Havet har vært den viktigste livsnerven for Norge i svært lang tid. Formelen til suksess har vært vår evne til å balansere vern og bruk, skriver Jan-Gunnar Winther. Foto: Cornelius Poppe/NTB Scanpix

Havet som nasjonsbygger

Havet har vært den viktigste livsnerven for Norge i svært lang tid. Først fiskeri og handel gjennom hundrevis av år. I nyere tid olje, gass og fiskeoppdrett. Vår kultur, identitet og velstand springer ut fra det blå element. I dag er nesten 70 % av norsk økonomi knyttet til havet. Det er ingen tvil om at Norge har vært, er og vil forbli en havnasjon. Vi har seks ganger større havområder enn landområder, så en kan trygt hevde at det meste av Norge er hav. Siden 80 % prosent av våre havområder ligger nord for polarsirkelen, er nordområdene er en viktig bærebjelke i utvikling av velferdsstaten. Slik havet naturlig også hører hjemme i regionreformen.  

Formelen til suksess har vært vår evne til å balansere vern og bruk. Og en tverrpolitisk vilje til å tenke helhetlig, integrert og balansert. Forvaltningsplanene står som fyrtårn i kunnskapsbasert areal- og ressursplanlegging. Videreutvikling av en bærekraftig blå økonomi aspirerer til å bli dette århundrets viktigste fornyingsprosjekt for Norge, en moderne versjon av hvordan vi bygde landet etter andre verdenskrig.  

Vi står nå på terskelen til den fjerde industrielle revolusjon som vil preges av en rivende teknologisk og digital utvikling. Den muliggjør en overvåking og høsting av ressursene i havet som det er vanskelig å overskue i dag. Autonome fartøy, mineralleting på havbunnen, avanserte fiskeredskaper, høyteknologiske installasjoner for havbruk er eksempler på morgendagens virkelighet.

Samtidig trues havet av klimaendringer som fører med seg oksygenmangel, forsuring og redusert artsmangfold. Disse truslene kommer snikende og er lite synlige. Ekstremvær og havnivåstigning har allerede gitt tydelige konsekvenser og påført samfunnet menneskelige lidelser og store økonomiske tap. Senest under stormen på Østlandet.

På toppen av dette oversvømmes strender verden over med plast som har flere hundre års nedbrytningstid. Plastpartikler tas opp i marine arter på alle nivå i økosystemet. Når forskere finner 11000 partikler av mikroplast i en liter smeltet havis fra Arktis forstår alle at plasten utfordrer havets helsetilstand og finnes overalt. Forskere tror at minst 70 % av plasten i havet ligger på havbunnen. Vi ser derfor bare toppen av isfjellet når vi gremmes over en tilgriset kyst. I tillegg preges mange havområder av overbeskatning, ulovlig fiske og dårlig forvaltning. Havet er en truet art. 

Ansvarlig og god forvaltning av havet er svaret på framtidas helsetilstand til det marine økosystemet og oss mennesker. Bekjempelse av klimaendringer er nødvendig for å sikre sunne og produktive hav. Bærekraftig høsting er også avgjørende for at vi skal klare å fø en voksende verdensbefolkning.

Norge har tatt et internasjonalt lederskap for å utvikle en bærekraftig, blå økonomi. Nylig var Erna Solberg invitert som den første norske statsminister til et G7-møte. For å snakke om utfordringer og muligheter i havet. Norges betydning ute, styrker boet hjemme. Norge viser vei. Havet er svaret. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse