Jeg synes alle norske skoleunger burde lære seg å si god dag, adjø, takk på samisk.

NRK TV har i slutten av april og så vidt inn i mai sendt en lang, langsom direkte reportasje om familien Saras vårflytting av rein – deres giddajohtin – fra Karasjok til Kvaløya ved Hammerfest. Jeg vil tippe at det er drøy kost for de fleste, akkurat som en tilsvarende kontinuerlig reportasje om Hurtigruta for noen år siden, mens Hurtigruta ennu var Hurtigruta. Men for svært mange er reinflyttingen blitt en vakker og viktig opplevelse. Nettopp pga langsomheten. Distansen er noenogtyve mil fra start til mål, forbi Jiesjaure, over Sennalandet og E6 (nord-nordvestover og) derefter rett nordover mot Kvalsundet hvor reinen skal svømme over til sommer-beitet. Det er ikke sikkert at hverken reinen eller Sara-familien er spesielt velkomne der. Da jeg for noen år siden kom i bil til Hammerfest, hang det svære plakater tvers over innkjørselen, velkommen på norsk, engelsk, fransk, tysk, finsk og russisk – men ikke på samisk. Byfolk som vil leve borgerlige liv, klager over at reinen kommer seg inn i havene og spiser opp tulipanene. Personlig ville jeg langt heller ha en rein i haven min enn en tulipan. Det har noe å gjøre med forståelsen av hvor på kloden man bor. Nok om det.

Noenogtyve mil, to til fire mil om dagen, reinen går og går, eller hviler, godt og forsiktig passet på av gjeterne som holder passe distanse på scooter. Med dagers mellomrom henter gjeterne kraftfor i pellets, dette er Vest-Finnmark med dårlige beiter, dessuten er lyngrabbene for det meste dekket av tjukk is som dyrene ikke klarer å grave vekk.

Det er reinen som bestemmer! Det er de som avgjør når de skal gå og når de skal hvile. Folket, både reindriftsfamilien og TV-teamet med utstyr og små hytter slept etter beltevogner må tilpasse seg dyrenes rytme, og det igjen er bestemt av naturens rytme, været, vinden og vindretningen, instinktene, særlig hunndyrenes, de drektige simlenes drift mot kalvings-plassene og sommer-beitet. Jeg tror det er dette som gjør programmet så dypt vakkert, og som gjør at reportasjen har gjort så usedvanlig sterkt inntrykk på mange. Det er ikke så ofte vi får inn i stua et så bastant inntrykk av en naturlig rytme – som er så i den grad undertrykt i vårt vanlige, mer eller mindre urbane hverdagsliv, styrt som det er av minuttvisere og avtaler. Også dette er Norge!

Hvis man vil gjøre flyttingen på den gamle naturlige måten, så er det umulig å vite på forhånd når flokken vil krysse E6 på Sennalandet, eller når de skal svømme over Kvalsundet. Desto mer grotesk er det når reindriftsnæringen må overholde avtaler om nøyaktig når de skal være her eller der med dyrene. I grenseområdet mot Sverige er det en avtale – opprinnelig fra 1600-tallet om nøyaktig når det er lov for «svenskreinen» å krysse grensen og komme til vårbeite i indre Troms og nøyaktig når de må være ute igjen.

Jeg tror de fleste av TV-publikum også har lært en del overraskende nytt i løpet av programmet. F.eks at bukkene feller hornene midtvinters, slik at de litt svakere, simler og årskalver, som fortsetter å ha horn, kan skubbe vekk de kraftigere handyrene fra flekker med god lyng eller reinmose.

Kanskje noen av seerne har lært seg noen ord på samisk, det andre nasjonalspråket i Norge, eller heller nasjonalspråkene, sørsamisk (omtrent fra Saltfjellet og sørover) og nordsamisk er omtrent like forskjellige som tysk og norsk. Et par av sangene som vi hørte var på sørsamisk, ellers var alt på nordsamisk, rimeligvis, like fjernt fra norsk som japansk eller hebraisk. Selv syntes jeg det var fint at så mye av samtalen var på samisk, uten oversettelse (Slik måtte det være fordi det ikke fins norske ord for detaljer i reindrifta). Dette understreket at samer er et eget folk, ofte oppblandet med det norske gjennom hundreårene og tusenårene, men f.eks mer genetisk særegent enn jødene. Ingen har problemer med å forstå at jødene er et eget folk. Det samiske folk har levd i vår del av verden parallelt med og samtidig med skandinaver i tusenvis av år. Det sier forskningen.

Så fikk vi – som bakgrunn – høre et utvalg av aldeles utrolig mangfoldig samisk populærmusikk, fra egenartet rap og rock til mer eller mindre kunstferdige varianter av tradisjonell joik. Mange forskjellige stemmer og uttrykk. Det er merkelig at dette ikke i større grad er fanget opp av norske produsenter, det virker som det meste er produsert i Sverige. Hvorfor har vi ikke et spesialisert platestudio for dette i Tromsø?

Alle samer er ikke i reindrifta, bare noen få, få prosent, ellers er samer bønder, fiskere, leger, lærere, professorer, advokater, byråkrater osv osv. Men reindrift er et særtrekk omtrent som folkemusikken i Setesdal. Den må beskyttes. Når vi får høre at en ung reindriftssame har fått beskjed fra departementet at han må redusere flokken fra 125 til 75, så er det i virkeligheten et påbud om å slutte. Du kan ikke leve av 75 rein.

Samisk språk og kultur, utmarksbruk og reindrift, representerer en viktig del av den flotte kompleksiteten som er Norge. Kanskje «giddajohtin» kan bidra til en mer omfattende forståelse av dette. To folk, forskjellige men godvenner og samarbeidende. Jeg synes alle norske skoleunger burde lære seg å si god dag, adjø, takk på samisk og noen landskapsord som vi hørte i programmet: fjell, innsjø, elv, ulendt terreng, myr – fint å kunne når de skal på fjelltur i Nord-Norge.

Nu tar jeg sommerpause til midt i august. God sommer!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Vårt samfunn er i stadig utvikling.

0
0

I anledning årets stortingsvalgkamp, så har den såkalte verdidebatten blitt viet ekstra oppmerksomhet. For «verdipartiet» KrF er selvsagt det en gylden anledning til å få fram budskapet om de «kristne verdier».

4
96