Body bilder: 
Her er Jan Størmer avbildet i samband med det lokale IKT-prosjektet i 1999. Foto: Ole Åsheim
Vorland og Telles argumentasjon om Helse Nords fortreffelighet ved sentralisering, stordrift, kapitalmakt og forutsigbare investeringer blir derfor særdeles umusikalsk i ørene for ansatte på grasrotnivå med direkte pasientansvar, som har opplevd Helse Nord-ledelsens jernhånd i praksis i IKT-saker.

I en kronikk «på den tredje side» i Nordlys den 15 desember melder direktør og styreleder i Helse Nord seg inn i ordskiftet om regionreform. Som en av de 18.000 medarbeiderne Vorland og Telle har det overordnede ansvar for i forvaltningen av 18 milliarder offentlige kroner, fristes man til kritisk å gjennomgå innholdet.

Selv om det er lagt inn diplomatiske reservasjoner kan det ikke være tvil om at innlegget sterkt understøtter en sentralistisk reform med bakgrunn i en historie hvor Helse Nord etter en tvangspreget sammenslåing har lyktes med det meste under Vorlands ledelse. (Telle tiltrådte som styreleder i januar i år).

Vorland/Telle vektlegger betydningen av kapitalforvaltning, økonomisk styring og spesielt investering i IKT-løsninger. Verdien av en god forvaltning av humankapitalen, d.v.s. de som jobber med pasientene – og de som deltar med stor personlig innsats i verdikjedene som leverer tjenester til Helse Nord, nevnes ikke.Vorland/Telles fremstilling fremstår som tendensiøs innenfor området IKT-organisering, hvor jeg har medvirket i sentrale posisjoner både før og etter 2002. Mitt medisinskfaglige virkefelt er røntgen/bildediagnostikk, hvor vi med ultralyd/computer røntgen (CT) og magnetisk resonans (MR) stiller diagnoser og medvirker i oppfølging av de fleste alvorlige sykdommer. 

Allerede på tidlig nittitall så et tverrfaglig miljø av helsearbeidere og teknologer ved landets minste universitetssykehus mulighetene nye IKT-løsninger bød på. Godt assistert av det ennå ikke privatiserte Televerket, som iverksatte nordnorske forskningsprogram for ny teknologi, realiserte man i perioden fram til 2002, under fylkeskommunalt eierskap og visjonær ledelse av Knut E. Schrøder, løsninger for telemedisin i Nord-Norge som vekket internasjonal oppsikt. Spesielt innen røntgenfaget fikk man etablert permanente IKT-løsninger mellom universitetssykehuset og alle offentlige (13) og private røntgenavdelinger (2) i landsdelen. Nettkommunikasjon av bestillinger, røntgenbilder og rapporter gikk like raskt og kvalitetssikret som dagens hverdagsløsninger (bank/reiseliv/FINN) mellom sykehusene.

Løsningene var i hovedsak utviklet i en dugnadspreget, ubyråkratisk og konsulentfri prosess mellom lokale helsearbeidere og teknologer som følte på kroppen behovet for bedre løsninger for de nordnorske pasientene. Det er verdt å nevne at løsningene var fullt ut lovlige innenfor daværende lovgivning – og medførte ingen kjente brudd på taushetsplikt eller personvern.

Visjonen ved etableringen av helseforetakene i 2002 var at man skulle videreføre erfaringene fra det digitale røntgennettverket som hadde vist seg dokumenterbart kostnadseffektivt og faglig nyttig. Dette er nedfelt i de første styrereferater i helseforetaket. Slik gikk det ikke. Første oktober i år fjernet man i UNN de siste spor av infrastrukturen etter de regionale røntgensystemene, utviklet lokalt rundt årtusenskiftet. Erstatningen kom i form av en løsning fra et svensk firma. Den ble besluttet innkjøpt i en anskaffelsesprosess som varte to år (2009-2011). Fem år måtte deretter til for å få den nøkkelferdige nye løsningen på plass (2011-2016).

De samlede utgifter knyttet til komplett skifte av røntgensystemer foreligger det ingen oversikt over. Kostnadene knyttet til at Helse Nord forkastet en bevist kostnadseffektiv modell for videre lokal utvikling, forblir hypotetiske. Det mest provoserende for oss fagfolk, som i tidlig fase la ned mye arbeid og prestisje i å bidra faglig og økonomisk i lokalt tilpassede løsninger, har vært at den videre utviklingen av røntgensystemene etter 2003 ble blokkert av Helse Nords ulovlige avtale med DIPS i 2003 – skarpt kritisert av Riksrevisjonen og Stortinget.

Vorland og Telles argumentasjon om Helse Nords fortreffelighet ved sentralisering, stordrift, kapitalmakt og forutsigbare investeringer blir derfor særdeles umusikalsk i ørene for ansatte på grasrotnivå med direkte pasientansvar, som har opplevd Helse Nord-ledelsens jernhånd i praksis i IKT saker. Dette forsterkes av at styrets beslutning ved den kontroversielle etablering av Helse Nord IKT i januar 2006 (tvangssammenslåing av alle lokale sykehus IT avdelinger) om fremleggelse av en evaluering innen våren 2007 ikke ble fulgt opp før i august 2014 – syv år forsinket. 

Denne evalueringen harmonerer også i liten grad med fremstillingen av vellykket IKT-satsning i Nordlys-kronikken. Det viktigste resultatmål fremsatt før tvangssammenslåingen: «Tjenesteleveranse til en lavere totalkostnad» ble overhodet ikke evaluert i 2014 rapporten! Utsagn om «forutsigbare budsjettprosesser og god styring av investeringene» harmonerer heller ikke med konklusjonen i en rapport utarbeidet av Helsedirektoratet i 2014 hvor det står: «Omfanget av FIKS (Felles innføring av kliniske systemer)-investeringer er noe uklart ut fra tilgjengelig dokumentasjon.» Direktoratet påviser sprik i investeringer ut i fra styrereferatene fra 290 til 800 millioner over en fireårsperiode. I media har Vorland ved gjentatte anledninger omtalt FIKS prosjektet som en milliardinvestering! I Helsedirektoratets rapport påpekes det også at det ikke er utført gevinstberegninger i FIKS prosjektet.

Når ledelsen i landsdelens definitivt største offentlige bedrift, med roller både som tjenesteyter og stor kunde, legger seg inn i det offentlige ordskiftet om pågående regionreform med referanse til erfaringer fra egen virksomhet, bør kravet til etterrettelighet være skjerpet. Når man konkluderer i regionreformsaken håper jeg beslutningen fattes på et grunnlag basert på en mer nøktern og balansert informasjon enn den som fremkom i Vorland/Telles kronikk.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Tirsdag vedtok formannskapet i Tromsø, mot min stemme, å forkaste i innbyggerforslaget om folkeavstemning vedrørende innføring av bompenger i Tromsø. Jeg ville behandle saken, og avholde folkeavstemning. Videre foreslo jeg at folkeavstemningen skulle avholdes sammen med stortingsvalget.

19
218

Høyre i Tromsø varsler forslag i bystyret om å redusere eiendomsskatten.

2
29