HÆREN: Utvalget som nå utreder landmaktens fremtid har presentert noen foreløpige konklusjoner. Men ting kan tyde på at det kan bli flere høyteknologiske våpensystemer og færre av disse på bildet i fremtidens hær og heimevern. Foto: Ole-Sverre Haugli/Forsvaret

Hæren ut med badevannet?

Hva slags trussel-/konfliktscenarioer er det den fremtidige landmakten skal forsvare oss mot?

I praksis ser dette ut som et scenario der høyteknologiske våpensystemer prioriteres på bekostning av antall soldater.

Den vanskelige forsvarsdebatten i Norge nå handler om landmakten – Hæren og Heimevernet. Det skapte mye uro og høylytt støy da regjeringen presenterte sin Langtidsplan for Forsvaret (LTP) sist høst, og det viste seg at landmaktens rolle i en forsterket, fremtidig  forsvarsstruktur ble skjøvet inn i fremtiden og gjort til gjenstand for en egen utredning. 

Dermed ble alle anskaffelser av nytt materiell til Hæren satt på vent, noe som vekket sterke reaksjoner. De mest innbitte motstanderne mener denne finten fra forsvarsministeren skal legge til rette for en styrt avvikling av Hæren slik vi har kjent den i mange tiår, med hærstyrker organisert i en mekanisert brigadestruktur.

Debatten om Hæren hadde pågått lenge før LTP-en ble presentert. Generalene føyk i tottene på hverandre i full offentlighet og demonstrerte at Forsvaret var langt bedre på innsyn og åpenhet enn på rask mobilisering og reaksjonsevne.

Den «konservative» fløyen argumenterte med at ingen krig er vunnet uten tilstrekkelig med «støvler på bakken», mens den «radikale» fløyen la mer vekt på moderne våpenteknologi og lettere og mer mobile kampstyrker. Hærens forsvarere har også med tyngde argumentert for å opprettholde brigadestrukturen som de fleste NATO-land har, og som derfor gjør det enklere å ta i mot og sømløst integrere alliert hjelp.

Ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har de «radikale» sin hjemmebase. Der har analysemiljøene lenge drevet en såkalt «terskelstudie» som søker løsninger der man oppgir det landbaserte territorialforsvaret til fordel for offensive våpentyper som nye kampfly, nye ubåter og nytt langtrekkende artilleri/missiler.

Landmaktens rolle i deres scenarier blir da operatører i mindre stridsenheter med stor mobilitet, som skal identifisere mål for ildgivning fra luft, sjø og land. Disse enhetene mener man også kan drive en viss grad av fri strid, en form for geriljakrigføring. 

Nå har utvalget som er ledet av brigader Aril Brandvik jobbet noen måneder og noen foreløpige konklusjoner er dratt. Disse presenteres nå på åpne møter rundt i landet, bl.a. på Bardufoss denne uka.

Utvalget har vurdert seks forskjellige landmakt-konsepter ut fra de utfordringene dagens Hær og Heimevern har; reaksjonsevne, kampkraft, mobilitet og utholdenhet. På flere av disse kriteriene svikter dagens landmakt fatalt.

Av de seks vurderte konseptene har utvalget funnet to av dem ubrukelige og allerede forkastet dem. Disse to kalles «Stans ved grensen» og «Sverm». Det siste er et utpreget geriljakonsept og det første forklarer seg selv. De fire som blir videreført heter «Sink og stans», «Nektelse», «Aktiv strid» og «Posisjonskonseptet». Det første konseptet av disse, «Sink og stans», er det eneste som innbefatter en mekanisert brigade.

Det kan muligens tyde på at brigadekonseptet har mindre sjanse til å bli med helt til finalen. Imidlertid etterlater beskrivelsen av «Nektelse» og «Aktiv strid» både en rekke spørsmål og en smule forvirring fordi det er vanskelig og se den kvalitative forskjellen mellom disse to. Begge har som hovedelementer langtrekkende våpensystemer og lettere, mobile kampstyrker. «Posisjonskonseptet» ser mer ut til å beskrive en situasjon der allierte styrker er kommet oss til unnsetning, men dette fremstår som uklart. 

Et viktig premiss for utredningen er at uansett hvilket konsept for Hæren og Heimevernet som måtte anbefales, skal det hensynta gitte økonomiske rammer. Da er det relativt åpenbart at det som ser ut som foretrukne konsepter, som krever tunge investeringer i nytt og avansert materiell, vil måtte kutte kostnadene på andre områder kraftig.

I praksis ser dette ut som et scenario der høyteknologiske våpensystemer prioriteres på bekostning av antall soldater. Den klassiske Hæren slik vi kjenner den vil da forsvinne ut med badevannet, og Heimevernets videre skjebne må nok også bli sterkt preget av behovet for å kutte kostnader.

Det som imidlertid er mest oppsiktsvekkende er likevel et spørsmål som overhodet ikke blir berørt i det som er kommunisert så langt fra utvalgsarbeidet: Hva slags trussel-/konfliktscenarioer er det den fremtidige landmakten skal forsvare oss mot?

Alle konseptene som omtales nå har nemlig det samme utgangspunktet; en klassisk militær invasjon fra øst, akkurat lik det scenarioet vi forholdt oss til under den kalde krigen. Her ser det vitterlig ut som om utvalget forbereder seg til den forrige krigen og ikke til de konflikter som kan oppstå i fremtiden.

Har ikke utvalget i det hele tatt diskutert hybride konfliktscenarioer, som etter manges mening er langt mer sannsynlig enn en klassisk invasjon og okkupasjon av norsk territorium? Dette fremstår som et mysterium.

Fremtidens landmakt og Forsvarets hele innretning blir avgjørende viktig i årene som kommer i en verden som endrer seg raskt og ofte helt uforutsigbart. Da er det overmåte viktig å sikre nasjonens og innbyggernes sikkerhet i en ustabil verden.

Mye må nok endres i Forsvaret, som i dag er en organisasjon som er langt bedre til å produsere Power Point-presentasjoner enn kampkraft og reaksjonsevne.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!