En av Nord-Norges aller fremste kulturbyggere i moderne tid, Arthur Arntzen, fyller 80 år i dag, 10. mai.

Mange vil nok hevde at han er den aller største i nyere tid. Det er i alle fall ingen tvil om jubilantens enorme betydning i historien om det moderne Nord-Norge. Arntzens betydning går langt utover det å være humorist og historieforteller.

Gjennom sitt mangeårige virke som journalist i Bladet Tromsø, Lofotposten og Dagbladet, ble han en unik fortolker av den nordnorske folkesjela. Denne evnen til å skildre nordlendingen tok han med seg i sitt forfatterskap og ikke minst på scenen gjennom Oluf.

Oluf har vært nordnorsk felleseie i generasjoner, siden han så dagens lys på slutten av 50-tallet og helt fram til i dag, 20 år etter siste forestilling. Vi tør påstå at ingen enkeltperson eller -skikkelse har vært mer samlende for en hel landsdel enn Arntzens berømte karakter.

Oluf har gjort nordlendinger stolt over å være nordlending. Ikke minst var han viktig i ei tid der det å være nordlending slettes ikke var så gjevt, men snarere ble sett på som annenrangs i mange kretser. 

1970-tallet markerte gjennombruddet ikke bare for Oluf, men også for Bodø/Glimt. «Oluf og Bodø/Glimt betydde mer enn folk tenker over i dag. Selvfølelsen», uttalte Arntzen i et større intervju med Nordlys sist jul.
Det er ikke vanskelig å si seg enig i det. I dag har landsdelen ingen identitetsskapere av et slikt format som Oluf eller Bodø/Glimt var i sin tid. Vi trenger det heller ikke, slik Arntzen ser det. «Nei, nå er vi alle jamsides og like, vi trenger ikke det i dag», mener Arntzen.

Han har stått for en varm humor og på sett og vis hjulpet oss til å le av oss selv. 

Idet den nordnorske identitetsskaperen Arthur Arntzen runder 80 år, er Nord-Norge i ferd med å deles inn i to regioner. Nordland på den ene siden, Troms og Finnmark på den andre. Selv om den administrative og politiske oppdelingen nå ser ut til å bli en realitet, er Arntzen den dag i dag et levende bevis på at Nord-Norge har en felles identitet og historie.

Dagens jubilant har gitt oss mang en latter. Han har stått for en varm humor og på sett og vis hjulpet oss til å le av oss selv. 

I humoren og historiene hans finner vi også lag på lag med levd liv og fattigdom. Som så mange andre som vokste opp på 1930- og 40-tallet, så har Arntzen opplevd trange kår og elendigheten det førte med seg. 
«Fattigdommen er stort sett bare ond. Men du bevarer gleden over de små ting på et forunderlig vis. Det skal ikke så mye til den dag i dag. Et ferskt wienerbrød synes jeg er fabelaktig», sa Arntzen til Nordlys i desember.
Det er kloke refleksjoner fra en som har vært med på reisen fra det lutfattige Nord-Norge på 30-tallet til en landsdel som i dag er preget av rikdom på naturressurser og velstand for de aller fleste. 

Når han i dag fyller 80 år, fortjener Arntzen en stor takk og honnør for alt han har vært for Nord-Norge. Landsdelen vil neppe oppleve maken. Hjertelig til lykke med dagen, Arthur Arntzen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Advokatforeningen i Norge advarer mot å legge ned det juridiske fakultetet i Tromsø.

4
328

Hurtigrutens forhandlinger med Tromsø Havn har havarert. Nå vil ikke Hurtigruten benytte seg av Tromsø Havn sine tjenester, inkludert den splitter nye passasjerterminalen som er under bygging.

4
288