HELSETOPPER I NORD: Fungerende styreleder Inger Lise Strøm i Helse Nord og administerende direktør Lars Vorland, her samlet under styremøte i Tromsø i forrige uke. Foto: Eskil Mehren/Nordlys

Har Helse Nord en fremtid?

Luftambulansekrisen viser at styret i Helse Nord mangler fullstendig kompetanse for den oppgave de er satt til å løse, mener professor Rolf Seljelid.

I løpet av våren har helseforetaket «Helse Nord RHF» (Regionalt HelseForetak) vært i offentlig fokus flere ganger, særlig pga detaljinngrep i den medisinske virksomheten ved Universitetssykehuset (se kronikk Nordlys 10.03.18 «Ledelse i kaldt klima»), og nu sist ved anbudsbehandlingen av nasjonal ambulansefly-tjeneste. Helikoptertjenesten ser ut til å kunne fortsette som før, i alt vesentlig utøvet av stiftelsen «Norsk Luftambulanse» og stiftelsens heleide datterselskap «Norsk Luftambulanse AS», Oslo og Stavanger.

Modellen er smart: Den tillater full kommersiell drift i datterselskapet, og nærmest total beskyttelse av overordnet styring i stiftelsen!

Ansvaret for den fly-operative tjenesten i hele Norge, og derved i vår region, ligger hos foretaket «Luftambulansetjenesten HF» (underordnet HelseForetak), eid av de fire regionale helseforetakene sammen. Selve tjenesten, altså flytransport av pasienter, har i mange år vært kjøpt hos firmaet «Lufttransport AS», Langnes flyplass, Tromsø. Lufttransports kontrakt med Luftambulansetjenesten HF går ut i juni neste år. Efter anbudsprosess er det bestemt at etter 1. juli 2019 skal firmaet Babcock Scandinavian Air Ambulance, Arlanda Stockholm overta. Babcocks fly skal operere fra 10 baser, i vår region fra Svalbard, Kirkenes, Alta, Tromsø, Bodø, Brønnøysund, som nu.

Det har vært mye uro omkring overgangen mellom nuværende og kommende flyoperatør – særlig fordi det ikke har vært klart om Tromsøbaserte Lufttransports utmerkede, lokalkjente flyvere står uten jobb fra 1.juli neste år. Flere har sagt opp og søkt arbeid andre steder, slik at flyene i det siste har stått ubemannet på flyplassene rundt omkring, og tjenesten har vært redusert på en uforsvarlig måte. For noen dager siden ble det kjent at samtlige piloter fra Lufttransport har fått tilbud om fast stilling hos Babcock. Hvis dette er riktig, at det ikke kom for sent, og hvis tilbudet er slik at den enkelte flyver og flyvernes organisasjon Norsk Flyverforbund kan akseptere betingelsene, vil det være et langt skritt i retning av å få denne livsviktige tjenesten på plass igjen.

Men det er mer. Det er 5 beslutningsledd mellom Staten som er sjef og flyet som letter med takknemlig pasient: Helsedepartementet Oslo, Helse Nord Bodø, Luftambulansen HF Bodø, Lufttransport Tromsø – fra neste juli Babcock Stockholm – og flyverne. Hvert av leddene har sine egne, mer eller mindre utmerkede faglige kvaliteter og erfaringer, hver sine bindinger og samarbeidsordninger, og hver sin egen forståelse av begrepet ansvar. Det blir for komplekst. Det legger opp til uklarheter og urent trav – som forbindelsene mellom nylig avgått styreleder i Helse Nord og Babcock. Hun er også direktør i Bedriftskompetanse AS – som hadde en rekrutteringsavtale med Babcock.

Det er ikke lett å forstå enkelthetene i vurderingsprosessen i en floke av en organisasjonsmodell som denne. Hvordan sikrer man seg at den riktige kompetansen fins på hvert plan? I Foretaksloven § 19 står f.eks: «Et Helseforetak RHF skal planlegge, organisere, styre og samordne virksomhetene i (RS: de underordnede) helseforetakene som eier».

Helse Nord RHF skal altså «planlegge, organisere, styre og samordne forskningen ved Universitetssykehuset. Jeg ser ikke at styret Helse Nord har slik kompetanse. La meg ta som eksempel ett fremstående medlem i prinsipp typisk for hele styret. Utdannelse: samfunnsfag, kurs i bedriftsledelse BI. Arbeidserfaring: lærer i videregående, markedskonsulent, direktør i eget management-firma. Null medisin. Styret har riktignok til hjelp et topptungt byråkrati med én forskningsdirektør og én forskningssjef. Den ene har overhode ingen kompetanse til å planlegge eller styre medisinsk forskning på dette nivå. Den andre har doktorgrad, svennestykket altså, men lite mer, og slett ikke kompetanse til å planlegge og styre forskningen til professorene ved UNN. Den ene bor i Bodø, den andre i Oslo. En av dem har deltidsstilling i Helse Sør-Øst. Begge er sjelden å se på UNN. Sjefen deres, Lars Vorland har kompetansen, men han har neppe tid. Han er direktør og skal styre hele organisasjonens drift, anbudene, økonomien, personale, budsjettet, osv osv.

Helse Nord RHF skal også – i følge loven «– planlegge, organisere, styre og samordne» den medisinske virksomheten ved alle sykehusene i regionen. Styret Helse Nord mangler fullstendig kompetanse for en slik oppgave.

Helse Nord RHF «skal dessuten planlegge, organisere, styre og samordne» flyambulansetjenesten i regionen. Kompetansen? Har de i nødvendig grad rådført seg med de som har førstelinjes erfaring med dette – eller har de bare sett på A4-arkene?

Styret Helse Nord velges av et såkalt «foretaksmøte» normalt i januar eller februar. I møtet deltar naturligvis ene-eieren, dvs. Staten, med én representant fra departementet, dessuten skal styreleder og direktør i Helse Nord være tilstede; Resten av styret kan være tilstede. Det står i Foretaksloven at når det gjelder Helseforetak skal Foretaksmøtet ledes av Foretakets styreleder, som altså får stor, eventuelt avgjørende innflytelse på hvem som skal sitte i styret i tillegg til vedkommende selv! Dette er ikke måten å skape en sterk kompetent ledelse av regionens helsevesen. Dette er oppskriften på reproduserende inkompetanse.

Legg ned eller reorganiser radikalt de regionale helseforetakene! Sørg for at det på hvert plan av organisasjonen sitter folk med reell kompetanse på vedkommende ledelsesnivå. Som det nu har vært, kan vi ikke fortsette å ha det. Dette er for viktig for folkehelsen i nord.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse