Fraværsreglene er derfor et viktig verktøy for lærerne i kampen for økt gjennomføring i videregående opplæring.

Å stille krav er å bry seg. Vi gjør elevene i videregående skole en stor bjørnetjeneste dersom vi ikke stiller tydelige krav til oppmøte. Det vil ikke bidra til å forberede ungdom til et arbeidsliv der ubegrunnet fravær ikke er akseptabelt. Jeg har lest eksempler nå etter skolestart hvor de nye fraværsreglene omtales feil og fremstilles som strengere og mindre fleksible enn de faktisk er. For hvordan er egentlig fraværsgrensen på 10 %?

Skoleåret har 190 skoledager, slik at 10 % fravær tilsvarer 19 skoledager. Det er ikke krav til dokumentasjon før man har passert denne grensen for det enkelte fag. Færrest timer har eksempelvis gym og geografi, begge med 56 klokketimer i året. Omgjort til skoletimer på 45 minutter må man altså droppe 8 undervisningstimer før man trenger fremskaffe dokumentasjon for fraværet. Selv med totimersøkter må man være borte 4 uker på samme tidspunkt hver uke før det kreves dokumentasjon. For norskfaget med 140 årstimer tilsvarer det hele 19 undervisningstimer. Med en fraværsgrense på 10 % tas det dermed høyde for at elever med for eksempel forkjølelse eller annet kortvarig sykefravær kan være borte uten at det er nødvendig med sykemelding. Det er derfor ingen grunn til at elevene skal måtte gå til lege oftere enn andre i samfunnet. Dokumenteres gyldig fravær, så regnes ikke disse timene med og nå som tidligere føres ikke gyldig fravær på vitnemålet. I særlig tilfeller hvor fraværsgrensen slår urimelig ut grunnet spesielle personlige omstendigheter, kan rektor etter anbefaling fra faglærer gjøre unntak opp til 15 % udokumentert fravær.

Når vi i vår nordlige landsdel har høyt frafall sammenlignet med landssnittet må vi strekke oss lengre i økt nærvær for våre elever. Oppmøte er nemlig en viktig verdi i seg selv. Det handler om respekt for skolen, lærere og medelever – og om forberedelser til voksenlivet. I tillegg er det helt sentralt for å kunne tilpasse opplæringen, realisere faglige mål og å skape et godt læringsmiljø. Det gir også mer tid for læreren til å følge opp elever med spesielle behov, og å oppdage viktige årsaker til at elever har fravær. Fraværsreglene er derfor et viktig verktøy for lærerne i kampen for økt gjennomføring i videregående opplæring.

Skolene har nå som før en klar plikt til å følge opp elever som av ulike grunner ikke møter til undervisning. En fraværsgrense skal selvsagt heller ikke gå ut over de som er syke. Særskilte regler gjelder også for elever som har kroniske sykdommer, slik at de slipper å dokumentere sykdommen i hvert enkelt tilfelle. I tillegg er det en rekke andre gyldige fraværsgrunner som tillits- og folkevalgt, deltakelse på nasjonale idrettsarrangement eller avtalt studiearbeid med faglærer for å nevne noe.

Dagens fraværsregler er derfor fleksible og rommer lokalt skjønn – og tar høyde for de elever som har utfordringer. Samtidig stilles det et minstemål av klare krav til nærvær i timene skal man få vurdering og karakter i et fag.  Det er ikke uten grunn Foreldreutvalget i grunnopplæringen (FUG), Utdanningsforbundet, Lektorlaget og næringslivet har støttet de nye fraværsreglene.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Først tenkte jeg å la dette ligge, det blir bare mer bråk av det. Men så fant jeg ut at ja, det SKAL bli bråk, jo mer bråk jo bedre!

0
46

Helse Nord må rette ryggen og ta et oppgjør med de som har enøyd fokus på seg selv, og gir blaffen i Nord-Norge.

5
303