driver gårdsbruk for å fore mennesker, sier Solheim om rovdyrplagen i en reportasje på NRK Nordnytt onsdag denne uka.

Det er lett å forstå frustrasjonen. I en næringsfattig kommune forsøker Solheim å skape arbeidsplasser. Han ønsker å bygge opp en bedrift med produksjon av villsaukjøtt.

Det er ikke uvanlig at gaupa beveger seg nær bebyggelsen, men forskere sier det som har skjedd i Kvænangen er uvanlig adferd. Hendelsen har likevel utløst en ny debatt om gaupa i den nordnorske naturen.

Frem til 1945 var gaupa uvanlig nord for Saltfjellet, og det er først de senere tiårene at arten for alvor har etablert seg i nordre Nordland, Troms og Finnmark.

I Sør-Norge har gaupa rikelig tilgang på hjort og rådyr. I Nord-Norge er gaupa derimot helt avhengig av å drepe sau og tamrein for å overleve.

Paradoksalt nok er det nettopp i nord, der den tradisjonelle samiske reindriften har sitt kjerneområde, at hele 80 prosent av den norske tamreinen befinner seg.

Nasjonal rovdyrpolitikk tilsier at det skal være 20 årlige ynglinger av gaupe i Nord-Norge.  Totalt skal det til en hver tid befinne seg rundt 60 individer i landsdelen. Men forskerne mener bestanden de siste årene har vært lavere.

Det tas imidlertid noen forbehold knyttet til vanskelige sporingsforhold, med hard snø og lite nedbør.

Både samiske reindriftsutøvere og sauebønder klager på rovdyrtap, og mener gaupebestanden er høyere enn tallene myndighetene opererer med. De vil senke kravene for jakt, og får støtte fra de regionale rovviltnemdene.

Men siden antallet gauper i nord offisielt ligger under bestandsmålet, har ikke de lokale rovviltnemndene anledning til å åpne for kvotejakt.

Nemdene i Nordland og Troms/Finnmark søkte derfor om kvotejakt på totalt 11 gauper i 2018, men resultatet ble null etter at Miljødirektoratet sa nei.

Nord-Norge har i dag ansvar for over halvparten av familiegruppene. Roviltnemdene i landsdelen har gode argumenter når de påpeker at dette er urimelig. Spørsmålet er nå, med et økende konfliktnivå i nord, om ikke andre deler av landet bør ta en større andel av gaupebestanden.

Her er det i høyeste grad motstridende interesser, og det er kun politiske avgjørelser som kan endre på dagens fordeling.

 

 

 

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse