Å velge Trond Giske til nestleder i fylkespartiet i Trøndelag nå, er ikke bare politisk umusikalsk og uklokt, det er rett og slett en hån mot alle som varslet om opplevd seksuell trakassering fra den tidligere nestlederen i Ap. Foto: Arbeiderpartiet

Hån mot varslerne

Det minste man kan gjøre er å vise varslerne et snev av respekt. Folkelig sagt dreier det seg om å vise skamvett.

Hvor lenge varte «Metoo»?

For sterke krefter i Trondheim Arbeiderparti i omlag to måneder. Lenger tid gikk det ikke før de foreslo Trond Giske som kandidat til styret i Trøndelag Ap. Målet er å få Giske valgt som nestleder i fylkespartiet, fordi det vil gi ham en plass i Ap sitt landsstyre.

Inn i varme igjen altså.

Dette er ikke bare politisk umusikalsk og uklokt, det er rett og slett en hån mot alle som varslet om opplevd seksuell trakassering fra den tidligere nestlederen i Arbeiderpartiet. En av dem er tromsøkvinnen Sunniva Andreassen.  Hun var lokal AUF-leder da den tjue år eldre kulturministeren ved to anledninger prøvde å kysse og beføle henne, mot hennes vilje.

Det krevde mot å varsle om hendelsen, og det krevde enormt mye mot å forlate anonymiteten ved å stå fram med historien. Men det var viktig, for slik hun opplevde det, tok ikke Giske varslene tilstrekkelig på alvor.

Det kan han fremdeles ikke ha gjort, dersom han nå lar seg velge inn i Ap-styret i de sammenslåtte Trøndelagsfylkene. For ett er hva et bevisstløst arbeiderpartistyre i Norges tredje største by foretar seg, noe ganske annet er hva den avgåtte nestlederen i Ap mener han kan tillate seg.

Det er lett å skjønne motivasjonen til overivrige Giske-tilhengere i Trondheim Ap. Med Trond Giske som statsråd og nestleder i landets største parti, ga det både nærhet til sentralmakta – og derigjennom også makt og innflytelse til lokallag og fylkesparti. Med Giske ute av dansen svinner også håpet om en kommende statsminister fra Trøndelag. Det står mye på spill.

De meget tette nettverkene i Trondheim Ap er et kapittel for seg. Her er  for eksempel partilederen gift med gruppelederen i bystyret, og nære vennskap og tette forbindelser har gitt Adresseavisen mye å skrive om i årevis. De solide båndene er trolig en av årsakene til at dømmekraften svikter når man nå vil bringe Giske tilbake i landsstyret.

Partileder Jonas Gahr Støre har vært på banen i sakens anledning. Han liker selvfølgelig ikke situasjonen, det gjør ingen med det politiske gangsynet intakt.  Han oppfordrer trønderne til å la det gå noe tid før et nytt tillitsverv er aktuelt for noen som har brutt partiets retningslinjer.

Det øret hører imidlertid ikke lederen i valgkomiteen i Trondheim på. For der jobber de fritt og uavhengig, som det heter.

Det var en angrende synder som sto fram på Dagsrevyen like før jul og beklaget sin upassende oppførsel. Men selvransakelse kan som kjent gå forbløffende fort over. Det betyr likevel ikke at man er rehabilitert i andre folks øyne. Det krever mer, og tar som regel tid.

I dette tilfellet handler det om en av de største politiske skandalene her i landet på mange år. Om ukultur og  opplevde maktovergrep. Det minste man da kan gjøre er å vise varslerne et snev av respekt. Folkelig sagt dreier det seg om å vise skamvett. Det gjelder både forslagsstillere, valgkomite og Trond Giske selv. I tillegg kan det være klokt å tenke på hvem det er man skal tjene.

For den store taperen her vil ganske så sikkert til syvende og sist være Arbeiderpartiet. «Metoo» er nemlig ikke død ennå.

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse