PÅ VEI MOT REGJERINGKRISE?: Finansminister Siv Jensen (Frp) på vei fra Finansdepartementet til Stortinget torsdag. Jensen legger frem regjeringens forslag til statsbudsjettet 2017 for Stortinget klokken 10. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

Det grønne skiftet sett fra Tana

Det grønne skiftet ser annerledes ut fra Tana enn fra Grünerløkka.

Rabalderet rundt det grønne skiftet kan føre til regjeringskrise i høst. Da statsbudsjettet ble lagt frem torsdag, kom det til syne en avgrunn mellom regjeringen og støttepartiet Venstre, som vil ha langt hardere klima-tiltak, ikke minst rettet mot de som kjører bil. Utslippene må ned og forurenser må betale regningen. Men økningen i bilavgiftene og drivstoffprisene er et politisk giftbeger for finansminister Siv Jensen og Frp, og de harde frontene bærer bud om politisk drama de neste ukene.

Det er selvsagt slik at Norge er forpliktet av internasjonale klimaavtaler. Som et oljeproduserende land har Norge et særskilt ansvar for å oppfylle forpliktelsene fra Paris-avtalen. Men hele diskusjonen rundt klimapolitikken og statsbudsjettet fremstår nå som en sneversynt hovedstadsdiskusjon. Ordskiftet har en regi som tyder på at hele Norge er bosatte innenfor aksen mellom Lillestrøm og Drammen. I de Oslo-baserte mediene finnes det ingen perspektiver om hvordan dette ser ut fra Tana, Nordreisa eller Saltdal. Det er de grønne politikerne og miljøbevegelsen som dominerer og konkurrerer om oppmerksomheten, med et sterkt ønske om å være aller flinkest i miljøklassen. Og de later til å tro at alle mennesker i hele Norge enten kan kjøre el-bil eller sykle til og fra jobben. De fleste ofrer verken norsk geografi eller et spredt bosettingsmønster en eneste tanke.

Det er det samme syndromet som kom til uttrykk da flyseteavgiften ble innført og gjorde det dyrere og vanskeligere for nordlendingene å fly med Widerøe på kortbanenettet.

Kanskje argumentasjonen hadde vært annerledes om man hadde hevet blikket og sett utover landet. For mange som bor utenfor de store byene er det ren ønsketenkning å kunne sykle til og fra jobb. Og for arbeidstakere i distriktene er heller ikke elbiler et alternativ på grunn av mangel på rekkevidde. I tillegg er det på ingen måte slik at de fleste nordmenn kan bytte ut bilen med buss eller tog til jobben. Til tross for dette er diskusjonen rundt satsing på jernbane i Norge i hovedsak avgrenset til det sentrale østlandsområdet.

Derfor er det slik at økte utgifter på bilbruk må kompenseres for folk i distriktene. Det er imidlertid få tegn til at finnes reell økonomisk vilje til dette. Hvis miljøbevegelsen og Venstre får drive sin vilje gjennom, uten statlige tiltak og intensiver som kan balansere, vil det føre til en formidabel økonomisk tilleggsbelastning for både privatpersoner og næringslivsaktører i utkantene.

Et alternativ er selvfølgelig at vi alle flytter til Oslo for å redde verden, men det er jo ingen bærekraftig strategi. Klimapolitikken må utformes slik at den sees i sammenheng med øvrige samfunnshensyn. Hvis ikke, vil et grønt skifte bidra til ytterligere sentralisering og færre arbeidsplasser utenfor byene. Og i et lengre perspektiv også føre til avvikling av bosettingen i deler av Norge.

 

 

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse