Når ble det en norsk verdi å hate godhet? Når ble det en norsk verdi å hate anstendigheten, respekten og høfligheten?

Populismens inntog gjennom Trump, LePen, Wilders, Farage og Åkesson (for å nevne noen) har også truffet Norge. Vi ser at det i mye større grad er akseptert med personangrep, drittpakker og spredning av frykt for å vinne sine posisjoner.

Arbeiderpartiet, med vår leder Jonas Gahr Støre i spissen, har blitt spesielt hardt angrepet. Begreper som “landssviker” er hyppig brukt om oss som er sosialdemokrater i dette landet. Jeg har fortsatt til gode å forstå hvorfor jeg er en landssviker bare fordi jeg tror på like muligheter, solidaritet og rettferdig fordeling. Det er faktisk en dame som jevnlig sender rasistiske “neger-viser” til meg via sosiale media. Ikke forstår jeg helt hvorfor hun gjør det, men jeg tror ikke det er godt ment.

Som lokalpolitiker for Arbeiderpartiet har jeg måttet akseptere at lokalavisa har valgt å trykke en kommentar fra en åpenbart høyre-ekstrem mann, der jeg har blitt beskrevet som “landssviker”. I følge vedkommende burde jeg bli fengslet og straffet for mine meninger. Dette må jeg som lokalpolitiker akseptere i 2017. Det må mine barn akseptere at kommer på trykk i vår egen lokalavis. Mine barn må akseptere at pappaen deres beskyldes for landssvik og trues med fengsel bare fordi han har et engasjement for samfunnet han lever i. Som Arbeiderparti-politiker er du fritt vilt. I 2017.

Jeg ønsker på ingen måte å innta noen offerrolle, for jeg er ikke et offer. Jeg svarer alle som sender stygge meldinger til meg på en ordentlig måte. Jeg pleier sågar å invitere dem på kafe, slik at vi kan snakke ut om det de føler. Jeg har imidlertid ikke fått noen positive svar på mine invitasjoner. Jeg er heller ikke redd, men jeg kan forstå at andre blir det. Jeg synes først og fremst at det er ubehagelig og irriterende. Og så synes jeg det er trist at vi har kommet dit vi er i dag. At dette liksom skal være greit.

Det jeg prøver å si noe om er at vi er i ferd med å kaste noen grunnleggende verdier ut av vinduet. Debattklimaet de siste årene har blitt betydelig verre. Personsjikane har blitt mer akseptert. Det har blitt greit å skape større avstand mellom folk basert på legning, kjønn, religion og hudfarge. Ytringsfriheten er i ferd med å bli erstattet av “sjikane-frihet”. Ingenting er ugreit å si lenger. Verdigheten vi har hatt i den offentlige debatten er i ferd med å forvitre.

Og opp i alt dette står det altså en mann ved navn Jonas, som må tåle mer enn noen annen politiker i dette landet. Jonas må ikke forsvare sine meninger, men sin egen person. Han er fritt vilt, og mange politikere på høyre-siden i norsk politikk bidrar til dette hatet. Ja, mange av de hiver faktisk bensin på bålet i denne heksejakten. De gjør det gjennom kallenavn og gjennom å håne personen Jonas. Og så ler de av seg selv etterpå, i sin egen tilfredshet. Det er liksom litt morsomt å være stygg med Jonas. Av en eller annen grunn fortjener han visstnok dette. 

For Jonas er en fyr som ikke vil hate muslimer, homofile eller innvandrere. Og så vil han at folk skal betale skatt. For disse meningene bør han tydeligvis stilles for riksrett og skytes. Når ble det en norsk verdi å hate godhet? Når ble det en norsk verdi å hate anstendigheten, respekten og høfligheten?

Er det slik vi skal ha det? Er det slik at vi ikke lenger rommer respekt for andres meninger? Er det slik at en minister kan si hva som helst, uansett hvor mye frykt og hat som kommer ut av det, uten at vi reagerer? Spørsmålet jeg stiller er om det norske folk bare skal sitte å se på at verdiene vi har er satt under angrep? Da snakker jeg om verdier jeg setter høyt, som verdighet, respekt og solidaritet. Jeg er skuffet over å se at retorikken til Trump og LePen nå også er å finne i norsk politikk. Dette hatet er farlig. Det bringer ikke nordmenn sammen, men det skaper skiller i samfunnet som vi ikke er tjent med.

Jeg håper at årets valg blir en kraftig vekker for de kreftene som drives av hat og splid. Jeg håper at vi kommer oss igjennom dette med verdigheten i behold. For jeg vil ikke lenger ha en statsminister som ikke tar avstand fra de kreftene som truer det gode og trygge Norge som jeg kjenner. Jeg vil ikke ha en statsminister som ikke irettesetter sine statsråder om de kommer med utspill som kun skaper splid og hat. Og jeg vil ha en valgkamp, og et politisk klima, der selve diskusjonen er preget av argumenter i stedet for hets.

Godt valg!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Jeg registrerer at Tove Karoline Knutsen (Ap) på tampen av sin stortingskarriere engasjerer seg for å frata folk i Tromsø valgfriheten innen pleie og omsorg.  I et leserinnlegg i Nordlys 15.

1
37

De 2 fylkeskommunene er uenige om det meste i prosessen om sammenslåing. I saken om regionhovedsete er man tilsynelatende enige om en vidtgående desentralisering og spredning av funksjoner og arbeidsplasser.

4
30