Den dominerende posisjonen Nordlandssykehuset har som rekrutteringsbase for lederskapet i Helse Nord RHF knytter selvsagt disse to institusjonene sammen i svært mange og sterke nettverk, skriver Kjell Arne Røvik. Foto: Avisa Nordland

Helse Nord - styrt fra Nordlandssykehuset?

Skjevrekrutteringen fra Nordlandssykehuset er av et omfang som har potensial til å underminere Helse Nords legitimitet.

Innsikten om at Nordlandssykehuset har «vokst inn» i Helse Nord gjennom rekrutteringspolitikken der, bidrar neppe til økt legitimitet i Troms og Finnmark for å bli helsestyrt fra Bodø.

Til stor offentlig oppmerksomhet banket styret i Helse Nord RHF 13. desember gjennom et vedtak om å opprette et PCI-senter ved Nordlandssykehuset i Bodø. Mange har undret seg over hvordan det var mulig å vedta dette tilbudet til flere titalls millioner kroner, og med udokumentert – men sannsynligvis også meget svak kost-nytte – effekt. Det skjer samtidig som det finnes svært mange uløste helseutfordringer i regionen som Helse Nord har valgt å ikke prioritere, men som sannsynligvis ville gitt langt større kost-nytte – effekt av investeringene. I Finnmark har de landets korteste forventede levealder. Kreft og kronikergrupper øker, samtidig som Helgeland er det eneste foretak uten kreftspesialist. Psykiatri og rus har store behov og skal etter styringssignalene prioriteres høyere enn somatikken. Hva er så forklaringen på at Nordlandssykehuset har lykkes så fantastisk godt med å få vedtatt sitt PCI-prosjekt i en situasjon der det lett kan argumenteres for at andre foretak har vel så store objektive behov for investeringer? En viktig forklaring kan være at Nordlandssykehuset - i billedlig forstand - har vokst inn i Helse Nord-ledelsen i Bodø.  Hvordan?  Først og fremst ved at en uforholdsmessig stor andel av ledere og mellomledere i Helse Nord-administrasjonen er rekruttert nettopp fra Nordlandssykehuset. Noen eksempler:

  • Ledergruppen rundt direktør Vorland består av syv direktører. Disse møtes ukentlig, utgjør Helse Nords strategiske ledelse, og er sannsynligvis også det viktigste maktsenter i nordnorsk helsepolitikk. Denne indre maktsirkel består av seks Bodø og omland-baserte aktører, hvorav to er rekruttert fra Nordlandssykehuset, en fra Nordland fylkeskommune, og en fra NRK Nordland. Den eneste utenfra kommer fra Oslo. To av medlemmene i ledergruppen - den ene med bakgrunn fra Nordlandssykehuset og den andre med bakgrunn fra Nordland Fylkeskommune - er direktører uten portefølje. Det betyr at de ikke leder en avdeling, men er ansvarlig for prosjekter, og har oppgaver som strategiske rådgivere for Vorland i ledergruppen. 
  • Den medisinfaglige kjernevirksomheten i Helse-Nord er konsentrert i en avdeling, kalt Fagavdelingen, og som ligger i linje under direktør Vorland. Denne avdelingen utgjør på flere måter den organisatoriske «indrefileten» med betydelig innflytelse over utformingen av somatikk og psykisk helsevern i Nord-Norge. Lederen her, fagdirektøren, er hentet fra Nordlandssykehuset. Av de øvrige elleve i denne avdelingen er ytterligere fem rekruttert fra Nordlandssykehuset, i tillegg til en fra primærhelsetjenesten i Bodø kommune, og en fra Helgelandssykehuset. Ingen i denne avdelingen kommer fra Universitetssykehuset. I beredskapsenheten rundt Vorland kommer en fra Nordlandssykehuset og en fra Nordland Fylkeskommune. På seksjonsnivået i organisasjonen (nivået under avdelingene) finnes det enda flere med bakgrunn fra Nordlandssykehuset.

Man kan enkelt slå fast at Nordlandssykehuset er overrepresentert hva angår hvor lederne i Helse-Nord – administrasjonen i Bodø er rekruttert fra. Det finnes knapt ledere i Helse-Nord i Bodø som er rekruttert fra andre sykehus i landsdelen. Den dominerende posisjonen Nordlandssykehuset har som rekrutteringsbase for lederskapet i Helse Nord RHF knytter selvsagt disse to institusjonene sammen i svært mange og sterke nettverk. Slike nettverk betyr blant annet at man med stor sannsynlighet kan regne med, at Helse Nord-ledelsen langt oftere og mer intenst blir eksponert for informasjon og premiss-strømmer fra Nordlandssykehuset enn fra andre foretak i landsdelen. De tette nettverkene kommer tydelig til uttrykk i flere av sakene. For eksempel var en kommunikasjonsrådgiver ved Nordlandssykehuset en av de aller ivrigste på sosiale medier til å fronte Helse Nords ufeilbarlighet i PCI saken. Et annet uttrykk for det sterke hopehavet mellom de to institusjonene er at den tidligere kommunikasjonsdirektøren i Helse Nord er gått over til ny stilling i Nordlandssykehuset, men betales av Helse-Nord (direktørlønn).

Har så den dominante posisjonen til Nordlandssykehuset som «leverandør» av ledere til Helse Nord noen innvirkning på hvilke saker Helse Nord tar opp (eller lar vær å ta opp) og på innholdet i de beslutninger som fattes? Det vet vi ikke. Jeg tar det nærmest for gitt at man fra Helse Nord vil benekte at det foreligger noen som helst sammenheng mellom mange lederes bakgrunn fra Nordlandssykehuset og innholdet i de beslutninger man tar som Helse Nord – ansatt. Det er dog slett ikke usannsynlig at en så betydelig skjev rekruttering av folk fra ett sykehus til lederposisjoner i Helse Nord opplagt kan sette sine signaturer på beslutninger som tas i Helse Nord. Fra organisasjonsvitenskapelig forskning på andre virksomheter har man inngående kjennskap til mange slike sammenhenger.

At Helse Nord rekrutterer fagpersoner fra Nordlandssykehuset er forståelig, gitt blant annet begrenset tilgang på kvalifisert personell i Bodø. Skjevrekrutteringen fra Nordlandssykehuset er imidlertid av et slikt omfang at det har potensial til å underminere Helse Nords legitimitet. Reaksjonene fra Bodømiljøet generelt og Nordlandssykehuset spesielt av å peke på ubalansen i rekrutteringen med tilhørende legitimitetsutfordringer er sannsynligvis nokså forutsigbar. Eventuelle negative reaksjoner vil også være forståelig, fordi de fleste som besitter en maktbase også vil forsvare den. Langt mer interessant er imidlertid hvordan man i andre foretak i regionen - og ikke minst i de to øvrige fylkene, Troms og Finnmark – stiller seg til Nordlandssykehusets dominans i Helse Nord.  I forbindelse med sammenslåingen av Troms og Finnmark har enkelte politikere pekt på det urimelige i at den nye stor-regionens helsepolitikk skal styres fra Nordland. Innsikten om at Nordlandssykehuset har «vokst inn» i Helse Nord gjennom rekrutteringspolitikken der, bidrar neppe til økt legitimitet i Troms og Finnmark for å bli helsestyrt fra Bodø.  

Det store spørsmålet er selvsagt hva som bør gjøres for å endre på situasjonen. Skal man satse på reparasjon (for eksempel ved å prøve å betydelig endre rekrutteringspraksisen i Helse Nord RHF), eller kommer man ikke unna revolusjon (for eksempel ved enten å splitte opp i et Helse Nordland og et Helse Troms- og Finnmark, eller ved å beholde et samlet Helse Nord, men som flyttes til «nøytral grunn», et sted uten et dominerende sykehus, for eksempel til Alta eller Kirkenes?). Dette burde være svært viktige spørsmål godt egnet som politikermat inn mot julehøytiden.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse