NHO mener Norge bør kartlegge og utvinne mer av våre mineralressurser.

Det kan virke paradoksalt – men overgangen til en grønnere og mer klimavennlig verden tar oss bokstavelig talt inn i en ny steinalder. Så godt som alt vi omgir oss med inneholder metaller og mineraler. For eksempel inneholder nær sagt alle smarttelefoner i verden et stykke Finnmark - super-ren kvarts fra Elkem i Tana

Mye kan resirkuleres, men befolkningsvekst og velstandsutvikling medfører at vi fortsatt må hente mesteparten av råstoffene fra berg og løsmasser.

Det grønne skiftet forutsetter en nærmest eksponentiell vekst i bruk av mange mineraler. Solceller, vindmøller, elbiler, smarttelefoner, batterier og strømledninger - alt krever mineraler. En moderne solcelle inneholder mineraler fra 16 forskjellige gruver. For å bygge en vindmølle kreves store mengder aluminium, kobolt, kobber, jern og spesialmetaller. En elbil inneholder tre ganger så mye kobber som en vanlig bensinbil. Og overgang fra kullkraft til solkraft øker bruken av kobber fra 2 til 5 kilo per kilowatt. I Nord-Norge har vi rike kobberforekomster, hvor framtidige muligheter er både i Sulitjelma og i Repparfjord i Kvalsund, der Nussir AS ønsker å starte gruvedrift.

Nord-Norge har forekomster av grønne mineraler som kobber, jern, grafitt, olivin og høyren kvarts. Grafitt har unike egenskaper som er viktig for det grønne skiftet – blant annet til produksjon av litium-ion-batterier. Skaland grafittgruve på Senja er den viktigste produsenten av høykvalitets naturlig grafitt i Europa. Norsk mineralnæring er fremst i verden både på miljømessig fotavtrykk og helse-, miljø og sikkerhet. Vi benytter fornybar energi i produksjonen til forskjell fra de fleste land i verden. Mangfold av ressurser og tilgang på fornybar energi er norsk mineralindustris viktigste naturgitte fortrinn.

NGU har i forbindelse med NHOs årskonferanse for 2017 beregnet at kjente og undersøkte metallressurser i Norge har en verdi på rundt 1400 milliarder kroner. I tillegg kommer industrimineraler, pukk og grus, kull og naturstein, som er beregnet til anslagsvis 1100 milliarder kroner. Totalt utgjør dette mineralressurser for 2500 milliarder kroner. Selv om tallene er basert på anslag og avhenger av markedsutvikling, gir de et visst bilde av verdiskapingsmuligheter i et 100-års perspektiv. For råstoffverdi på 2500 milliarder vil bearbeidingsverdi ligge rundt 8000 milliarder kroner. Bare i Nordland er dette anslaget på 1000 milliarder kroner.

NHO mener Norge bør kartlegge og utvinne mer av våre mineralressurser. Mineraler er nødvendig for det grønne skiftet, og bra for norsk verdiskaping og arbeidsplasser. Mineralressursene på norsk territorium må kartlegges med høyoppløselige data. Myndighetene må styrke forvaltningsorganene og få fortgang i saksbehandlingen av mineralprosjekter.

NHO forventer en positiv innstilling til verdiskapingspotensialet i mineralnæringen. Det er for eksempel nå mer enn 12 år siden det ble igangsatt nye prosjekt i Nordland og det må derfor i konkrete prosjekter foretas en helhetlig samfunnsmessig avveining mellom lokale miljøkonsekvenser og verdiskaping og arbeidsplasser. Noen steder må vi leve med deponering av overskuddsmasser, også i sjøen, der hvor det vurderes som den beste løsningen.

Mineralene som trengs til det grønne skiftet er ujevnt fordelt, og kontrollert av nasjonale og private monopoler. Storparten av verdens mineralutvinning foregår i Afrika og Asia – under helt andre forhold enn vi er vant til i Norge.  Europa produserer i dag kun 2-3 prosent av verdens mineraler, men bruker 20 prosent av dem. Her ligger det muligheter for Norge, som har betydelige mineralressurser som kan bidra til Europas ressurstilgang.

Visste du at:

  • En mobiltelefon inneholder opptil 40 ulike metaller
  • Kina har produksjonsmonopol på mange sjeldne jordartsmetaller som trengs i batterier, motorer vindturbiner, skjermer og LED-lys, og utnytter monopolet til politiske formål
  • Norge har en meget stor forekomst av et sjeldent jordartsmetall i Telemark
  • Titan er sterkere enn stål, men 42 prosent lettere – og brukes derfor i flyskrog. Titan tolereres av kroppen, og brukes i proteser.
  • Titanoksid er et ikke-giftig pigment som gjør maling og matvarer hvite, og finnes i softis, solkrem og tannkrem. Norge har svært store ressurser av titan.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Hurtigruten elsker Tromsø og Nord-Norge. Og vi forstår hvordan samfunnsoppdraget vårt forplikter. Derfor er det så frustrerende å kjempe en utmattende kamp mot Tromsø havn.

5
298

Ekaterina Sharova retter kritikk mot Arctic Arts Summit i Harstad, der hun mener de nordlige delene av Russland ble usynliggjort.

0
47