Det ser for meg ut til at retten til å ikke bli påtvunget et klesplagg og et middelaldersk kjønnsideal på skolen, bør veie sterkere enn den individuelle friheten til å være og kle seg annerledes. Ikke av prinsipielle grunner, men av praktiske grunner; fordi vi har krefter i dette samfunnet som ønsker å kontrollere jenters klesvalg og kropper, skriver Kine Bergheim. Foto: Colourbox

Jeg har tatt litt feil

Det kan virke som at folk med andre livssyn enn meg holder like sterkt fast i sine prinsipper, og identifiserer seg med dem, som om de var like godt fundert som mine ideer! Det er nesten slik at jeg begynner å lure på at det ikke er noen naturlov at denne fantastiske samfunnsordenen vil blomstre og spre seg som fritt ugress over hele kloden.

I følge Göteborgs-Posten har 27 av 50 skoler i tre svenske skolekretser sagt seg villige til å overvåke og tvinge småjenter til å ha på seg hijab i skoletida.

Nyheten sjokkerer og forarger, og får stor oppmerksomhet i sosiale medier. Jeg klarer ikke å spore opp mange, om noen, som synes at dette er greit eller ønskelig i skolene, verken i Norge eller i Sverige.

Samtidig er det en del av oss som ikke umiddelbart ser den ene, sjølsagte og uproblematiske løysinga på dette, altså å innføre et forbud, helst i går.

Forfatter og universitetslektor Espen Goffeng deler saken på sin Facebook-side, og benytter anledninga, faktisk mesteparten av innlegget, til å ta et knallhardt oppgjør med alle som har vært mot forbud mot hodeplagg i skolen.

Vi har skylda for at lærere nå vokter jenters hellige ufrihet i skolegården. Vi er «ideologisk blinde», «hårreisende blåøyde», og bør gå og skamme oss foran speilet.

 «Om dere foreløpig ikke med egne øyne har sett en voksende mengde barnehage- og barneskolebarn med hijab her i Oslo, så må dere gå mer ut av kontoret, og spise hvitvinslunsjen deres på andre steder enn Litteraturhuset. Og om du lar deg opprøre av språket mitt under en sånn nyhet, så foreslår jeg en prioriteringsendring,» skriver Goffeng.

Neida, men joda. Jeg synes det er påfallende hvordan problemet, hijabtvang i skolen, havner i bakgrunnen av en saftig utbrodering av den deilige følelsen av «hva var det jeg sa, idioter!». Og Goffeng er slett ikke den eneste som i det siste har proklamert med store ord at de sjøl lenge har advart mot negative trekk ved innvandring generelt og en for lite streng integreringspolitikk - og nå er det egentlig for seint å gjøre noe, det går ad undas og alle som ikke har sett dette før skylder resten en gedigen unnskyldning for sin fatale ignoranse og tafatthet.

Jeg er en av disse som har stått fast på en integreringspolitikk med minst mulig tvang, og jeg har tatt litt feil, jeg innrømmer det. Mitt optimistiske syn på innvandring og integrering har faktisk gjennomgått noen justeringer i løpet av de siste årene. Mi sterke tru på den universelle appellen av de dominerende verdiene i dette frie, åpne og sekulære samfunn, har blitt svekka.

Vi mennesker har mye til felles, og jeg tenkte at folk som kommer hit til Norge fra helt annerledes, stort sett mindre frie og liberale, kulturer, enten stort sett kom med et ønske om å nyte disse godene, eller ville bli overbevist etter hvert.

(Ja, jeg er helt klart en av de 58% av oss nordmenn som mener at «Folket vårt er ikke perfekt, men vår kultur er bedre enn andre,» slik det framkom av en undersøkelse fra Pew Research som ble offentligjort i forrige uke.)

For sjølsagt er likestilling og individuell frihet bedre enn undertrykkelse og tvang, ikke sant? Så om likt utstyrte, fra naturens side fornuftige mennesker ser det gode, liberale alternativet og får velge sjøl, uten tvang og paternalisme, så vil de jo ønske seg det samme som oss.

Men vi mennesker har mange fasetter, og i noen tilfeller viser likheten mellom oss seg også som standhaftig ulikhet. Det var pretensiøst sagt, men hør hva jeg mener. Å ville tviholde på sine nedarvede sannheter og skikker, også når de er skikkelig usaklige, er jo også menneskelig. Dessverre, må jeg si. Det kan virke som at folk med andre livssyn enn meg holder like sterkt fast i sine prinsipper, og identifiserer seg med dem, som om de var like godt fundert som mine ideer! Det er nesten slik at jeg begynner å lure på at det ikke er noen naturlov at denne fantastiske samfunnsordenen vil blomstre og spre seg som fritt ugress over hele kloden.

Når jeg leser at det blir flere nikabkledte kvinner å se (nei, det blir feil å si, vi ser jo faktisk ikke kvinnene) og flere unger i hijab, så må jeg jo innse at noen innvandrere slett ikke ønsker et særlig norsk liv for seg og sine. Verdiene av å se hvem man snakker med, tolerere å se kvinnekropper i offentlige rom og behandle jenter og gutter mest mulig likt, er og blir ikke innlysende, selv om de er så dominerende i vårt land.

Og sjøl om dette ikke gjelder alle innvandrere, alle muslimer, så er det uholdbart for de småjentene det gjelder, og der slike klesplagg er utbredt, har det konsekvenser for andre jenter og kvinner.

Så hva gjør vi med det, dere som har skjønt dette for leeeenge siden? Forbud, straff og landsforvisning?

For å gå tilbake til hijaben i barneskolen. Også her har jeg vært kritisk til et nasjonalt forbud. Barns påkledning er foreldrenes ansvar, og foreldre har rett til å oppdra ungene annerledes enn det flertallet i sin visdom anbefaler. Jeg tror ikke at jeg trenger å si unnskyld for at jeg mente at frihet ikke skal forsvares ved hjelp av tvang.

Det gir faktisk mening, spesielt i teorien.

Men etter å ha utsatt meg sjøl for uenigheter og motstridende virkelighetssyn, har jeg mer og mer fått forståelse av at vi i et mangfoldig demokrati sjelden har anledning til å gjøre enkle valg mellom 100% riktig og 100% galt, eller liberalt og illiberalt. Ganske ofte må vi velge mellom ufullkomne alternativer, også om man, som jeg, har en grundig gjennomtenkt og sammenhengende liberal ideologi å lene seg på.

Det ser for meg ut til at retten til å ikke bli påtvunget et klesplagg og et middelaldersk kjønnsideal på skolen, bør veie sterkere enn den individuelle friheten til å være og kle seg annerledes. Ikke av prinsipielle grunner, men av praktiske grunner; fordi vi har krefter i dette samfunnet som ønsker å kontrollere jenters klesvalg og kropper.

Miniskjørt og sminke er like seksualiserende og kjønnsspesifikke som hijab, og sjøl om skjønnhetstyranniet er allestedsnærværende fra tidlig barndom, er det ingen grunn til å tro at norske småjenter står i fare for å få med seg melding hjemmefra om at de er nødt til å passe på at neglelakken og flettene holder seg pene gjennom skoledagen.

Barnehijaben har en helt anna, konkret og målbevisst tilhengerskare i ryggen. 

Om konsekvensene er at strenge muslimske foreldre tar jentene ut av skolen og flytter fra landet, er det bedre eller verre for de jentene det gjelder? For resten samfunnet? Svaret på dette er heller ikke krystallklart for meg. Det skal på den ene sida mye til for at det blir like ufritt og utrygt for ei jente å vokse opp i Norge som i Iran, men samtidig så veit vi at utflytta minoriteter kan finne på å beholde sine gamle kulturelle skikker mer uforandra enn en eventuell utvikling som går sin gang i deres hjemland.

Det er for eksempel rapportert om flere tilfeller der asylsøkere kommer som barnebruder, fra land der dette ikke er normalt eller akseptert, og her vil for eksempel en opprettholdelse av slike «samliv» sende svært uheldige signaler.

Jeg har vel vært litt for naiv, men velger likevel fortsatt å være en idealistisk optimist, sjøl om jeg mener å ha justert kartet (ideologien) noe etter et utfordrende terreng. Realisme og pessimisme er da heller ikke det samme.

Denne generelle kjepphesten har dog holdt seg godt, så den beholder jeg inntil videre; Vi bør ikke tillate noe ut ifra religiøs begrunnelse som vi ellers ikke ville tillat, og ikke forby noe med religiøs begrunnelse som vi ellers ikke ville forbydd. Lovene våre, disse flertallets normer som skal håndheves av politiet og i siste instans straffes, må være konkrete, mulig å håndheve og gjelde likt for alle.  

Du må få gå i fred på gata med nikab eller halloween-maske uten å bli straffa for det, men du kan ikke kreve at andre skal samhandle med deg, ta deg på alvor og gi deg tillit, uten å kunne identifisere deg først. En bussjåfør, rektor og museumsvert bør ha full rett, og gjerne plikt, til å nekte maskerte mennesker adgang til fellesskapet.

Da jeg gikk på skolen, var det forbudt med hodeplagg inne. Dette sto i skolens regelverk, som hang på et innramma A4-ark på alle klasserommene. Lærerne begrunna det med at man blir irritable og ukonsentrerte av å ha varme hodeplagg på inne, og kapsen og lua kunne litt for fort snike seg nedover og skjerme for øyekontakt og god kommunikasjon i klasserommet.

Dette er saklige argumenter, og et konkret regelverk som godt kan gjelde likt, både for den rebelske kapsen og den dydige hijaben.

Så god dag til deg også, Espen Goffeng. Ja, tenk at du fikk så rett, så rett i dine dystre antakelser, men som den evige optimisten jeg er, vil jeg minne om at kampen om hijab i skolen, og mange andre, lignende saker, ikke er tapt og avgjort engang for alle. Vi kan enda ta tak i dette. Det kan enda gå bra med denne sivilisasjonen!

Jeg heter Kine, jeg drikker dessverre lite hvitvin til lunsj om dagen og skammer meg sjelden over mine tidligere standpunkt. Som oftest har jeg hatt ganske gode grunner til å mene det jeg har ment, og det er både helt greit og nødvendig for en bevisst samfunnsborger å gradvis utvikle sitt syn på verden.

Jeg skylder kanskje deg og andre saklige innvandringskritikere en takk for å løfte fram alvorlige og tabubelagte samfunnsproblem, men noen større unnskyldning kan du ikke vente deg med den tonen der. Tenk om vi voksne folk litt oftere kunne diskutert og fremma synspunktene våre som om vi faktisk prøver å overbevise og komme til enighet med hverandre. Kanskje hadde det ført til at det ble litt mindre skam å snu.

 

 

 

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse