LAKSEOPPDRETT: Salmar som er tungt inn i lakseoppdrett i Troms sier at fremtiden starter nå og viser til at de har bestilt en havmerde i Kina som er 68 meter høy og veier 7.000 tonn. Illustrasjonsfoto: Avisa Nordland

Havbruk og matproduksjon

Årets havbruksmesse, AquaNor 2017, i Trondheim er verdens største i sitt slag. Her presenterte norsk havbruksnæring, utstyrsprodusenter, forskning og tjenester seg, og et rekordantall interesserte fra alle verdens kanter besøket messa i løpet av fire dager.

Den store politiske utfordringen er og blir hvordan de kystnære områdene og fjordene skal brukes for matproduksjon.

Bedrifter og organisasjoner i Troms og Finnmark presenterte seg i en kraftsamling. Man blir stolt av å se bredden i marin virksomhet i nord, og hvor dyktig utstillingene er satt opp. Fylkeskommunene i de to nordligste fylkene, sammen med næringslivet, dannet et fellesskap. Slik viste de både bredde og styrke. Bedriftspresentasjoner, organisasjoner og aktuelle foredrag, debatter og matretter trakk masse folk.

Havbruk er matproduksjon. Eksport av fisk, Seafood from Norway, selges i 152 land og hvert år settes nye eksportrekorder. Laks og andre oppdrettsarter representerer mer enn 70 prosent av den totale fiskeeksporten. Norsk laks er trygg og sunn mat, og fri for antibiotika.

Ambisjonene er store for den vekst vi kan få til med å dyrke og høste den blå åkeren, havet. Store utfordringer i forhold til miljøet, men samtidig er den teknologiske utviklingen ganske fantastisk.

Den totale fiskeeksporten i 2016 var 92 milliarder kroner, en økning i verdi med 17 milliarder kroner. Av dette var 1 million tonn laks og ørret til en eksportverdi på 65 milliarder kroner. De mest optimistiske prognosene er at vi i 2050 skal selge fisk for 600 milliarder kroner. Veksten vi har sett til nå var det ikke mange som kunne tro for 30 år siden, så forhåpentligvis er 600 milliarder kroner ikke uoppnåelig. I tillegg forskes det intenst, også i Tromsø-miljøet, på ulike marine organismer og biprodukter som åpner for nye medisiner, kosttilskudd og produkter.

OECD anslår at den globale verdiskapingen basert på havets ressurser vil kunne dobles fra 2010 til 2030. SINTEF har på sin side tro på at havbaserte næringer i Norge kan økes med 50 prosent frem til 2030, og at andre havbaserte næringer vil kunne kompensere for nedgangen i olje- og gassinntektene frem mot år 2050.

SINTEF sin rapport «Sjøkart mot 2050» lister opp vekstpotensiale for biologisk baserte næringer, det vil si for laks, villfisk, leverandørindustrien, ingrediensindustri, tang og tare og såkalt lavtrofisk produksjon.

På AquaNor 2017 snakket mange på et seminar som NOFIMA i Tromsø arrangerte at vi står foran et paradigmeskifte, det vi si et systematisk skifte i hvordan vi løser utfordringene, innen oppdrett. Landbasert havbruk, havmerder og andre løsninger på luseproblem, forurensing og så videre gir oss som bor på kysten nye muligheter for arbeidsplasser, verdiskaping og matproduksjon til en stadig økende befolkning i verden.

FN mener at vi i 2050 vil det være 9,7 milliarder mennesker, en vekst på 2,2 milliarder på 30 år. I dag får 3 milliarder mennesker sitt proteinbehov dekket av fisk. For å dekkes matbehovet anslår FN at verdens matproduksjon må økes med 70 prosent innen 2050. Det er svært begrenset potensiale for mer matproduksjon på landjorden.

40 prosent av Norges havbruksnæring finner vi i Nord-Norge, og førstehandsverdien er på 36 milliarder kroner Kysten av Troms kan i stort omfang bidra til å redusere sult og fattigdom i verden. Det i seg selv er en mektig driver for å lete er miljøvennlige løsninger. Salmar som er tungt inn i lakseoppdrett i Troms sier at fremtiden starter nå og viser til at de har bestilt en havmerde i Kina som er 68 meter høy og veier 7.000 tonn.

Interessen for å øke lakseproduksjonen er enorm. To måneder før siste frist har 61 selskaper har søkt om 529 utviklingskonsesjoner for lakseoppdrett. Disse tillatelsene er basert på at næringens miljøspor skal minimaliseres. Norway Royal Salmon og Aker er blant disse, og de baserer sin søknad på en halvt nedsenkbar offshore oppdrettsanlegg som skal prøves ut i nord.

Norsk havområde er seks ganger så stort som landarealet. Det gir Norge både fortrinn og vekstpotensiale. Den store politiske utfordringen er og blir hvordan de kystnære områdene og fjordene skal brukes for matproduksjon. Her bør diskusjonen ha flere perspektiver; miljø, tradisjonelt fiske versus havbruk, verdens behov for mat og arbeidsplasser og verdiskaping på Tromskysten som tiltrekker seg nye kunnskapsrike generasjoner som bor og livnærer seg og sine fra havet.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer