Det er bare å innse realitetene og sette en strek midt i Tysfjorden.

Det er på tide å legge debatten om et felles nordnorsk fylke i stabilt sideleie. På vent. Eventuelt i skuffen.

Så lenge kjemien mellom Bodø og Tromsø er omtrent like god som den mellom samarbeidspartnerne Venstre og Fremskrittspartiet, er det lite fruktbart å gå videre.

Begge byene vil være «nummer 1» i Nord-Norge, og begge byene vil ikke gi ei flis til den andre. Dog, men det skyldes nok at jeg bor i Bodø og følgelig er indoktrinert, føles det at Bodø er hakket mer fleksibel enn gribbene i Nordens Paris.

Det eneste de to byene virker å være enige om er at større og sterkere regioner er en god løsning i nord. Det er bare at de selv vil vokse på bekostning av den andre.

Tromsø vil ha litt av de nordre deler av Nordland, mens Nordland kontrer med at de vil ha de sørlige deler av Troms.

Dagens kommune- og fylkesgrenser er fra en annen kommunikasjonsmessig tid, så begge ting har jo noe for seg.

Hadde det ikke vært for Narvik som slett ikke vil ha mer enn strengt tatt nødvendig å gjøre med fylkeshovedstad Bodø. Fra fjordbyen har det kommet forslag til løsning på konflikten, men alt bunner selvfølgelig i en egeninteresse om at de vil ha en mulig ny fylkesadministrasjon plassert hos seg selv. Akkurat slik storebrødrene i Bodø og Tromsø vil.

Større er ikke evnen – og viljen – til å tenke stort i nord slik statsråd Jan Tore Sanner ønsker at det skal tenkes. Sanner burde for så vidt også antydet hva han vil at de nye og større regionene skal få av oppgaver.

Narvik er på alle vis tapt for Bodø og Nordland. Høgskolen deres har blitt et underbruk av universitetet i Tromsø, ved sykdom søker de seg mer og mer nordover, og den nye Hålogalandsbrua styrker forbindelsen til Harstad og Sør-Troms.

Det er bare å innse realitetene og sette en strek midt i Tysfjorden. Alt nord for Tysfjorden blir en del av det nye arktiske fylket. Alt på sørsiden blir en del av det nye midtnorske fylket med Trondheim som hovedstad – og med Bodø som en solid nummer to i regionen.

Med knallharde trønderske realpolitikere i ryggen skal du ikke se bort fra at Bodø vokser seg mye sterkere over tid.

Faktisk er det vel i Trondheim håpet til Bodø ligger (om du da ser bort fra en elendighet av en siste serierunde i årets Tippeliga). For heller ikke helgelendingene er noe særlig glade i fylkeshovedstaden sin.

Jo lenger sør for Saltfjellet du kommer, jo oftere ser de mot Trondheim.

Region Midt-Norge er ikke den beste løsningen. Ikke minst på tanke på min nordnorske identitet, tilhørighet og alt som hører med.

Det beste hadde vært et felles Nord-Norge. Nummer to, Nord-Norge minus alt sør for Saltfjellet, men i begge alternativene dukker Bodø, Tromsø og Narvik opp. Da er det bare å gi opp de planene.

Trønderne har visst at de kan politisk taktikkeri på nasjonalt plan. Det kan Bodø og Nordland tjene på om vi spiller kortene våre rett.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Det er vel et tegn på at man eldes, - det at man ser seg tilbake og sammenlikner ”før og nå.” Jeg har lenge hatt meninger om innvandring og integrering, - og det var ikke alltid like greit. De siste 3 til 4 årene har det imidlertid skjedd en endring.

0
15