HELIKOPTERSTØTTE: Et NH-90 helikopter på akterdekket til KV Senja. Foto: Forsvaret

Helikopteret som ikke tåler norsk vær

Fire år etter at det første eksemplaret ankom Bardufoss, er fortsatt ikke NH90 fullt ut operative. Det betyr at Kystvakten nå har seilt i to år uten helikopterstøtte.

I 2017 har kjeltringene i Barentshavet bedre muligheter enn noensinne til å bedrive tyvfiske.

Dette er historien om et av Forsvarets største skandalekjøp. Det begynte med at politikerne vendte det døve øret til rådet fra den fagmilitære gruppen.

Forsvarets eksperter på helikopter foreslo enstemmig at Norge burde erstatte Lynx-maskinene som betjente Kystvakten med det amerikanske helikopteret Sikorsky Sea Hawk.

Disse maskinene var «hyllevare» og var allerede i drift, fullt ut utprøvde og operative. De ville raskt kunne settes inn når Lynx-maskinene hadde nådd «pensjonsalderen» og måtte settes på bakken. Dette var i år 2000.

Men politikerne ville det annerledes. Noen av dem hadde hørt om et fantastisk, nytt helikopter som het NH90 og som var noe av det mest avanserte som fantes.

Det var riktignok ennå ikke i produksjon, men hvis Norge sammen med noen andre land la inn bestilling på disse ville de kunne leveres i tide til å ta plassen når Lynx-en ble pensjonert.

Som sagt, så gjort. De fagmilitære ble overstyrt og Norge bestilte i 2001 14 NH90-helikoptre. Åtte til å betjene Kystvakten, seks til de nye fregattene.

De første NH90-ene skulle leveres til Norge i 2007. Men slik gikk det ikke. Den første NH90-maskinen landet på Bardufoss i desember 2012. Det var ikke akkurat etter planen, og like før dette hadde den politiske ledelsen i Forsvarsdepartementet (FD) truet med å bryte kontrakten med produsenten og fabrikken i Italia.

Både forsvarsminister Espen Barth Eide og statssekretær Roger Ingebrigtsen i FD uttalte offentlig at tålmodigheten nå var så tynnslitt etter alle forsinkelsene at de så seg om etter andre alternativer enn NH90

På grunn av fem-seks års forsinkelse med leveringen av NH90 måtte Lynx-maskinene levetidsforlenges i flere etapper. En av pilotene som fløy de gode gamle Lynx-ene bemerket i 2012 tørt til Nordlys: «Lynx er egentlig ikke et helikopter i dag. Det er 20 000 reservedeler som flyr i formasjon».

Men alle disse reservedelene fortsatte likevel å fly. For det tok tid å teste, øve og lage nye prosedyrer for å gjøre NH90 operativ for tjeneste på kystvaktskipene i Nordkapp-klassen. 

Ved årsskiftet 2014-2015 ble imidlertid den siste Lynx-maskinen satt på bakken for godt. Nå, i januar 2017, fire år etter at det første eksemplaret ankom Bardufoss, er fortsatt ikke NH90 fullt ut operative. Det betyr at Kystvakten nå har seilt i to år uten helikopterstøtte.

Konsekvensene er at fartøyenes kapasitet til søk og redning er sterkt redusert. Det samme gjelder effektiviteten i utførelse av Kystvaktens primæroppdrag til havs, fiskerioppsynet og suverenitetshevdelsen. «Lynxen er våre øyne og ører. Uten helikoptre er vi nesten blinde og døve», oppsummerte skipssjef  på KV Nordkapp, orlogskaptein Jens Høilund, til Nordlys i 2012.

Nå, i 2017, har altså kjeltringene i Barentshavet bedre muligheter enn noensinne til å bedrive tyvfiske og for øvrig bryte det som måtte finnes av regler og lover på havet.

Nordlys har hvert halvår siden 2013 etterspurt fremdriften i arbeidet med å få de nye Kystvakt-helikoptrene fullt ut operative. Svaret har stort sett vært det samme hver gang: «I løpet av et halvt til ett år».

Da vi sist høst, i oktober, intervjuet prosjektkoordinator for NH90, oberstløytnant Knut Erik Oulie, var svaret dette: «Når det gjelder søk og rednings-kapasiteten tror jeg vi vil være i mål i løpet av dette året. Når det gjelder øvrige utfordringer tror jeg ganske sikkert at vi vil ha løst disse i løpet av 2017».

Tidligere denne uka ba vi igjen om å få status med hensyn til NH90s operasjonelle ferdigheter. Det viste seg at søk- og redningskapasiteten fortsatt ikke var på plass. Men Oulie holder fast på at det skal være mulig å ha løst alle problemer i løpet av 2017. Så hva er det største problemet?

Enkelt sagt er problemet at NH90 tåler ikke ruskevær i rom sjø hvis det står om bord. De nye helikoptrene er dobbelt så tunge som Lynx og er også mye større. Om bord på kystvaktskipene har man hatt problemer når NH90 skal flyttes fra dekk og inn i skipets hangar, og også å sikre maskinen når den er parkert i hangaren.  

Tatt i betraktning hvor Kystvaktens seilingsmønster bringer dem, er det sjeldent de opererer i farvann der man opplever flatt hav. Det fremstår derfor som mer enn underlig at man har klart å bruke milliarder av kroner på et helikopterkjøp uten på forhånd å ha full sikkerhet om at størrelse og vekt på maskinene var tilpasset de kystvaktskipene vi har og værforholdene i operasjonsområdet.

I skrivende stund kommer svar fra FD på en henvendelse fra Nordlys der vi spør om FDs ledelse har vurdert å terminere kontrakten med NH90-produsenten.

Svaret er at «i 2012 vurderte Forsvarsdepartementet å kansellere bestillingen av NH90 og anskaffe SeaHawk (S60) som erstatning. På bakgrunn av Forsvarets faglige vurdering av ble det besluttet å videreføre NH90-kontrakten. Denne vurderingen er ikke endret. S60 oppfyller ikke kravene som er satt til operasjoner ombord, og vil - selv med revidering av kravene - fortsatt ha behov for modifikasjoner». 

Til dags dato er det bare seks NH90 som er levert til Norge. FD sier også i sitt svar at «i henhold til langtidsplanen for Forsvaret er NH90-systemet planlagt fullt operativt i perioden 2020-22».

Ja vel. 20 år etter bestilling skal alt være på plass. Skandalen ruller med andre ord videre.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse