At noen har valgt å stå utenfor, kan jo ikke frata regionen retten til å bruke det beste navnet. Hei, Nord-Norge! Ha det bra, Bodø. Hilsen Midtre Hålogaland og resten av den arktiske landsdelen.

Regionreformen er et eksempel på et klassisk dårlig kompromiss, særlig i nord: Resultatet ble en todeling av Nord-Norge som tilsynelatende ingen vil ha.

Hvorfor det da ble resultatet, må fuglene vite.

Det er mulig flertallet i landsdelen ønsket å beholde dagens tre fylker.

Men det er nå en gang «Stortingets fordømte plikt» å organisere det offentlige Norge på den til enhver tid beste måten.

Og den beste måten for Norges viktigste landsdel framover, ville vært én region som ett Nord-Norge.

Nå ble det ikke slik. Etter et merkelig kompromiss av hensyn til enkeltpartier, enkeltpolitikere og egoet til en enkelt by i Nordland, skal Nordland leve videre som en blindtarm midt i landet.

Nord-Norge har hele verdens øyne rettet mot seg. Den arktiske landsdelen, fisk, olje, reiseliv, nordlys, midnattsol, opplevelser og mye mer.

I dette bildet har ikke Nordland mye å by på, annet enn et par nye flyplasser og en kystriksvei i fjæra.

Fylket kan fort komme til å bli det neste Nord-Trøndelag, en lang blindtarm uten ambisjoner utover sin egen nese, og blikket vendt innover mot fylkeshuset og glasshuset i Bodø.

Det er synd, men mest synd for Nordland.

I mellomtiden kommer verden til å gå videre, og den vender seg mot Nord-Norge.

Og dette Nord-Norge må Vesterålen, Lofoten og Ofoten bli en del av.

I kompromisset mellom regjeringen og samarbeidspartiene heter det i punkt 5.4, om Justering av fylkesgrenser, at det «vil vere kommunar som på grunn av til dømes bu- og arbeidsmarknaden, vil ynskje å bytte fylke». Og videre:

- Det kan òg vere grenser mellom dei nye fylka som må endrast på grunn av tilhøyrigheita til kommunar eller av andre grunnar. Samarbeidspartia er derfor einige om at det må setjast i gong eit arbeid/utval som ser på grensene mellom dei nye fylka.

Dette arbeidet skal etter planen starte etter at Stortinget behandler regionreformen i juni.

Og er det en region som må være våken framover, er det den som gjerne har fått navnet «Midtre Hålogaland».

Regionen hvor kommunegrensene og fylkesgrensene ser ut som de har vært tegnet av et barn som klodrer på et ark. Men hvor det bor over 100.000 mennesker i det som med Hålogalandsvegen og Hålogalandsbrua kommer til å bli én felles arbeidsregion.

Dette er Norges viktigste regioner for fiske (Vesterålen), olje (Harstad), reiseliv (Lofoten) - og et Ofoten med kunnskapsnæring, utdanning og transport. Mye tyder også på at Evenes blir et kraftsenter for Forsvaret, med både jagerfly og overvåking.

Disse fire områdene henger sammen.

Og de må selvsagt være en del av Nord-Norge.

Men i debatten om regionreformen har resten av Nordland blitt holdt som gisler av Bodø, byen som ikke tenker på annet enn seg selv og langt mindre den arktiske og nordnorske framtiden.

Om toget for ett Nord-Norge har gått, får så være. Eller rettere sagt: Da får de som vil være med, bli en del av Nord-Norge.

Så snart debatten om grensejusteringer starter, må både lokale politikere og rikspolitikere fra Midtre Hålogaland være tydelig på hvor de ønsker å høre hjemme.

Dette er deres ansvar som folkevalgte, på vegne av befolkningen i Midtre Hålogaland, som neppe har noe veldig sterkt stockholmsyndrom overfor Bodø.

Troms (og Finnmark) ønsker formodentlig også Midtre Hålogaland med seg på laget i nye Nord-Norge.

Da kan det bli et krav som Stortinget vanskelig kan si nei til.

Men Midtre Hålogaland bør også stille noen krav inn i en slik prosess. Om offentlige embeter og arbeidsplasser i den nye nordnorske regionen. Om prioriteringen av viktige samferdselsprosjekter.

Og for Vesterålens del: Om å jobbe for etablering av enda mer høyere utdanning i regionen. Det har Harstad, det har Narvik og det trenger også Sortland for å beholde og utvikle de klokeste hodene nordpå.

De trengs nemlig for å skape «et Nord-Norge i verdensklasse».

Og den klassen hører Vesterålen, Lofoten og Ofoten hjemme i.

Hva skal barnet så hete? Nordnorske aviser har avstedkommet mange morsomme forslag. Virkeligheten blir nok noe mer saklig. Hålogaland kan fungere. Eller kanskje bare Nord-Norge?

At noen har valgt å stå utenfor, kan jo ikke frata regionen retten til å bruke det beste navnet.  Hei, Nord-Norge! Ha det bra, Bodø. Hilsen Midtre Hålogaland og resten av den arktiske landsdelen.

(Artikkelforfatter Gard L. Michalsen er fra Andøya i Nordland. Han er til daglig redaktør for nettstedet Medier24.no)

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Åpent brev til Frank Bakke-Jensen, vår nye forsvarsminister

0
1

Regjeringen forsikrer at norsk forsvars- og utenrikspolitikk er i sin skjønneste orden i en «uforutsigbar» og «komplisert» verden.. Sist ute var tidligere forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i Adresseavisen 16.10.

0
49