Miljøpartiet De Grønne har forpliktet seg å hindre unødvendig urbanisering, altså fraflytting fra distriktene til storbyene. Dette er veldig viktig, ikke bare for distriktenes skyld, men også for å minske presset på storbyene, skriver MDGs Farid Shariati og Natalia A. Golis. Bildet viser bygda Ersfjord på Kvaløya utenfor Tromsø. Foto: Ole Åsheim

Grønn distriktspolitikk

De verdiene som Miljøpartiet De Grønne ønsker å dyrke frem i samfunnet, finnes ofte ute i distriktene.

Det er ingen tvil om at distriktene i Norge spiller en viktig rolle i norsk politikk og for videreutviklingen av landet. Stortingsvalget 2017 viste at det er et stort engasjement for spørsmål knyttet til stedsutvikling utenfor storbyregionene. Til og med den borgerlige blokken, ville påstå at sentraliserende tiltak i realiteten var tiltak som var godt ment for distriktene.

Som folkevalgte for Miljøpartiet De Grønne får vi ofte høre at vi kun er et parti for folk innenfor noen ringer i Oslo. Det faller på sin egen urimelighet, ettersom vi har flere hundre folkevalgte bosatt over hele landet. Folkevalgte som kjemper for kystfiskeren, for bonden og for gründeren, som jobber for å bidra til nye jobber og bærekraftig økonomisk vekst. Folkevalgte som har som mål ivareta og forvalte våre naturressurser, som ikke bare bidrar til å sikre fremtidige inntekter, men som samtidig også bidrar til økt livskvalitet. For oss alle nå, og i fremtiden.

Samtidig må vi som parti spørre oss selv om vi er dyktige nok på å vise frem den gode distriktspolitikken som er vedtatt i vårt partiprogram, og å synliggjøre at god miljøpolitikk er god distriktspolitikk?

Vi må nok innse at vi ikke vært gode nok på den nasjonale arenaen å kommunisere ut vår distriktspolitikk. En tilbakemelding som våre folkevalgte ute i distriktene ofte får høre er at våre løsninger for bygdene er mindre kjent enn vår storbypolitikk. Etter vårt skjønn burde lokallagenes stedstilpassede arbeidsprogram heller være mer kjent for lokalinnbyggere.

Kystfiske-politikk ble en viktig valgkampsak, men altfor ofte viste det seg at folk ikke kjente til at De Grønne ønsker å endre trålstigen med økte andel til kystflåten, etablere kommunale kvotebanker eller straffe trålere som ikke overholder sine leveringsforpliktelser. Hvor godt kjenner folk til at vi vil satse på landbruket ved å støtte små- og mellomstore bruk med økte bevillinger fra statsbudsjettet? At vi kompromissløst verner all m­atjord og at norske produsenter skal konkurrere på kvalitet, norske ressurser og etisk drift, fremfor billig mat og effektivitet?

For mange er det ukjent at det er helt sentralt i vår helsepolitikk at helsetjenestene skal behandle pasientene som mennesker istedenfor kunder – og at vi vil beholde lokale tjenester så nært behovet som mulig. Vi klarte ikke å vise at vi var det eneste partiet som la frem en alternativ Nasjonal Transportplan. I den hadde vi en storsatsing på vedlikehold av våre fylkesveier. Heller ikke at vi avsatte 1 milliard ekstra kroner til høyere utdanning i vårt alternative statsbudsjett.

Alle disse tiltak er god distriktspolitikk!

Den grønne omstillingen som vi ofte prater om som vårt solidariske, politiske prosjekt, er helt avhengig av at hele landet omstilles simultant. Denne forståelsen er forankret i vårt arbeidsprogram som vi har vedtatt og gått på valg på. Vi må ha en grunnleggende forståelse at det grønne skiftet ikke vil la seg realisere dersom store deler av landet overses.

Norske kommuner innvirker på minst en tredjedel av norske klimagassutslipp.

Det er for eksempel blant de mindre kommunene som vi ofte ser press på matjord og utmark. Det er også i distriktene klimaendringene vises mest, som for eksempel i Finnmark fylke som blir mest berørt i norske sammenheng. Ikke minst har De Grønne forpliktet seg å hindre unødvendig urbanisering, altså fraflytting fra distriktene til storbyene. Dette er veldig viktig, ikke bare for distriktenes skyld, men også for å minske presset på storbyene.

Distriktsfokuset er i tillegg et verdivalg. De verdiene som Miljøpartiet De Grønne ønsker å dyrke frem i samfunnet, finnes ofte ute i distriktene. Livskvalitet, mer fritid, friluftsliv og nærhet til natur, nøkternhet, tilgang til naturressurser, trygge oppvekstvilkår og reint miljø er ord og begreper som assosieres med livet utenfor storbyene. Dette er selve kjernen i vår politikk og derfor legger vi stor vekt på disse verdier i vår retorikk – det er vår viktigste sak!

For et grønt parti som De Grønne, vil det være svært uheldig dersom diskursen om distriktspolitikk kun skal handle om strategier og oppslutning. Det vil ta bort fokuset fra det bærekraftige perspektivet på distriktspolitikken.

Vi må ut fra et grønt perspektiv se positivt på tiltak som ikke bare gjør det mulig for innbyggerne i distriktene å bli boende, men som også får til folk fra byene til å flytte til distriktene for å dyrke de verdiene som vi verdsetter så høyt.

Derfor må vi også identifisere hvorfor distriktene opplever fraflytting.

Mennesker som flytter fra Hardanger gjør det ikke fordi hen plutselig våkner opp en dag og er blitt så innmari lei de fantastiske omgivelsene, eller fordi kvaliteten på maten som kan høstes rett fra hav og land er for dårlig eller kulturtilbudet er for svakt. Sannsynligvis vil det ikke heller bero på at hen er blitt så lei sine venner og nærmeste familie. I realiteten er det to hovedårsaker til den norske urbaniseringen: manglende og begrensede muligheter for arbeid og utdanningstilbud.

Istedenfor å diskutere distriktstiltak, la oss heller diskutere ruraliseringstiltak – som vil bidra til at folk i distriktene kan ha mangfoldige liv og arbeidsmuligheter. De Grønne vil satse på kompetansearbeidsplasser og yrkesfaglige utdanninger- og vi må alltid huske at det er som oftest to stykker som skal ha jobb i et parforhold. Innbyggerne i Sunnfjord har ikke nødvendigvis mindre ambisjoner om å videreutdanne seg, og det vil være naturlig å tro at de vil ønske å ta i bruk sin kompetanse i egen region etter endt utdanning. Da må vi plassere nye statlige arbeidsplasser utenfor hovedstaden, for å stimulere til regionalutvikling og helt nødvendig rekruttering. Et omfattende omstilling i prosessindustrien, som ofte ligger i distriktene, vil også sikre arbeidsplasser og sårt tiltrengt lokal kompetanse for å løse de utfordringene vi står ovenfor som et land.

Vi er to folkevalgte som representerer ulike landsdeler med erfaring av å omsette våre grønne visjoner til konkret regional- og lokalpolitikk. Samtidig er vårt brennende engasjement for verdiene av å leve i distriktet representativt for mange flere innbyggere i alle norske fylker. Vi ønsker at våre barn skal kunne komme tilbake til bygda, til lærlingeplasser, et nyskapende næringsliv, et rikt kulturtilbud og de nære tjenestene som fastlege og beredskap. Et lokalsamfunn der vi ser bryr oss om hverandre.

Det er god, grønn, lokalpolitikk. Uansett hvor man bor. For der vi bor, det er sentrum.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse