Utfordringene for Tromsø er derfor å tiltrekke seg gründere innen sekundærnæringene, og å legge til rette for at det skapes arbeidsplasser, særlig innen eksportrettet industri.

Tromsø er en dynamisk kommune, hvor SSB venter økt vekst også i årene framover. Men det er skjær i sjøen her.

Kommunen har hatt god vekst i folketallet i 2016. Det viser tallene fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), som kom forleden. Av de ti største byene her i landet, hadde Tromsø tredje største vekst, etter Trondheim og Sandnes. Tromsø er nå landets åttende største by, med et innbyggertall på 74516, hvilket er en økning på 1,4 prosent fra året før.

Sammenligner vi status for Tromsø med andre kommuner, ser tallene relativt pene ut. Fødselsoverskuddet har lagt ganske stabilt de siste årene, og kommunen har en forholdsvis ung befolkning, hvor gruppen mellom 25 og 29 år er den største. Kommunen har en barnehagedekning på hele 96,2 prosent, hvilket er veldig bra.

At befolkningen er relativt ung, vises på tallene når det gjelder andel som bor på institusjon og andel som mottar ytelser fra hjemmetjenesten. Sammenlignet med kommuner rundt oss, er dette svært lave tall.

Men ser man på tallene for arbeid og inntekt, altså hva folk jobber med, finner man foruroligende skjevheter. I Tromsø jobber over 42 prosent av arbeidstakerne innen offentlig sektor. Den andre store søylen over sysselsetting i SSB sine grafer, er handel og tjenester. Det omfatter varehandel, hotell og restaurant, finanstjenester og samferdsel, blant annet. Det som ikke er bra, er at antall industriarbeidsplasser ikke er langt flere enn det tilfellet er.

Tromsø har hatt gode tider og fått mange arbeidsplasser de siste ti-tjue årene. Problemet er at disse for en stor del har kommet i offentlig sektor, med økning innen varehandel, bevertningssteder, hotellsenger og konferansekapasitet som en direkte konsekvens. Nå er denne veksten ikke bare over, det vil trolig komme kutt i det offentlige, som en følge av tapte inntekter for den norske stat.

For tre år siden var statens inntekter av olje og gassnæringen 312 milliarder kroner. I 2016 var summen 121 milliarder. Oljepengefesten er med andre ord over, og det må bety innsparinger, for politikerne kan ikke bare fortsette å love skatteøkninger for å finansiere offentlig sektor. Det går ei grense for alt.

I årevis har Tromsøs og andre kommuner med høy offentlig sysselsetting vært spart for belastninger ved konjunktursvingninger. Det har vært fordelen ved så en stor andel arbeidstakere i offentlig sektor. Nå rammer fallet i oljeprisen den norske stat sterkt. Det kommer vil alle til å merke.

Utfordringene for Tromsø er derfor å tiltrekke seg gründere innen sekundærnæringene, og å legge til rette for at det skapes arbeidsplasser, særlig innen eksportrettet industri. Det vil gi byen flere bein å stå på, og bør derfor være en prioritert oppgave for næringsarbeidet i kommunen i tiden framover.

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Advokatforeningen i Norge advarer mot å legge ned det juridiske fakultetet i Tromsø.

4
281

Hurtigrutens forhandlinger med Tromsø Havn har havarert. Nå vil ikke Hurtigruten benytte seg av Tromsø Havn sine tjenester, inkludert den splitter nye passasjerterminalen som er under bygging.

4
256