Det er vanskelig å vite hvilken betydning Hemsedalsaken vil få. Er den tuen som velter rettsstatens lass?

Debatten i kjølvannet av Hemsedalsaken er inspirerende. Den aktualiserer spørsmål om rettstatens plass i samfunnet. Er rettstatens institusjoner, dens normer og prosedyrer i stand til å levere i forhold til dagens behov?

Rettstaten har ikke alltid eksistert. Gjennom historien har det vært samfunn hvor rettstaten og dens prinsipper ikke har eksistert. Rettstaten finnes heller ikke alle steder. I nyere tid har det vært en rekke samfunn der rettstatsprinsippene heller ikke har eksistert.

Hvis vi spør etter samfunnsnytten av rettstaten, er den ikke lett å øyne umiddelbart. Ser vi praktisk på det, har de lite å si for mennesker som lever alminnelige dagligliv. Disse kommer ikke i berøring med rettstatsprinsippene. Kanskje møter Hvermannsen disse prinsippene som talemåter ved høytidelige anledninger?

Det er de mer marginale eksistenser som møter disse. Prinsippene kan være til direkte nytte for tyver, kjeltringer og andre som har stelt seg slik at det er blitt aktuelt å straffe dem. Også kan de være aktuelle for en og annen ulykkesfugl, men slike er det vanskelig å bekymre seg for. Er de ikke uheldige i forhold det ene, er de uheldige i forhold til det andre.

Prinsipper er rare. De kan se vakre ut på et papir, og lyde flott i høytidsstemt tale. Men de kan være sure å etterleve.

Det er gjennom enkeltsakene at prinsippene kommer til syne. Det som kjennetegner rettstatsprinsippene er at vi som samfunn aksepterer den sosiale kostnad at en del domsavgjørelser kan være tvilsomme eller endog ukorrekte.  Mordere kan gå fri. Voldtektsforbrytere. Hvitsnippforbrytere, miljøkriminelle, landssvikere, tyver og kjeltringer slipper unna. Vi blir sittende igjen med et ubehag. Et rettstatsubehag.

Hvor mye rettstatsubehag et samfunn aksepterer kan reguleres. Reguleringen kan blant annet gjøres gjennom at normene endres, eksempelvis hvilke beviskrav som oppstilles.  For straffesaker er det tradisjonelt oppstilt at rimelig forstandig tvil skal komme tiltalte til gode. Hvorvidt et slikt prinsipp bør fastholdes, vil bero på hvilke ting som anses som viktige. Hvis det er viktig at de som anmelder et lovbrudd bør bli trodd på, vil et slikt ønske kunne møtes ved at beviskravet senkes kraftig. Det ville også føre til raskere og billigere saksbehandling.

Reguleringen kan også skje gjennom valg av institusjoner som avgjør straff eller frifinnelse. Tradisjonelt har politi og påtalemyndighet forestått anklagerfunksjonen, mens domstolene har fått det avgjørende ordet når reaksjonen skal konkluderes. Står de tradisjonelle institusjonene for fall, og vil de bli erstattet av andre konflikthåndteringsmåter som er mer i takt med tidens puls? Gapestokken som internettet og dets vesen kan tilby og som heies frem av Nordlys sin Tone Angell Jensen 05.08.16 er kanskje et forbigående fenomen, men det kan bli spennende å se hva som trer frem når kruttrøyken har lagt seg. Kanskje et slags polis etter mønster fra antikkens Athen? Et internettplenum?

Også kan reguleringen av rettstatsubehaget skje gjennom reform av prosessreglene. Eksempelvis ved å reformere hvordan domstolen settes sammen og hvor mange av dommerne som må anse at beviskravet er oppfylt. Hemsedalssaken har aktualisert om vi bør avvikle legmannsordningen.  Den ble innført til rettskulturen vår for 801 år siden da Magna-Carta-avtalen ble inngått, og poenget var at kongen ikke skulle være alene om å avgjøre straff. Det er mulig at rettskulturen vår vil være tjent med at myndighetene igjen får bestraffingsmonopolet som de hadde? Kanskje kongen og hans menn har blitt mye snillere mot undersåttene i mellomtiden?

Det er vanskelig å vite hvilken betydning Hemsedalsaken vil få. Er den tuen som velter rettsstatens lass? Er den et ledd i forvitringen av rettsstatens grunnmur? Når vi ser på endel andre mer langsiktige utviklingstrekk ser vi at vi både teknologisk, kulturelt og demografisk står  overfor nye tider.

Uansett kommer det til å bli spennende å se hva som kommer når rettstaten blir rigget ned.

Hva kommer postrettstaten til å tilby?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Åpent brev til Frank Bakke-Jensen, vår nye forsvarsminister

1
301

Regjeringen forsikrer at norsk forsvars- og utenrikspolitikk er i sin skjønneste orden i en «uforutsigbar» og «komplisert» verden.. Sist ute var tidligere forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i Adresseavisen 16.10.

2
92