Vorland har grovt undervurdert motstanden.

Direktør Lars Vorland har utsatt saken om oppsplitting av PCI-miljøet (utblokking av hjerteinfarkt) ved Universitetssykehuset Nord-Norge, og flytte deler av ressursene til Nordlandssykehuset.

Nå har Vorland unngått det som ville blitt et ydmykende nederlag i Helse Nords styre onsdag denne uken.

Et gryende opprør har vokst frem de siste dagene. Sist i rekken var et opprop fra regionrådene og ordførere i hele Troms og Finnmark. Det kom på toppen av en historisk pressekonferanse i Tromsø sist torsdag, der de fremste fagfolkene ved landsdelens universitetsklinikk gjorde åpen revolt mot en innstilling de hevdet manglet enhver faglig forankring.

Alt tydet på at dette har gjort inntrykk på styremedlemmene i Helse Nord. Trolig ville det ikke vært mulig å samle et flertall i Helse Nord-styret bak Vorlands innstilling til vedtak.

Nå unngår Helse Nords ledelse i det minste å tape ansikt. Samtidig forsøker Vorland på uforklarlig vis å fremstille det som om årsaken til utsettelsen er samarbeidsproblemer mellom UNN og Nordlandssykehuset. Det er et billig triks å legge skylden på legene ved UNN.

Det er selvsagt alt for enkelt, og Vorland vet naturligvis bedre. Han har grovt undervurdert motstanden mot å demontere det hjertemedinske tilbudet ved UNN. Og dette er ikke noe som går seg seg til, bare Vorland nå får kalt inn folk på tepppet og snakket dem til rette. 

Derfor er det uheldig at han ikke gir noen signaler om vilje til å revurdere innholdet i beslutningen om å splitte opp PCI-tilbudet, som altså verken vil redde liv eller gi et bedre tilbud landsdelen sett under ett.

Vorland bør nå bruke tiden frem til neste styremøte godt. Slik saken står nå er prosjektet hans dømt til å mislykkes. Har han virkelig tenkt å tvinge leger til å gjennomføre noe som til de grader strider mot deres faglige integritet? Da er det en reell fare for at Skandinavias minste PCI-miljø, med sju operatører, går fullstendig i oppløsning.

For å redde denne situasjonen må det nå gjennomføres en bred analyse som ser pasientforløpet for hjertepasienter i sammenheng, i hele Nord-Norge.

I bunn er det nødt til å ligge en erkjennelse av at den høyspesialiserte medisinen i Nord-Norge trenger et visst volum for å kunne fungere optimalt i en landsdel med få mennesker og store avstander. Uten et pasientgrunnlag fra hele landsdelen har man ikke lenger noe universitetssykehus i Nord-Norge. Så farlig er dette spillet som nå pågår.

Dette er en sak som har skapt dype sår. Ikke minst fordi ulike data og «fakta» har blitt sauset sammen til en røverhistorie om at pasienter fra Nordland dør som følge av at det ikke er et PCI-tilbud i Bodø.

Det finnes det ingen dokumentasjon på, og det har ledelsen i Helse Nord visst om siden oktober, uten å løfte en finger for å korrigere den mest hysteriske retorikken i den politiske kampanjen fra Bodø, der fylkesrådsleder Tomas Norvoll og ordfører Ida Pinnerød har gått i bresjen for å skremme opp befolkningen.

Ledelsen i Helse Nord har vært fullstendig klar over at det ikke er noen signifikant forskjell i overlevelse etter boområde i Nord-Norge, når det gjelder hjerteinfarkt.

I et intervju med Nordlys sier professor Kaare Bønaa rett ut at “data fra Folkehelseinstituttets hjerteinfarktregister har blitt misbrukt i et politisk spill for å få PCI-senter ved Nordlandssykehuset.”

Ranværingen Bønaa er hjertespesialist og professor ved NTNU og St. Olavs Hospital i Trondheim, og faglig leder i Norsk Hjerteinfarktregister.

-Det finnes absolutt ingen opplysninger i Norsk hjerteinfarktregister om dødelighet i Nordland som kan brukes til å argumentere for etablering av PCI i Bodø.  Måten debatten er ført på i Nord-Norge er urovekkende, med feiltolkninger og en selektiv bruk av fakta, sier Bønaa.

Det Bønaa sier er svært alvorlig. Det er slike opplysninger som gjør at den faglige ledelsen i Helse Nord nå har tapt enorme mengder helsepolitisk kapital i hele landsdelen.

I tillegg vil stadig flere komme til å stille spørsmålstegn ved de tette forbindelsene mellom Helse Nords administrasjon og Nordlandssykehuset, som bidrar til å skape et dårlig klima mellom de to store sykehusene i nord.

Dette er særs alvorlig, i en konstruksjon som har ansvar for å ivareta en nordnorsk helhet.

Lærdommen må være at helsepolitikk i Nord-Norge aldri bør bygges på ren opportunisme. Eller en foreldet fylkeslogikk, som bare skaper mistro og mistillit, og som splitter landsdelen, der behovet for å se helheten skyves til side av lokalpolitikk og særinteresser.

Helse Nord står nå på kanten av stupet. Spørsmålet er om Lars Vorland har egenskapene som skal til for å redde det nordnorske helseforetakets legitimitet. Det vil de neste ukene vise.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Nasjonalstaten Norge har akseptert at der bor samer innenfor landets grenser. Denne erkjennelsen har fått dyptgripende konsekvenser; nasjonalt ved at et samisk folkevalgt organ er opprettet og grunnloven endret og internasjonalt ved at Norge har sluttet seg til ulike folkerettslige konvensjoner.

1
68

Går man noen få år bakover i tid, var det få eller ingen som tvilte på at samene var et urfolk i Norge. De kom først til Nordkalotten. De var blitt fratatt både land og rettigheter. Sameland var okkupert og kolonialisert av sørnorske inntrengere.

2
16