Det er så få å snakke med, så få som gidder å lide seg gjennom min leten etter de rette ord, flyten! Det er så mye enklere å bruke norsk.

En av de største utfordringene for politikerne er hvordan vi skal forbedre språksituasjonen for de samiske språkene. Reduksjon i antall språkbrukere, færre 1. språks elever og flere som ”faller fra” allerede på ungdomskolen er noen av utfordringene. Men vi kan ikke bare legge problemstillinga over på barn og unge. De må også ha et språkmiljø der de hører, leser, skriver og snakker samisk. Det må også voksne som skal bruke samisk – enten de må lære det seg fra grunnen av eller om de kan noe fra før.

Jeg er en av de som kan noe samisk. Mine foreldre, født på slutten av 1920-tallet, snakket samisk seg i mellom som sitt ”hemmelige” språk. De brukte det sammen med sine samiske venner og familie, men det ble aldri lært videre til oss barna. Sammen med mindreverdighetsfølelsen mange samer hadde, var det ledende pedagogiske prinsippet at barn/elever tok skade av å lære mer enn ett språk. Og hvem vil vel skade sine barn, eller hindre de i å bli gode i andre fag på skolen? Som voksen, og inngifta i en samiskspråklig familie, ønsket jeg at mine barn skulle få lære språket helt fra fødselen av. Som tenkt så gjort. Min mann snakket samisk med de og jeg snakket norsk. For å gjøre en lang historie kort – det er fortsatt slik.

Med dette som bakteppe, kan jeg se at det ikke er skolen alene som kan sørge for innlæring av samisk. Det mangler nemlig å høre samisk i det daglige utenom familien. Det er ikke lett å lese bøker på samisk, fordi det er få bøker for nybegynnere. Det muntlige språket høres lite i min kommune, radiosendinger er ikke like interessante lengre. Som norsktalende samepolitiker slipper jeg sjelden på, og det må jeg selv ta ansvar for. Det er så få å snakke med, så få som gidder å lide seg gjennom min leten etter de rette ord, flyten! Det er så mye enklere å bruke norsk.

Men det er slett ikke helsvart! I en alder av 45, startet jeg på samiskkurs i regi av Sámi Allaskuvla/Samisk høgskole. Lokal arrangør var Isak Saba Guovddaš i Varangerbotn. Dette kurset var praktisk rettet, og var et halvtidsstudium. Jeg fullførte kurset, og fikk mine 30 studiepoeng! Det skal dog sies at hjernen er ikke like mottakelig for språkinnlæring når man er 45, som den var mottakelig for å lære seg alt av sangtekster da den var 14!

Så kommer hverdagen, jeg snakker norsk men klarer å lese artikler, høre på radio, lytte til og forstå, skrive noen statusoppdateringer på facebook, bidra i Sámás muinna! Jeg møter samer fra russisk og finsk side, og MÅ snakke samisk. Det går helt fint! Når jeg er på Sametinget, leser jeg en del av sakspapirene på samisk først, jeg holder mitt innlegg på samisk og drister meg til en og annen replikk. Jeg skriver mine innlegg på samisk – må gjerne begynne uka før og må be noen av kollegaene om hjelp for å få den flyten som mangler. Sånn går dagene, før jeg oppdager at jeg hører mindre på NRK Sapmi, Ávvir blir liggende uåpnet på nettbrettet. Jeg leser ikke de bøkene jeg planla, de på samisk. Og ordene sklir sakte men sikkert bort.

Heldigvis har Sametingsrådet lagt frem en sak om at vi – sametingsrepresentantene og Sametinget - skal være veivisere! For å støtte opp om hjertespråket, skal vi som trenger det nå få hjelp fra Sametingets beste språkmedarbeidere til å skrive innleggene våre! Vi skal til og med få lengre taletid når vi snakker samisk! Jeg tror nok jeg hadde fått sagt det viktigste uten ekstra taletid, men det ble nå vedtatt.

Å få språkhjelp til å kunne skrive samisk vil definitivt gjøre det lettere for meg å holde flere innlegg på samisk. Det startet med Davvin I i Kirkenes, Davvin II, Isak Saba Guovddaš. Det er språksentrene som kan gi denne hjelpen i sitt nærområde. Derfor har jeg foreslått språksentre med nasjonalt ansvar for ulike samiske språk, flere språksentre, 2 og 3-språklige senter – hva som helst som bidrar til at flere tar språket tilbake.

 Jeg gir uansett aldri opp!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Vårt samfunn er i stadig utvikling.

0
0

I anledning årets stortingsvalgkamp, så har den såkalte verdidebatten blitt viet ekstra oppmerksomhet. For «verdipartiet» KrF er selvsagt det en gylden anledning til å få fram budskapet om de «kristne verdier».

4
97