I utlandet blir Norge sammenlignet med resten av verden når det gjelder kvalitet på sjømaten, produksjonsmetoder og forvaltning – og vi er øverst på pallen.

I dag omfavner mange havet. Oppmerksomheten på forsøpling og utslippene av plast som et gigantisk problem, er høyst betimelig og har ført til konkrete ryddeaksjoner. En like viktig jobb blir det å redusere plastforbruket og finne plastens erstatninger. Samtidig som oppmerksomheten på  at havet er truet av menneskelig adferd stiger, øker også kunnskapen om havet som viktigste arena for framtidig matproduksjon.

FNs råd for matsikkerhet, andre globale organisasjoner og politikere har i årevis fortalt at jordas befolkning skal øke til 9 milliarder mennesker i 2050, og at matbehovet i verden vil øke med 70 prosent  de neste 40 årene. Og havet tiltenkes en hovedrolle når verden trenger mer mat. Globalt står overfor viktige bærekraftvalg om hvor store ressurser vi skal bruke til matproduksjon. Det vil handle om valget mellom økt forbruk av landarealer og ferskvann, kontra mer mat fra havet.  

I den store sammenhengen er det ikke bærekraftig at vi i så stor grad metter munner med proteiner av dyr. Fisk og marine råstoffer må spille en større rolle, og havet en hovedrolle. OECD mener også at de havbaserte næringene kan doble sitt bidrag til den globale økonomien i 2030.

Villfisk som den fornybare ressursen den er, har et lavt klimaavtrykk og er godt forvaltet i Norge. Å øke verdien ved enda bedre råstoffbehandling og ivaretakelse av restråstoffet, er noe næring, forskning og myndigheter jobber kontinuerlig med. Ressurssløsing må det slås hardt ned på, skal vi fortsatt være en supermakt innen sjømat.

Seafood from Norway er en av de sterkeste merkevarene Norge har ute i verden. I utlandet er Norge fisk og sjømat, viser undersøkelser vi gjør gjennom et systematisk og pågående markedsarbeid verden over. I utlandet blir Norge sammenlignet med resten av verden når det gjelder kvalitet på sjømaten, produksjonsmetoder og forvaltning – og vi er øverst på pallen. 

Mens Havmeldingen fastholder ambisjonen om fortsatt å være en stormakt i å høste, dyrke, utvikle og forske på havets matressurser – vil vi også peke på viktigheten av å spre og bygge kunnskap om fiskeri- og havbruksnæringen hjemme. Skal vi lykkes i bli verdens ledende havnasjon, må vi starte med å tro på det selv. Og skal vi lykkes i å tro, er det en god øvelse å se seg selv utenifra i en større kontekst. La oss løfte blikket fra oppdrettsmerda og fiskebåten til behovet for mat på flere verdensfat. Vi er en viktig sjømatprodusent i verden – og verden trenger norsk sjømat, kompetanse og kunnskap vi har om produksjon og forvaltning av havet. Vi er en fiskeri- og havbruksnasjon, som rett nok har noen utfordringer, men vi må stole på at det jobbes hardt for å finne løsninger og for å forbedre både produksjonsmetoder og andre feil og mangler.

Det beste må ikke bli det godes fiende. Vi må tilstrebe å balansere alle hensyn og jobbe aktivt for en fornuftig ressursforvaltning. Vi må ikke la kritiske røster og rykter ta styringen, men sammen jobbe for å få frem fakta, og vise fram det næringene har å by på innen produksjon, innovasjon og teknologi. I disse «fake news»-dager er dette mer aktuelt enn noen gang.

Fordi vi har et større oppdrag.

Derfor er jobben Norges sjømatråd gjør for sjømatnasjonen Norge så viktig.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Mikal Nerberg, førstekandidat i Troms for Miljøpartiet de Grønne. Han er bosatt i Lyngen

Nordlys bekymrer seg på lederplass for at vi i De Grønne kan få regjeringsmakt etter høstens valg. De bør heller frykte hva som skjer om Norge fortsetter som før, altså med stø kurs mot miljøkatastrofe.

2
161

Fremskrittspartiet, Høyre og Arbeiderpartiet prøver nå å vri debatten angående hærens helikopter til å dreie seg om NH90 og redningshelikopter.

2
293