Kongehuset har alltid hatt en sterk forbindelse til Nord-Norge.

Hvis vi skal være ærlige, må vi vi vel tilstå at det er ganske mye ved Oslo nordlendingene ikke liker spesielt godt. Byrådet som glemte at Oslo er en by for hele landet, og som skulle lage egen Regjering. Eller den ordentlige Regjeringen, som aldri har nok penger til oss. Det er som oftest noen i sør eller vest som har vært før oss i pengebingen. Hovedstadsmediene forstår oss ikke. Og på Stortinget er vi jo alltid i mindretall. Men Kongen – Kongen er vår mann!

Det gjenstridige folket i nord - som ikke bøyer seg for noen autoriteter sørfra - har ikke et vondt ord å si om Kongen. SV'er i Rana eller Frp-mann i Alta? Direktør i Bodø eller smårbruker i Tana? Spiller ingen rolle. Alle liker Kongen.

Og det skal sies, Kongen har vel heller aldri sagt et vondt ord om oss. Tvert imot, det har vært godord og smiger i alle år, slik det jo må være fra et opphøyd kongehus.

Derfor gratulerer vi Kongen hjerteligst med 80-årsdagen fra nord. Det gjør vi ikke minst fordi vi vet at «han Harald» ser oss og samler oss. Han lytter til oss. Han ser oss - og hele det store og sammensatte mangfoldet her nord.  Nordmenn, samer og kvener, innvandrere fra Somalia og Russland, banksjefer, universitetsprofessorer og sjarkfiskere.

Kanskje ser Harald også, som jo har sett mer av Nord-Norge enn noen stortingsmann noensinne vil gjøre, hvorfor landsdelen er så annerledes enn landet for øvrig. Og hvordan så mye, på godt og vondt,  er knyttet til det naturen gir eller tar.

Vi liker å tro at Harald vet noe om hvorfor vi bruker språket på en ganske annen måte enn i Bærum og Drammen, og hvordan det har formet folket at det er mer hav, fjell og storm her enn noe annet sted i landet. Det er kanskje ikke så rart, Nord-Norge utgjør jo 35 prosent av Kongeriket hans.  

Hva forbinder vi med Harald her nord? Det første er kanskje noen faste ritualer. Et besøk på en militær vinterøvelse i indre Troms, laksefiske i Altaelva, en sommerseilas med Kongeskipet langs Helgelandskysten, eller en åpning av Sametinget i Karasjok. Harald har tatt et oppgjør med hard fornorskning og har også blitt samenes Konge.

Og vi husker et utall blomsterkvaster fra barna, omgitt av norske flagg. I Berlevåg eller Balsfjord, Lyngen eller Svolvær. Mottatt med et varmt smil og en god latter.

Men først og fremst er det talen i Kiberg. Den store talen med stor T, foran partisan-bautaen. Talen der Harald snakket seg rett inn i hjertene våre. Da han med noen få linjer lindret et av de store og verkende sårene fra annen verdenskrig. Der og da ga Harald et vesentlig bidrag for å rette opp en stor urett.

Da Knut Erik Jensen lagde sin store dokumentarserie Finnmark mellom Øst og Vest i 1986, hadde han intervjuet Haralds far.

-Jeg lærte jo geografi av min far, og at Norge begynner i nord, i Kirkenes, sa Kong Olav.

Det er vi nordlendinger temmelig overbevist om at også Harald har lært fra sin far.

Norge begynner i nord. Det er så godt og presist sagt. Med en dyp forståelse av vår plassering på verdenskartet. Kunne Harald sikkert hatt noe å lære bort til mange norske politikere eller andre maktmennesker? Det kan han jo ikke, i sin opphøyde rolle. Men det er lov å leke med tanken.

Kongehuset vårt har alltid hatt en sterk forbindelse til Nord-Norge. Det kan være noe med de sterke minnene fra Tromsø havn i juni 1940, da Kong Haakon – Haralds farfar – gikk opp leideren til den britiske krysseren «Devonshire», for å dra i en landflyktighet som skulle vare i fem lange år.

Eller finnmarkinger som fortsatt snakker om Kong Haakons nyttårstale fra London i 1945. De som hørte den, vil aldri noensinne vil glemme hvordan Kongen sendte en sterk og varm hilsen til de i nord som hadde mistet alt.

Eller inntrykkene fra inntrykk i 1945, da Kong Olav fløy over et nedbrent Finnmark.  «Det var ingenting som kastet skygge. Det var som om ingen hadde bodd der.»  Kongehuset forsto hvilken nasjonal katastrofe verdenskrigen hadde forårsaket i nord.

Disse sterke båndene til landsdelen har Harald ivaretatt med klokskap,  inkludering  og kunnskap.

Mangeårig fylkesmann Svein Ludvigsen, sier derfor at det slett ikke er overraskende at nordlendingene er mer positive til Kongehuset enn folk ellers i landet.

-På mange måter hadde jeg inntrykk av at Kong Harald kom heim når han kom nordover, at han følte seg vel. Kongen har en fin sans for humor, og han trives sammen med nordlendingene.  Monarkiet er selvfølgelig på mange måter en anakronisme, men det er anakronisme som funger fantastisk bra som nasjonalt samlingspunkt, er Ludvigsens inntrykk etter å ha tilbrakt mye tid sammen med Kongen på ulike oppdrag i Troms.

Godt sagt, Svein Ludvigsen. Og helt sant. Fortærende sant faktisk, det må også trofast republikaner innrømme. 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Når man skal gjøre opp med fortiden, behøver man ikke gå seg vill i egen samtid.

5
133

Tidligere sametingspresident, Ole Henrik Magga, sier til Nordlys at det ikke er behov for egen granskingskommisjon av fornorskingen. Han begrunner det med at fornorskingen og dens skader er allerede grundig dokumentert, og at samene har fått et vern i grunnloven.

2
210