Den situasjonen sauebonde Anders Boltås er i, er selvsagt uholdbar for ham – og mange andre bønder. Men det burde også være uholdbart for enhver som bryr seg det minste om selvforsyning, mat-etikk og matvaresituasjonen globalt. Foto: Ola Solvang

Grotesk matpolitikk

Skal vi så kaste bort denne type naturgitte forutsetninger, der vi utnytter utmarksressurser og får igjen kulturlandskap som gleder både reiselivsnæringa og turgåere, skaper arbeidsplasser og bosetting?

I Nordlys leser vi om sauebonde Anders Boltås fra Nordreisa som finner det langt rimeligere å bruke sauekjøttet til reveåte og hundefôr enn å sende sauene som slaktedyr til Nortura. Der får han fire kroner kiloet, noe som betyr at en sau med slaktevekt på 40 kilo gir 160 kroner i kassa.

Til sammenligning kan han ta kjøttet og bruke som det som reveåte og tjene 600 kroner mer om han skyter et par rever, eller bruke det som hundefôr. «Jeg får ikke tak i vanlig hundefôr for fire kroner kiloet», sier Boltås til Nordlys.

Nortura skylder på overproduksjon, økt miljøfokus, matkjedene og politikerne. De kunne i samme slengen tatt med oss forbrukere, som til dels har svært liten forståelse for at mat koster å produsere.

Frem til 2015 var det underskudd på kjøtt av sau og lam og man stimulerte til økt produksjon. Det har ifølge kommunikasjonssjef Åse Kringlebotn i Nortura ført til at de har vært nødt til å legge store mengder kjøtt på fryselager.

Regjeringas politikk har ikke akkurat hjulpet. De har fjernet restriksjoner og overlater til markedet å rydde opp.

Men dyrehold og matproduksjon er da ikke såpekokeri. Det handler om dyr, det handler om avl og det at husdyrhold tar år å bygge opp, ikke noe du kan snu på et år eller to fordi markedet vender seg mot deg. Det handler dessuten bokstavelig talt om å stikke fingeren i jorda og se hvor vi er.

Vi snakker om arktisk landbruk. I et område på kloden der korte, og til dels kalde, somre begrenser hva vi kan drive med. Men som til gjengjeld passer godt til noen typer landbruk. Vårt eget fylke, Troms, egner seg for eksempel spesielt godt for beitebasert husdyrproduksjon.

Skal vi så kaste bort denne type naturgitte forutsetninger, der vi utnytter utmarksressurser og får igjen kulturlandskap som gleder både reiselivsnæringa og turgåere, skaper arbeidsplasser og bosetting? Der vi gjennom sau og lam får kortreist kjøtt fra frittgående dyr (som jo er blitt svært så populært).

Kringlebotn peker helt riktig på mange av de hindringer dagens kjøttprodusenter møter.

Fra flere hold kommer det f.eks. advarsler om at vi må begrense inntaket av rødt kjøtt. Det er klimafiendtlig. Unyanserte advarsler, spør du meg. For hvordan man kan sammenligne beitedyr i Nord-Norge med til dels kraftfôrspekket storfe, som til alt overmål for en del importeres langveisfra.

Mens den nordnorske sauen beiter i utmarka, suser biler forbi langs veiene og fly tar av og lander, noen ganger i kø. Hvem står for de verste klimagassutslippene? Men vi trenger jo bilen, og flyet med, så vi sørger for avlat ved å droppe kjøtt en gang i uka, hvis vi da ikke helt slutter å spise det.

Det røde kjøttet skal dessuten være helsefarlig. Kanskje man også her kunne være litt mer nyansert. Vi pøser i oss kilovis med sukkerholdige godter og junk food fra gatekjøkken, samt litervis med alkohol, for å nevne noe. Hva er farligst?

Og matvarekjedene. Tre kjeder, Norgesgruppen, Rema 1000 og Coop, som har 96 prosent av dagligvaremarkedet i Norge. De har makt til å ta inn varer, eller avvise. For eksempel bestemme at de kjøper inn lam, men ikke sau, og hvis de skal kjøpe sau, skal det skje til en upris. (Jeg hører protestestene om hva forbrukerne vil ha, men vet at mye handler om produktutvikling og markedsføring.)

Her nord vil de fleste huske Rema 1000s nei til Mack-øl. En massiv aksjon fra forbrukerne, tvang Rema 1000 til å snu. Harald Bredrup og Mack hadde en sterk merkevare bak seg, og by og land med seg. Men det er som kjent grisgrendt på landsbygda. Og hvem bryr seg nå om en eller annen bonde som heller burde legge ned, vi får jo likevel beskjed om å droppe å spise dette kjøttet.

Politikerne har snakket i årevis om hvordan de skal få bukt med kjedemakten, uten at vi har sett noe resultat. Til tross for at Ola Flaten, forsker ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, for noen år siden påviste at prisene på norske bønders varer i flere tiår har gått kraftig ned, uten at forbrukerne har merket noe til det. Forbrukerne får ikke billigere mat, men matvarekjedene blir sittende igjen med fortjenesten, var hans budskap. Han knyttet det opp mot maktkonsentrasjonen i norsk dagligvarehandel.

Han møtte selvsagt motbør. Men Aftenposten har sett på årsrapportene til de store kjedene og kan konstatere at det de kaller matbaronene, sitter årlig igjen med 11–15 kroner for hver hundrelapp de har investert. Pene tall om du sammenligner det med gevinsten fra aksjefond eller rente på sparekontoer.

Den situasjonen Boltås er i, er selvsagt uholdbar for ham – og mange andre bønder. Men det burde også være uholdbart for enhver som bryr seg det minste om selvforsyning, mat-etikk og matvaresituasjonen globalt.

Vi bor som kjent i en globalisert verden, noe vi ikke minst har fått ta innover oss de senere år med økt innvandring. Ifølge FN er 795 millioner mennesker, eller om lag 13 prosent av verdens befolkning, rammet av sult. Hvert år dør nærmere tre millioner barn under fem år som følge av sult eller sult-relaterte årsaker. Nesten to milliarder mennesker opplever i perioder manglende matsikkerhet. 

Dette vet de som vil vite, om de ikke nødvendigvis kjenner alle tallene. Det bør vår regjering ta innover seg i større grad enn de gjør. Vi har simpelthen ikke råd til å sløse med våre matvareressurser, marked eller ikke marked.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer