I etterkant av PCI-valget framstiller Marianne Telle seg som offer i klassisk metoo-stil, godt oppbacket av direktør Lars Vorland, med påfølgende avgang for både direktør og styreleder ved UNN. Takk for den, Telle. Vi kvinner er så sarte..., skriver Jorun Thørring. Bildet viser Telle og Vorland på styremøtet der PCI-saken ble avgjort. Foto: Tom Melby, Avisa Nordland

Helse Nord og ned

Har vi nå sett en demonstrasjon av hvordan Helse Nord kvitter seg med uønskede personer, og fjerner fokus fra en ødeleggende avgjørelse? spør Jorun Thørring.

Joda, Lars Vorland var i sin tid laboratorielege. Men faktum er at en manglende forståelse av problematikken må være grunnen til at de fleste faglige argumenter for kun ett PCI-senter i nord, har prellet av som vann på gåsa. Styret i Helse Nord har ikke skjønt hva det er slags beslutning de faktisk tok.

Styret i Helse Nord tar avgjørelsen. Forankret i tilholdssted og lokalpatriotisme, gjøres et valg som i løpet av kort tid kan rive ned et fagmiljø det har tatt over tretti år å bygge opp.

En liten gruppe mennesker sitter og tar en avgjørelse de knapt aner konsekvensene av.

I kjølvannet av saken er bodøværinger og tromsøværinger nå rasende på hverandre. Folket i nord splittes og retter baker for smed i en sak der ingen av dem har et ord de skulle ha sagt. Og glemmer det historiske bakteppet, 60-tallet, da alt nord for Sinsenkrysset var Arktis, og tanken på et universitet eller et universitetssykehus i nord var noe man lo godt av.

At det ble noe av, var en seier for hele Nord-Norge. Det har bygget opp den medisinske kompetansen og helsestellet for hele landsdelen, trukket til seg høykvalifiserte fagfolk fra hele verden som ellers aldri ville satt sine ben her. At vi ender opp i en konflikt, og med å ta de gale medisinskfaglige avgjørelsene i viktige saker, er en katastrofe for oss.

Det som har vært Helse-Norges ulykke de siste årene, er opprettelsen av de regionale helseforetakene. Etter at de kom på banen, har det gått jevnt og trutt nedover med Helse-Norge. Hvordan jeg kan si det? Jo fordi jeg selv er lege, følger sånn noenlunde med og har vært ansatt av et annet helseforetak, Helse Midt, i 14 år.

La meg bli litt privat og nevne min første erfaring med dem: Jeg ble ansatt som eneste privatpraktiserende kvinnelig gynekolog i helseregion Midt-Norge. Jeg hadde fire mannlige kolleger. Helse Midt sto for utbetaling av driftstilskuddene våre, slik offentlige avtaler tilsier. Jeg oppdaget til min overraskelse at mitt driftstilskudd bare var 2/3 av det mine mannlige kollegaer fikk utbetalt. Da jeg påpekte det, fikk jeg en skriftlig anmodning om å begrunne – med tall -  hva som tilsa at jeg skulle ha fullt tilskudd.

Da jeg påpekte at denne lille diskrimineringen var oppsiktsvekkende og av offentlig interesse, var fullt driftstilskudd på plass neste dag. Metoo, altså. Hører du, Telle? Dro jeg offerkortet? Nei. Jeg har lojalt latt være å lekke til pressen i 14 år. Nå er tiden inne. Jeg har flere godbiter, det får bare ligge i arkivet på pc-en. Enn så lenge.

I Kristiansund beslutter det regionale helseforetaket å nedlegge sykehuset i stedet for å bygge nytt. Støttet av vår helseminister, vedtar helseforetaket i stedet bygge et nytt sykehus utenfor Molde, et steinkast fra et stort sykehus som Ålesund. Her var plasseringen igjen preget av mye politisk takk-for-sist, partitilhørighet og regionale interesser hos de bestemmende instanser, nøyaktig som det vi ser i PCI-saken i Nord-Norge.

Av større interesse er det at sykehusene stadig pålegges å skjære inn til beinet. Antall ansatte og tilbud til pasienter kuttes. Det fins ikke lenger hjelpepleiere på sykehusene. Ikke kjøkkenpersonale på avdelingene. Knapt sekretærer til å ta seg av korrespondanse. Det blir stadig færre rundt pasientenes senger, tross lange kronikker i media, skrevet i fortvilelse av overarbeidede helsearbeidere som løper bena av seg.

Så ser man plutselig i Nordlys bilde av en smilende direktør Vorland i Helse Nord, som forteller at nå har Helse Nord ansatt ny direktør. Den niende i rekken! Den niende direktøren i Helse Nord på statsministerlønn er et faktum. 1, 5 millioner kroner i årslønn. Det må man anta de andre 8 direktørene også har. Denne er «kommunikasjonsdirektør», og skal formodentlig ta seg av forholdet til sosiale media.

Helse Nord skal vel på Facebook og Instagram nå og pleie sin sosiale profil utad. Det forstår vi alle at de trenger, men hvem skal betale det? Ikke fortell oss at ikke dette er helsekroner som kunne vært brukt andre steder.

Altså: Det som vokser og gror i helsevesenet, er Helseforetakene. De eser ut, med et ubegripelig antall rådgivere og direktører, samtlige med statsministerlønn. Informasjonen vi ansatte årlig mottar i posten om foretakets «virksomhet», er laget på dyreste glanset papir, må ha kostet en sykepleierårslønn å produsere, og inneholder lite av interesse, annet enn fine ord og vyer.

Demokrati er en fantastisk ting. Det betyr at alle har noe de skulle ha sagt. Hvem som helst kan bli statsminister. Vi har en helseminister som er kelner, og slik skal demokratiet fungere.

I Helse Nord fungerer imidlertid demokratiet dårlig. Blant annet demonstrert ved at UITs eneste representant kastes ut av styret etter å ha stemt mot flertallets ønske, slik at universitetet nå ikke er representert i Helse Nord. Tro det, den som kan.

I etterkant av PCI-valget framstiller Marianne Telle seg som offer i klassisk metoo-stil, godt oppbacket av Vorland, med påfølgende avgang for både direktør og styreleder ved UNN.

Takk for den, Telle. Vi kvinner er så sarte. Vi tåler ikke en opphetet diskusjon der det ene ordet tar det andre, vi blir så redde og må ringe en mannlig kollega slik at han kan snakke rolig til oss og gjøre oss trygge igjen.

Eller var det hele kynisk? En demonstrasjon av hvordan styret i Helse Nord kvitter seg med uønskede personer? En måte å fjerne fokus fra en ødeleggende avgjørelse?

For i PCI-saken har det vist seg å være kritisk at beslutningstakerne mangler helsefaglig bakgrunn. Enn si kompetanse. Joda, Lars Vorland var i sin tid laboratorielege. Men faktum er at en manglende forståelse av problematikken må være grunnen til at de fleste faglige argumenter for kun ett PCI-senter i nord, har prellet av som vann på gåsa. Styret i Helse Nord har ikke skjønt hva det er slags beslutning de faktisk tok. Man forventet vel heller ikke at helseministeren gjorde det.

Før en blir rasende over disse påstandene, bør en skaffe seg UNN-kardiologenes skriftlige og detaljerte svar til «analysegruppen» som vurderte to PCI senter i nord. UNN-legene arbeider med PCI hver dag, og har gjort det på høyt nivå hele sitt yrkesfaglige liv. Hvorfor hørte man ikke på dem?

Når et slikt senter åpner, er det internasjonal standard å ha to høykvalifiserte kardiologer hos pasienten samtidig, samt en under opplæring. Tilbudet skal også være døgnbasert.

Det «skal man nok lande» mener analysegruppen, uten å ane hvordan. Det krever årelang og grundig erfaring å mestre kunsten. Man er ikke konsertpianist om man kan spille Lisa gikk til skolen med to fingre. At pasientgrunnlaget i nord er så lite, at å splitte det opp gir for dårlig pasientgrunnlag på begge steder, når ikke igjennom. At det vil koste ekstra millioner som må tas fra andre områder innen helse, er heller ikke noe problem. Det skal man også «lande». At en «analysegruppe» , satt ned av Helse Nord, lager en «analyse» som avslører manglende forståelse og lettvinte løsninger uten rot i virkeligheten, er så graverende at de færreste kan tro det.

To av landets fremste kardiologer og forskere, Rune Wiseth og Kåre Bønaa ved St Olavs hospital i Trondheim, mener det bør være ett senter i Nord-Norge. Dette var selvsagt ikke svaret Helse nord ønsket. Man vifter det vekk og ber i stedet Moan-utvalget om en uttalelse.

Andreas Moan, som selv sitter i Helse Sør-Øst, er hovedsakelig helsebyråkrat og har null tyngde i forhold til internasjonale størrelser som Wiseth og Bønaa i denne saken.

Når man i tillegg vet at landets fem helseforetak jevnlig møtes, og lager felles strategier for det meste, er det utopi å tro at Moan ville gå imot kollega Helse Nords ønske om å velge Bodø.  Men vær sikker, dette er ikke det siste stuntet vi ser fra Helse Nord. Det skal fattes flere vedtak, det kommer andre saker. Så følg med, følg med. Det er sannsynligvis nye overraskelser, for ikke å si overkjøringer av fagfolk, i vente.

I mellomtiden kan man bare håpe på et under: At de regionale helseforetakene nedlegges, og viktige helsepolitiske beslutninger overlates til grupper satt sammen av personer med helsefaglig kompetanse.

       

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer