Geitnæringa risikerer å bli "ofret".

Geitmelkprodusjonen slik vi kjenner den idag har hvert kanskje den mest typiske distriktsproduksjonen i Norsk landbruk. Geitmelkproduksjonen ble i sin tid etablert på de bratte små brukene i fjord/fjellbygdene, og i store deler av Nord Norge. Felles for de fleste av disse gårdene var at de som utgangspunkt var for små til å kunne ha kumelkproduksjon av et visst omfang, og at de ofte lå for seg selv. Da geita absolutt ikke var et dyr som egnet seg  å gjerde inne på flatbygdene.

Rundt 1995 var det ca 1200 geitbruk i Norge, ca 40% av disse lå i Nord-Norge, idag er dette tallet redusert til i underkant av 300 bruk på landsbasis hvor ca 100 i Nord-Norge.

Den strukturrasjonaliseringen som har skjedd i det norske geitholdet skyldes mange faktorer, men som konsekvens av dette er geitbrukene i dag store rasjonelle enheter ( om en tenker norske forhold ) hvor flokker på 150 - 300 individer pluss ungdyr er blitt vanlig.

Men dette har kostet. I 2001 startet man opp prosjektet FRISKERE GEITER som hadde som målsetting at den norske geita skulle bli verdens friskeste, og ha verdens beste melkekvalitet. Prosjektet hadde et hovedmål: Gjøre den norske geitpopulasjonen fri for de tre virus og bakteriesykdommene ( CAE, Byllesyke og Paratuberkolose ) slik at en skulle kunne produsere et 1. klasses råstoff for foredlingsindustrien. Samtidig var et av delmålene å tilegne seg kompetanse i alle ledd av produksjonen fra bonde til bord. Hvor særlig bygninger/foring/produksjonsetikk ble satsingsomeråder. Prosjektet ble avsluttet 31.12.14, å målsettingen ble nådd med god margin. Idag tar ikke ikke lenger varemottaker TINE inn melk  fra usanerte geiter i sin produksjon.

Dette enorme løftet for geitnæringa var meget kapitalkrevende og arbeidskrevende for hele næringa å gjennomføre, og har blitt gjennomført som et enormt spleiselag mellom Staten/TINE og sist, men antagelig mest den enkelte geitholder som “fikk kniven på strupen” - vil du være med videre, så sats. Mange valgte instedet å avvikle sin produksjon.

Staten har bidratt med 106 mill kroner over statsbudsjettet til prosjektet, TINE bidro med 20 mill over sin drift, og den vanlige geitbonde har satset i gjennomsnitt 2,5 - 3 mill for å kunne fortsette sin produksjon. Her varierer selsagt tallene veldig.

Dette har en gjort under de forutsetninger som har ligget til grunn for geitmelkproduksjonen som distrikstsproduksjon i Norge. Nå ser vi derimot at regjeringens landbruksmelding legger opp til å fjerne kanskje den viktigste sikkerhetsnettet for nettopp dette. MARKEDSORDNINGEN.

Geitnæringa/TINE sliter idag dessverre med endel overproduksjon. En av grunnene til dette er at de friske geitene en fikk etter sanering, melker bedre enn de en hadde før. Da de ikke lenger behøver bruke energi på å holde seg friske. Dette igjen medfører en større kvotefylling. Når en i tillegg tar med den avlsmessige fremgangen på tørrstoff i melka og bedring av smak, har en kommet i denne situasjonen. Samtidig skal en være ærlig på at den innovative satsningen hos varemottaker nok kunne hvert bedre. Slik en forstår vil dette og bli et satsningsområde fremover. Samtidig som en ser av forbrukermønsteret i Europa at salget av geitmelkprodukter har en sterk økning, og det er naturlig å tro at dette også vil skje i Norge.

I en slik situasjon er det for oss geitbønder helt uforståelig at en ønsker å fjerne geita fra markedsordningen for melk. En fjerning fra markedsordningen vil føre til at markedsregulator ikke lenger er pålagt å hente melk fra hvert enkelt geitbruk. En vil falle ut av ordningen med målpris, noe som vil gjøre hele situasjonen særdeles utfordrende over tid. Dette vil ganske sikkert føre til en forflytting av dagens geitmelkproduksjon fra de områdene vi kjenner idag inn til større bruk, nærmere foredlingsanleggene.  For Nord-Norge sin del vil geitbruka særlig i sør i Nordland bli spesielt utsatt. Men også brukene i Lofoten/Vesterålen, da eneste meieri i nord som videreforedler geitmelk ligger i Balsfjord i Troms. 

En enda større oppbygging nærme foredlingsanlegg vil måtte føre til mindre bruk av beite, mindre kulturlandskapspleie, og bli sterkt kapitalkrevende for de som tør satse under de nye rammene. Mens all innsatt kapital i distriktene vil være bortkastet.

Geitnæringa selv har ingen tro på at dette egentlig dreier seg om geitnæringa spesielt. Heller er det et angrep på markedsordningen for melk generelt. Hvor geitnæringa som er en så liten produksjon risikerer å bli “ofret”.

Geitnæringa ser at noe må gjøres for å begrense overproduksjonen som idag finner sted. Men vi mener at dette heller må gjøres innenfor de ordningene som allerede idag ligger inne i dette finmaskede systemet. Nettop fordi produksjonen idag er endel av markedsordningen for melk ( eks frivillig utkjøp av produsenter/ bruk av forhåndstall/ effektiv satsing mot forbruk av geitmelkprodukter ). Vi kan ikke forstå at vår regjering kan mene at å fjerne alle virkemidler for å kunne regulere denne produksjonen skal være det som skal til. Særlig føles dette feil, all den tid markedsordningen for melk idag ikke belaster statens budsjetter overhodet. Men dekkes av næringa selv.

Konsekvensen av en slik politikk vil føre til store økonomiske konsekvenser for ei næring som så til de grader har vist fremtidstro / innovasjon de siste 10 årene.

Vi håper at samarbeidspartiene til dagen regjering nå ser dette, og vil bidra at vi fortsatt skal beholde markedsordningen for geitmelk, og at vi fortsatt skal kunne se beitene FRISKE geiter i store deler av landet fortsatt i fremtiden.

 

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Et innlegg i den pågående debatten om PCI-behandling til befolkningen i Nord-Norge.

3
545

Verden over arrangeres Equal Pay Day (likelønnsdag) for å markere den globale uretten som ligger i at kvinner tjener mindre enn menn. Unio har valgt å markere Equal Pay Day den 18.

0
43