Utviklingen av hvilken og hvem sin kunnskap som skal brukes står ved et tidsskille. Overstyring av regionale rovviltnemnder, forskning som både ansees som smal og ikke har legitimitet hos eierne av beitedyr samt endring i rovvilterstatningen vil kunne bidra til større avstand mellom myndighetene og de som har sine dyr på beite.

Sametingets plenum avsetter årlig midler til næringsutvikling og styrking av næringer som har betydning for de samiske samfunn. Sametinget har i lang tid konsentrert seg om primærnæringene, og etter hvert utviklet satsinger på næringer som kan kombineres med primærnæringer. Dette gjelder blant annet duodji, samisk reiseliv, sjølaksefiske, utmarks- og kulturnæringer. For 2017 utgjør dette 34,5 mill.kr. 

Vi skal i større grad bruke samisk ekspertise på tilrettelegging og stimulering til flere etableringer og vekst i næringslivet i samiske områder og i samiske næringer. Sápmi Næringshage er nettopp tatt inn i det nasjonale næringshageprogrammet. Målet er at dette skal være et sentralt verktøy for utvikling av bedrifter i samiske områder.

Innovasjon Norge (IN) er den institusjonen som brukes nasjonalt for utvikling av satsingsområdene. Sametinget har hatt samarbeidsavtale med IN i en årrekke, uten at avtalen kan sies å ha vært strategisk brukt de senere år. Sametingsrådet vil prioritere arbeidet med denne avtalen, med sikte på bedre samhandling om viktige samiske næringsretninger.

Prioriteringer

Samisk reiseliv

Samisk reiseliv er en del av et variert næringsliv, samtidig som det kan være en del av det grønne skiftet. Samisk kultur, språk, mat, tradisjoner og fortellinger har store muligheter som reiselivsprodukter. Vi ser en stor økning i særlig vinterturismen, og det er flere  aktører som nå etablerer seg med spennende og etterspurte produkter.  Sametinget skal derfor sikre at det blir  startet opp kompetanse- og bransjetiltak for samisk reiselivsnæring

Kulturnæringer

Samiske kulturnæringer kan bli en av de viktigste samiske næringsveiene. Samiske kulturuttrykk må være kjernen i virksomheten, der det fremstår ekte og troverdig.

Dette vil være bærekraftig næringsutvikling, som også kan være et konkret eksempel på det grønne skiftet. Sametinget vil derfor ha dialog med og oppfølging av bedrifter  som har deltatt på kompetanseprogrammet Dáhttu og vil støtte opp om gode prosjektideer.

Rovvilt

Sametingets rovviltpolitikk må i større grad synliggjøres og aktiveres. Utviklingen av hvilken og hvem sin kunnskap som skal brukes står ved et tidsskille. Overstyring av regionale rovviltnemnder, forskning som både ansees som smal og ikke har legitimitet hos eierne av beitedyr samt endring i rovvilterstatningen vil kunne bidra til større avstand mellom myndighetene og de som har sine dyr på beite. Det er de som sitter med den tradisjonelle kunnskapen og som kjenner til problemene.

Det er avgjørende for lønnsomheten i beitenæringene at overskuddet ikke spises opp av rovvilt.

Sametinget skal nå be om en forvaltningsrevisjon av rovviltforliket, der både bestandsmål, registreringer og skadefelling gjennomgås.

Reindrift

Reindriftsnæringens resultater har de senere år vært svært variable. Reintallstilpassning og endringer i pris til primærprodusent er en del av forklaringen. Status på reintallet i Finnmark etter reintallsreduksjonen, har også næringsmessige ringvirkninger både for den enkelte reineier og næringene som er en del av verdiskapingen. Derfor vil Sametinget se på ulike kunnskapsstrategier og omstilling ifm overtallighet i reindriftsnæringa. Det er så mye kunnskap i næringa som må ivaretas for fremtiden. Vi vil derfor gå i dialog med de kommunene som rammes hardest av reintallsreduksjonen for å se etter nye muligheter. 

Det drives god og lønnsom reindrift i alle reindriftsområder. Vi vil bidra til at reindriftsamenes inntekt og lønnsomhet på sikt blir likeverdig som den generelle inntektsutviklinga. Sametinget vil støtte opp om gode utviklingsprosjekter.

Sametinget vil fortsette å arbeide for både utvikling og fornying av driftsformer i samarbeid med næringa sjøl, samt produktutvikling. Ikke minst vil vi holde trykket oppe på revidering av reindriftsloven.

Fiskerier

Sametinget har innenfor marine næringer sterkt vektlagt en politikk som skal lovfeste og anerkjenne samenes rettigheter og den øvrige befolkning i nord sin tilgang til de viltlevende marine ressursene, både i en bosettings- og sysselsettingsperspektiv. Sametinget fremholder at nærhet til naturressursene skal gi høstingsrett i et historisk sedvaneperspektiv. Gjennom en slik overordnet politikk skal Sametinget ha:

- Innflytelse på politikken innenfor marine næringer gjennom aktiv bruk av konsultasjonsordningen med fagdepartementet

- Delta aktivt på arenaer innenfor fiskerireguleringer og følge opp fjordfiskenemndas videre arbeid

- Inngå samarbeid med og ha dialog med fiskerinæringens organisasjoner.

I tillegg til uttalt politikk, skal Sametinget gjennom avsatte virkemidler i eget budsjett til marine næringer understøtte de fiskeripolitiske føringer med bidrag for å styrke bostedsutvikling, verdiskaping og sysselsetting i samiske kyst- og fjordsamfunn. Det gjør Sametinget med bruk av virkemidler til å sikre leveringsmuligheter for fjordfiskere, sikre nyrekruttering gjennom støtte til investeringer i fiskefartøy samt gi bidrag til utviklings- og videreforedlingstiltak som øker verdiskapingen i sjøsamiske lokalsamfunn.

Slik vil Sametingsrådet prioritere innsatsen, slik at vi får frem entreprenørskap og  lønnsomme bedrifter i Sápmi!

Godt nytt næringsrikt og fremgangsrikt år!

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Bit for bit blir det lagd opp til ei nedbygging av regionale institusjonar og regional makt i Finnmark.

5
384

Forsvarsministeren er ute i media med kritikk av Arbeiderpartiet angående 339-skvadronen på Bardufoss. Faktum er at argumentasjonen for å flytte hele skvadronen med tilhørende maskiner fra Bardufoss til Rygge, igjen ikke holder mål.

1
112