Det som skaper eventuelle problemer i samfunnet er for eksempel store forskjeller mellom innbyggere, lite stimulanse i oppveksten, fremmedgjøring, lav sysselsetting, stigmatisering og sosial isolering.

Hvis Norge tidligere har hatt et problem med folk fra andre nasjoner som ønsket å påtvinge oss deres kultur, ideologi og livsstil, så har det vel i moderne tider vært i forhold til de tyske nazistene under krigen. Men i dagens Norge, der staten nyter av norsk suverenitet og fremmedmakter ikke kontrollerer Norge, frister det meg å påstå at Norge ikke har et ”innvandringsproblem” i det hele tatt.

Misforstå meg rett nå: innvandring, uavhengig om det er arbeidsinnvandring fra Sverige eller om det er asylsøkere fra Asia, kan være både en mulighet og en utfordring for det norske samfunnet. Men årsaken er ikke selve innvandringen eller personens nasjonalitet, uten det er den sosiale politikken som vi fører i landet. Det er måten vi ivaretar og omtaler hverandre som avgjører i hvilken grad vi som samfunnsborgere er i stand til å bidra til fellesskapet. Både kulturelt, innovativt og monetært. Suksessfaktorer ved innvandring er for eksempel å bli tatt imot med interesse og toleranse, raskt få brukt sitt fagspråk via relevant praksis, få muligheten til å komme i kontakt med lokalinnbyggere på uformelle sosiale arenaer og at ens egen historie ikke trenger å forkastes for å integreres. Det som skaper eventuelle problemer i samfunnet er for eksempel store forskjeller mellom innbyggere, lite stimulanse i oppveksten, fremmedgjøring, lav sysselsetting, stigmatisering og sosial isolering.

Innsatte med innvandrerbakgrunn i norske fengsler brukes ofte som et eksempel på at innvandrere er predisponerte til kriminalitet. Det er imidlertid slik at det verken er nasjonalitet eller trosretning som det absolutte flertallet av innsatte har til felles. Det er den sosiale bakgrunnen de har til felles. Det er derfor diverse organiserte kriminelle miljøer og terrororganisasjoner i bunn og grunn bruker de samme taktikkene og går etter målgrupper med mange fellestrekk når de skal rekruttere nye medlemmer. Det er vanskelig for en jihadist å rekruttere en ung norsk muslim som føler sterk tilknytning og tilhørighet til det norske samfunnet. Og det er like vanskelig for norske nynazister å prøve å rekruttere nye medlemmer i miljøer der sysselsettingen er høy og det råder en positiv fremtidstro og optimisme. Det disse grupper har funnet ut er at det er de mest marginaliserte og sårbare individene i samfunnet som er lettest å radikalisere og rekruttere. Det skjer gjennom manipulative lovnader om et fremtidig homogent samfunn og et liv i overflod og luksus. Deres salgstriks preges samtidig av at hele vårt eksistensielle grunnlag trues av fremmede voldelige makter.

Vi må rette vår kritikk og oppmerksomhet mot folk i ledende maktposisjoner som fører et narrativ om at Norge trues av en slags bevist og koordinert invasjon, eller ”masseinnvandring” som noen kaller det. På tvers av blokkene går toppolitikere sammen ut og advarer mot at våre grunnleggende friheter er under angrep. Skal man tro på for eksempel Ola Borten Moe, nestlederen i Senterpartiet, og Linda Hofstad Helleland, kulturministeren fra Høyre, så kan vi snart ikke bade sammen i dette landet lenger! Ifølge Helleland og Moe vil de ivareta og bevare urnorske tradisjoner, som felles dusjing og bading. Utspillene kombineres med at våre ”kristen verdier” er i ferd med å forsvinne. Verdiene som de referer til er gudstjeneste i skolene, å gå rundt det hedniske norrøne juletreet og at julesanger snart er et minne blott. Det er også påfallende hva Moe og Helleland mener er gode kristen verdier, og vi trenger generelt ikke lete lenge innen vi ser hvordan kristendommen settes opp mot andre trosretninger. Hele tiden med et budskap om at de gode tingene i samfunnet er under press. Man kan jo faktisk bli paranoid for mindre. Det paradoksale er at disse ”demokrativenner”, som for eksempel innvandrings- og integreringsministeren Sylvi Listhaug, foreslår tiltak som innskrenker alles rettigheter og friheter. Som for eksempel Listhaugs seneste utspill om å tilsidesette menneskerettighetene, en av grunnpilarene i alle moderne og frie samfunn, for å kunne ”trygge nordmenn”. Slike utspill, og ikke minst statsrådens nåværende tittel, er pervertering av språket.

De som vil påstå at vi har diverse innvandringsproblem, og viser til statistikker der innvandrere er overrepresentert, burde egentlig vært mer systemkritiske. Innvandrer eller ei, vokser du opp i et miljø der for eksempel en stor andel voksne er arbeidsledige og der mange familier lever under vanskelige sosioøkonomiske forhold, da vil også risikoen for en vei inn i en kriminell karriere øke. At innvandrere samles i bydeler langt unna sentrum beror mer på at vi har en boligpolitikk som fører til økonomisk segregering av innbyggerne, enn at innvandrere frykter å bo sentrumsnært. En måte å reversere slike tendenser i samfunnet hadde for eksempel vært å bygge flere moderne kommunale boliger i bykjernene, med leiepriser som gjort at alle hadde kunnet stille likt på markedet.

Det jeg forklarer er det stor konsensus om innenfor en rekke fag, som blant annet det sosialfaglige. Velferdsstatens mål om å utjevne forskjeller og sikre at alle innbyggers basale behov blir ivaretatt er tuftet på den kunnskapen. Forklaringene bak hvordan ting har oppstått er komplekse og sammensatte, som det alltid er med oss mennesker. Samtidig har vi ikke problemer med mennesker, men vi har sosiale problemer der mennesker systematisk havner i sårbare og utsatte posisjoner. Det er litt vanskeligere og mindre populært å forklare som politiker, samtidig er det også nærmere sannheten sammenlignet med enkle og unyanserte forklaringer der noen innbyggergrupper blir utpekt til syndebukker. Og siden det er menneskeskapte forhold som er bakenforliggende, kan vi også trøste oss med at vi også kan endre på de forholdene til det bedre. Da må vi satse bredt og langsiktig og være trygge på at det norske demokratiet står sterkt. Sånn at vi ikke tror at våre verdier trues av innvandring eller at velferdsstatens eksistens er i oppløsning som følge av at det norske storsamfunnet blir mer heterogent.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Det er svært alvorlig at Tromsø kommunes administrasjon synes å prioritere gress og sykkel framfor effektiv fullverdig toveis kollektivfelt på Stakkevollveien.

0
59

Valget 2017 er historie og koalisjonsregjeringen mellom Høyre og FrP med støtte fra Venstre og Krf beholder trolig regjeringsmakten.

0
20