Er det virkelig nødvendig med en egen samarbeidsavtale mellom Alta kommune og Sametinget? undrer Per Tore Bech Nygård. Foto: Sametinget og Ola Solvang

Myten om de marginaliserte samene.

Denne uken skal formannskapet i Alta behandle rådmannens forslag til «Samarbeidsavtale med Sametinget». Det er i seg selv unikt, siden det er første gang at kommunen inngår en særavtale med en etnisk gruppering – hvilket også er en sjeldenhet i kommune-Norge.

Ettersom forslaget er laget, skulle man anta at en avtale er nødvendig for å ivareta interessene til samene i kommunen. Men er samene virkelig uten stemmer og innflytelse i kommunen?

I et demokratisk samfunn, som bl a utgjøres av kommunene, har alle myndige innbyggere muligheter for påvirkning gjennom valg – alt fra nominasjoner til valg til folkevalgte organer. Samer som gruppe har selvsagt de samme rettigheter som alle andre. Dette er basert på likeverdighet - uavhengig av bl a økonomisk status, yrke, rase eller etnisitet, hvilket er i tråd med FN’s konvensjon om menneskerettigheter. Men også umyndige, som bl a barn og unge, har krav på å bli hørt. Etter hvert har vi jo mange minoriteter/språkgrupper bosatt i kommunen som skal hensyntas i politiske beslutninger og i den kommunale forvaltning.

Hvor mange samer som definerer seg som samer/etterkommere av samer i kommunen finnes kun ett sted, nemlig manntallsregisteret over innmeldte til Sametingsvalget. Ved valget i fjor var det i Alta totalt ca 15000 personer som hadde stemmerett. Av disse var 1147 personer tilmeldt sametingets manntall, altså var kun ca 7,6 % av den voksne befolkning registrert som samer. Hvorfor skal det da avtalefestes at «stor del av befolkningen i Alta definerer seg som samer, sjøsamer eller har samiske forfedre.» når fakta tilsier noe annet?

Stor eller liten del; det viktige er å finne ut av om samene har innflytelse i Alta-samfunnet. Manntallsprotokollen er som kjent offentlig i f m valget. Hvis man går inn i den og ser nærmere på de enkeltpersonene som utgjør de manntalsførte, tar man ikke for hardt i når det kan fastslås at svært mange av dem neppe er blant de av innbyggerne som kommer dårlig ut når det gjelder økonomi, yrker og sosial status.

Ser vi på den reelle innflytelsen i kommunens folkevalgte organer blir bildet av «marginaliserte samer» enda mer påfallende. Kommunestyret teller 35 representanter, og disse faste representantene har registrerte samer 11 plasser – altså ca 31,5 %. Tilsvarende i formannskapet, som har 11 representanter, har 4 samer representasjon – altså ca 36,4%. Samene i kommunen har altså relativt sett en langt større innflytelse enn alle andre grupper i samfunnet. Demokratisk sett er en dette i og for seg greit nok og indikerer at denne gruppen utgjøres av mennesker som er resurssterke og absolutt i stand til å fremme sine syn på egen hånd. Kritikken går mot å etablere en unødvendig avtale som tydeligvis er ment å kompensere for samenes påståtte manglende påvirkningsmuligheter. Det blir derfor fullstendig uforståelig hvorfor Alta kommune trenger en samarbeidsavtale med Sametinget.

Avtaleutkastet favner bredt og skal i stor grad være styrende for hvordan Alta kommune skal brukes sin økonomi og ressurser for øvrig. Passusen «saker som angår samene og samiske forhold i Alta» viser det.

Sametinget er av Stortinget tildelt flere roller som styrende og bestemmende myndighet over kommunen. Det være seg innen arealforvaltning, kultur, næringsutøvelse, boligbygging, innsigelsesrett mm. Kvoteringsregler og forhandlingsrett (konsultasjonsordningen) med alle statlige organer kan også nevnes, og enda så er ikke listen over særordninger på Sametingets forvaltningsområde fullstendig. Regjeringen har dessuten et lovforslag på trappene som innebærer at alle kommunene nord for Hedmark skal måtte konsultere Sametinget i samiske spørsmål – og det vet vi vil måtte gjelde innenfor de fleste områder. For øvrig er det uforståelig hvorfor den allerede sterkt favoriserte og regulerte reindriftsnæringen skal inn i avtaleutkastet.

Kommunen har praksis med samarbeid både med organisasjoner, andre kommuner og forvaltningsnivåer. Dette bør selvsagt fortsette.
I dette tilfelle vil en generell avtale med en ikke likeverdig og dominerende part, som Sametinget er, innebære en kraftig innstramming av kommunens selvstyre. Det må ikke skje. Derfor håper jeg at politikerne i Alta legger avtalen bort for godt.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse