Hurtigruta minutt for minutt ble det store gjennombruddet for sakte-TV i NRK-regi. Her siger "Nordnorge" inn mot Tromsø i juni 2011. Langs hele kysten gikk folk mann av huse for å ta del i den helt spesielle TV-begivenheten. Foto: Lina Livsdatter

Hekta på sakte-TV

NRK har sikret seg rettighetene til konseptet og solgt det til USA. Det er første gang USA har kjøpt et TV-format fra Norge.

16. juni 2011 sto jeg sammen med en flokk NRK-ansatte på Nøstekaien i Bergen da Kringkastingssjef Hans Tore Bjerkaas løsnet trossa og ønsket nordgående MS «Nordnorge» lykke på den fem og et halvt døgn lange ferden Bergen-Kirkenes. Om bord befant seg 22 NRK-ansatte og 11 kameraer. Hurtigruten minutt for minutt var i gang. K-sjef Bjerkaas var blant mange som lurte på hvordan dette skulle gå?  Blir det en flopp?

Svaret kom etter få dager. NRK2 ble Norges største TV-kanal med 35 prosent av seerne, 2, 6 millioner var innom og så på!

Jeg var blant de som ble hektet den gangen. Ikke så rart, kanskje, det var jo et gjensyn med skipsleia og havner jeg kjente. Men aldri hadde jeg trodd at det skulle interessere meg å se et tog tøffe seg snirklende gjennom dalfører i det sørnorske innlandet. Men jeg må tilstå; helt siden «Sommertoget la i vei fra Bodø 27. juni har jeg fulgt med, fra TV-stolen hjemme. Dette er jo en fantastisk mulighet til å bli kjent med det landet vi bor i. Til forbauselse, undring og glede. På hver eneste stasjon dukker det opp folk med de utroligste talenter og aktiviteter, og som lovpriser hjemstedet. Større lokalpatrioter finnes neppe i noen andre land. For noen folk, for et land! Da skjønner man hvorfor Norge er et av Europas mest spredt befolkete land. Sentralisering er ikke populært hos en stolt og sta nordmann. Det har jo den sittende regjering også fått erfare.

Det begynte med «Bergensbanen minutt for minutt». Da var det 100 år siden Bergensbanen ble åpnet, og NRK Hordaland gjorde et dristig eksperiment: Sendte hele den drøyt sju timer lange reisen på direkten, minutt for minutt. 1, 2 millioner var innom sendinga som fikk en markedsandel på 15 prosent. Det var en sensasjon, nordmenn måtte sannelig være et eget folkeslag!

Siden den gang har det vært sendt «Nasjonal strikkekveld», «Telemarkskanalen minutt for minutt», «Kormaraton», «Saltstraumen minutt for minutt», «Reinflytting minutt for minutt» og mange flere Sakte-TV program. Til og med Norgeshistorien etter 1814 har blitt sendt som Sakte-TV, da professor Frank Aarebrot tok oss gjennom 200 års historie på 200 minutter.

Ja nordmenn er noen raringer, det mente de fleste utlendinger som fikk høre om «Slow-TV»-prosjektet. Utenlandske medier vitset om trege nordmenn som så på kjedelige program, like interessant som å se maling tørke. Til og med president Barack Obama gjorde seg morsom på nordmenns bekostning. Til ei forsamling nordiske statsoverhoder sa han: «Jeg forstår at i Norge er noe av det største på TV nasjonal vedkveld. Det er sant! Video av vedkubber som brenner time etter time!». Obama lo og hele forsamlingen lo.

Ja, det er både morsomt og tankevekkende. For i dag er «Slow-TV» blitt et begrep og en trend som brer seg internasjonalt. Fenomenet er omtalt av Al Jazeera, The Guardian, Time, Deutsche Welle, The New Yorker og mange, mange flere ledende medier. NRK har sikret seg rettighetene til konseptet og solgt det til USA. Det er første gang USA har kjøpt et TV-format fra Norge.

Sist julaften, i beste sendetid, sendte BBC Four to timer med to samejenter og tre reinsdyr med sleder som vandret på vidda, delvis lyssatt og filmet fra drone, uten musikk, uten kommentar. Seerne var begeistret; «Balsam for sjelen» og «Den beste julegaven BBC noensinne har gitt seerne», var blant kommentarene.

I en vanlig TV-reportasje står et bilde sjelden lengre enn fire-fem sekunder. Like stresset som hverdagen for mange mennesker. Er sakte-TV en motreaksjon, mediets Mindfulness?

Denne sommeren har jeg vært i Hommelvik, på Støren, Rena og Røros. Og jeg skal videre.

Men mest venter jeg på den dagen da «Sommertoget» kan starte på Storskog stasjon ved grensen mot Russland, utenfor Kirkenes. Det skjer nok neppe i min levetid, men den dagen da Nord-Norgebanen er fullt utbygd mellom Fauske og Kirkenes, den kommer! Det er ikke snakk om noen utopi. Det er snakk om bruk av ressurser og penger. De ressursene har Norge til overmål. Det er rett og slett et spørsmål om prioritering.

Mens vi venter kan vi følge NRKs sommertog og se hvordan jernbanen binder, nesten hele, Norge sammen. Nesten alle sammen. Minutt for minutt, dag for dag, året rundt.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse