Ikke én trener i verden kan observere hundre tolvåringer og peke ut hvem av dem som blir toppspillere og hvem som ikke har en sjanse. Men det er da døra lukkes.

Men før jeg foreslår en løsning: Tromsø IL skal ha honnør for å ta egenutvikling av toppspillere på alvor. En helt nødvendig prioritering i dagens fotball, selvsagt, og i Truls Jenssen (utviklingssjef) og Svein Morten Johansen (sportssjef) har klubben nøkkelpersoner med solid erfaring og fotballfaglig kompetanse.

Men jeg mener de har valgt feil vei til målet her. De siste ti årene har TIL valgt en strategi der de mest talentfulle spillerne helt ned i 12-årsalderen (i en del tilfeller også i 11-alderen) nomineres og deretter tas ut av sine respektive breddelag til et eget satsingslag kalt «TIL D».

På satsingslaget får de beste utvikle seg sammen med de beste på sin alder, med dyktige trenere og bedre fasiliteter enn breddelagene har. Målet er godt – og ikke minst viktig for klubben: Å utvikle toppspillere i egne rekker. Ingen er uenig i målet. Det er veien dit debatten handler om.

Tidligere toppspiller og –trener Steinar Nilsen var først ute i Nordlys med sin kritikk av TILs strategi, både fordi satsingen starter så tidlig og fordi den skaper veldig mange tapere og noen få vinnere.

Truls Jenssen og Svein Morten Johansen er uenige med Steinar Nilsen, men jeg kan ikke se at de klarer å bringe spesielt gode argumenter til torgs her. Blant annet hevder de at Rosenborg «ganske kjapt vil kjøre et nytt system» og dermed endre dagens praksis med å vente til spillerne er 15-16 år før de samles i elitelag.

Men i Rosenborg avviser man denne påstanden på det sterkeste. Trønderne har ingen planer om å gjøre som TIL.

I debatten har flere vært inne på at TIL tross alt har hatt flere egenproduserte spillere i stallen i 2016, og at dette er et argument for at TIL-modellen «virker». Men heller ikke dette argumentet står særlig sterkt. For det første er det all grunn til å tro at dårlig økonomi er en minst like viktig årsak. Dessuten – grunnlaget for å dra konklusjonen at noen egenutviklede spillere i stallen skyldes TILs strategi er svært tynt.

Mange mener for eksempel at vi må se til Ajax og Nederland når det gjelder talentutvikling. Jeg tror det er så store forskjeller i forutsetninger (rekrutteringsgrunnlag i Amsterdam, økonomi, kultur og faglige ressurser) at det ikke nødvendigvis har så mye for seg, men jeg ville aldri drømt om å bruke argumenter som at «Ajax nå ikke har vunnet ligaen på flere år» eller at «Nederland faktisk ikke greide å kvalifisere seg til sommerens EM, et mesterskap som var det enkleste i historien å kvalifisere seg til – og som det visstnok var ‘en skandale’ at Norge ikke klarte å komme til».

Grunnlaget for dermed å trekke en konklusjon som sier at det jobbes feil i Nederland er selvsagt urimelig tynt, på samme måte som at det ikke er grunnlag for å hevde at noen få spillere i TILs A-stall i 2016 er bevis på at TILs strategi er vellykket.

Jeg mener det kan – og bør – stilles spørsmål om den i stedet er mislykket.

Når ei spillegruppe deles i elitetalenter og «resten» så tidlig som i 12-årsalderen vil det naturligvis få noen negative konsekvenser. Ikke bare splittes en kameratgjeng, ordningen knuser selvsagt mange drømmer blant de som ikke når opp. En del av disse mister motivasjon og slutter. De som fortsetter å kjempe kommer til å få oppleve at veien inn i «det gode selskap» nærmest er umulig å finne.

Men dette handler om noe viktigere enn «snillisme» eller bare omtanken for de som ikke er gode nok. For jeg er ikke uenig i at det må jobbes for å gi talentene utviklingstilbud, jeg mener til og med at det bør trenes mer på generell basis og at det må bedre trenere inn i de yngre årskullene.

Men flere enn jeg tror det kan være usunt for en del av de barna det satses på å få merkelappen «stortalent» i så ung alder. Hva gjør det med en 12-åring å være «en utvalgt», på det menneskelige planet? Noen takler det bra, andre ikke. Og allerede her kan den fotballfaglige utviklingen stoppe opp.

Og ikke minst: Spissingen legger opp til en ytterligere selektering senere, der en del av de som er tatt ut vil bli veid og funnet for lette etter hvert. Da er veien tilbake til gamlegjengen gjerne fylt med en følelse av prestisjetap og nederlag, og det finnes nok eksempler på at disse har sluttet med fotball eller gått til andre klubber for å spare seg for en slik ydmykende retrett.

For Tromsø IL melder også denne problemstillingen seg: Klubben går ganske sikkert glipp av spillere som vil kunne hevde seg senere, fordi døra i praksis lukkes for dem allerede i 12-årsalderen.

Ikke én trener i verden kan observere hundre tolvåringer og peke ut hvem av dem som blir toppspillere og hvem som ikke har en sjanse. Ikke Guardiola, ikke Wenger, ikke Klopp og ikke noen i TILs trenerapparat. Men det er da døra lukkes.

Av de 18 som spilte på Norges G16-landslag mot Kypros i 2011, er det bare åtte som spiller på elitenivå i dag. Det sier noe om hvor vanskelig det er å forutsi talent – så sent som i 16-årsalderen. I 12-årsalderen er det naturligvis mye vanskeligere.

Nå vil TIL kanskje hevde at døra slett ikke er lukket, at såkalte «late-bloomers» kan komme seg inn på et senere tidspunkt, men da vil jeg gjerne høre noen eksempler på at dette faktisk har skjedd de siste ti årene. Det tror jeg ikke det har. Ikke fra egne rekker.

Jeg tror heller ikke strategien som er valgt er evaluert skikkelig utenfor utviklingsavdelingen. Har klubben som helhet vurdert om regnskapet går opp? Altså hva man har fått igjen for strategien – og hva det har kostet? Går det resultatet i balanse? Jeg tror ikke det heller.

Som hjelpetrener for ei 9-årsgruppe har jeg ingen erfaringer med elitelag ennå, men jeg er jo i kontakt med foreldre og trenere i andre av klubbens breddelag. Jeg opplever stor frustrasjon flere steder, fordi lag splittes, fordi det er breddelagenes egne pappatrenere som må nominere spillere til elitesatsingen og fordi det viktige grunnlaget de har bygget gjennom år i en spiller- og kameratgjeng rives opp på denne måten.

Noen mener klubben rives opp innenfra på denne måten. Og det er fullt mulig for Tromsø IL å undersøke hvordan det står til med tilfredsheten i breddeavdelingen. Det handler om kontakt med grasrota og viljen til å få svar – også ubehagelige svar.

Det gode er at TILs ordning ikke trenger å skrotes fullstendig. Den trenger bare en justering. Og jeg tror løsningen er ganske åpenbar. TILs utviklingssjef sitter på den selv.

Truls Jenssens hovedargument i forrige ukes Nordlys-intervju er hentet fra hans egen oppgave fra 1996, der han ville se på hvor den enkelte eliteseriespilleren kom fra. Den viste at «alle som da hadde spilt et visst antall kamper kom fra ordninger der de hadde hospitert, enten med eldre spillere eller fra andre lag». Nøkkelordet er hospitering – og ikke splitting.

Og her er derfor en mulig løsning:

TIL bør vurdere nøye om de fortsatt ønsker å stå i den vanskelige spagaten det er å være både en utviklings/eliteklubb og breddeklubb.  

Tromsø IL kan gå i dialog med de andre klubbene i kommunen og tilby opplæring av trenere som dermed kan sikre at det blir trent mer likt i disse klubbene og eventuelt i egen breddeavdeling (hvis man ønsker å bevare denne) som i TILs utviklingsavdeling.

Men viktigst er det at TILs utviklingsavdeling kan tilby fellestreninger 1-2 ganger i uka til spillerne i de øvrige klubbene i kommunen (og evt. I egne rekker) som har kommet lengst. Da vil disse spillerne fortsatt kunne være en del av sin opprinnelige kameratgjeng, samtidig som at de får en mulighet til å utvikle seg videre sammen med jevnbyrdige, med de beste trenerressursene og fasilitetene.

Gevinsten for TIL er at de beste spillerne kan inviteres til å spille for klubben i de nasjonale turneringene for G14 og G16. God dialog med klubbene i nærområdet og utviklingskompensasjon for overgang til TILs A-lag senere, vil kunne gi en løsning som gavner alle parter. Og antakelig sørge for et enda større publikum på Alfheim stadion.

Det tviler jeg sterkt på at dagens strategi gjør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Det er svært alvorlig at Tromsø kommunes administrasjon synes å prioritere gress og sykkel framfor effektiv fullverdig toveis kollektivfelt på Stakkevollveien.

0
56

Valget 2017 er historie og koalisjonsregjeringen mellom Høyre og FrP med støtte fra Venstre og Krf beholder trolig regjeringsmakten.

0
20