På oppdrag fra Agenda Nord-Norge har den liberale tankesmien Civita utarbeidet et notat om landsdelens fremtid - et «veikart for økt verdiskaping i Nord-Norge frem mot 2030». 

I et intervju med Nordlys utdyper Kristin Clemet dette. Den tidligere Høyre-statsråden, som nå er leder for Civita, peker på mulighetsrommet for å skape en felles nordnorsk region. Det kan gi Nord-Norge større muskler i nasjonal sammenheng, i tillegg kan vi på egen kjøl delta i en rekke interregionale samarbeidsstrukturer og nettverk i EU.

Clemets visjon er at de tre nordnorske fylkene slår seg sammen til en region, med delvis selvstyre og en tydelig målsetting om egen beskatningsrett.

Clemet foreslår også at man utnytter nærheten til stormakten Russland bedre, og at det opprettes et nytt norsk-russisk universitet i aksen Kirkenes-Murmansk. I tillegg løfter hun frem bygging av Nord-Norgebanen fra Fauske og nordover for framtidig transport av gods, varer og passasjerer.

I 2030, skriver Clemet, bør Nasjonal transportplan være erstattet av en Transportplan for Nord-Norge og Barents Euro-Arctic Pan-European Transport Area, hvor land-, luft- og sjøtransport er funksjonelt integrert i hele Barentsregionen.

Dette er spennende tanker fra Clemet, men for alle som følger nordnorsk politikk og samfunnsliv må det være et alvorlig tankekors at Kristin Clemet må drive denne type voksenopplæring i Nord-Norge når det gjelder å forløse landsdelens potensial. Hun fremstår på mange måter som mer ambisiøs på landsdelens vegne enn dagens nordnorske beslutningstakere.

I spørsmålet om regionalisering ser vi hvordan Nord-Norge har vendt det døve øret til den type rasjonelle argumenter Clemet fremfører. Landsdelen er dermed fullstendig på hæla, under en måned før fristen for å gi tilbakemelding til kommunaldepartementet går ut, og mindre enn et halvt år før Stortinget skal beslutte en ny regioninndeling for hele landet.

Her er det nå stor bevegelse i resten av landet. Trøndelagsfylkene har allerede slått seg sammen, på Vestlandet har Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane en intensjonsavtale. Region Agder er i støpeskjeen og tidligere denne uka fant Østfold, Akershus og Buskerud sammen i en felles plattform for nye Region Viken. Alt tyder på at de tre nordnorske fylkene foretrekker å fortsette hver for seg. Etter alt å dømme vil ubalansen i makt og innflytelse mellom Nord-Norge og resten av landet vokse seg enda større når den nye regionreformen trer i kraft i 2020.

Heller ikke når det gjelder jernbane er det noen vilje til felles dugnad fra samfunnseliten i nord, der lange og strategiske tanker synes å være mangelvare. Det er forstemmende hvordan et nesten samlet politisk miljø i landsdelen har konkludert med at befokningen i nord ikke fortjener transportløsninger som er likeverdig med resten av landet. Med en slik husmannsånd er man naturligvis dømt til nederlag. Satsing på jernbane burde være et helt sentralt element for å bygge attraktive og robuste samfunn i nord.

Det understøttes av den fremtidige verdiskapningen innenfor olje og gass og sjømat, der naturressurser fra landsdelen vår vil bli stadig viktigere for produksjon av offentlig velferd i hele landet. I tillegg ser vi hvordan internasjonale klima avtaler fører til nye avgifter både på fly og bil, uten at vi har alternativer i store deler av Nord-Norge.

I sum har Kristin Clemet levert et blikk utenfra som Nord-Norge trenger. Hennes gode og dristige innspill bidrar også til å anskueliggjøre hvordan toppsjiktet innenfor nordnorsk politikk og næringsliv fremstår som passive og handlingslammet når det gjelder som mest. Det lover ikke godt for neste generasjon nordlendinger.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Det er vel et tegn på at man eldes, - det at man ser seg tilbake og sammenlikner ”før og nå.” Jeg har lenge hatt meninger om innvandring og integrering, - og det var ikke alltid like greit. De siste 3 til 4 årene har det imidlertid skjedd en endring.

0
15