Om vi tenker oss om, er mange lilleputtstater mindre enn Nord-Norge, både i folktall, areal og muligheter.

Vil man med sammenslåing Nordland – Troms kunne «snappe makt og myndighet fra Oslo»? Om erfarne fylkespolitikere virkelig tror at det er mulig, er det grunn til å undre seg. Fortsatt vet verken menigmann eller fylkespolitikere en gang hva vi skal slåss om, og mot hvem. «Splitt og hersk», sa romerne.

Sentralsering og makt

Intensjonene fra styremaktene synes klar: Sentralisering og mer makt og dermed verdioverføringer  fra landets mest produktive distrikter til såkalte sentrale deler av landet. Det blir mer og mer klart målet! Det vet nordlendingen meget vel – om man vil vite det. Erfaringer har vi i bøtter og spann fra fortid og nåtid. Sist ut unødvendig og konstruert kommuesammenslåing, vakkert kalt «kommunereform». Folks vilje overkjøres.
Følinger mellom Nordland og Troms er i gang. Etter at man prøvde seg med grenseflytting begge fylker fra hver sin kant, er fylkesordførerne enige om å ha samtaler for liksom å berede grunnen. Man blir nok trolig raskt enige om at man ikke kan bli enige. Det vil som sluttresultat før eller senere dreie seg om administrasjonssentret. 
Mens «storbyen», Tromø og «gjøkungen» Bodø krangler seg i mellom, går det sikkert an å tenke seg andre muligheter. – Narvik eller til og med Sortland, begge byer noe så omtent midt i området. Det er sikkert også mange som synes at vi har det bra som vi har det! Det er heller intet forbud mot å handle over fylkesgrenser. For næringslivet blir det ett fett.

Sammenslåing av fylker er aktuelt diskusjonsemne . Hele Nord-Norge som stor-region har vært lansert. Klokelig har fylkestinget i Finnmark satt foten ned. Men i de to andre fylkene i nord går diskusjonen videre.

Nordnorsk statsdannelse

Det høres kanskje vilt ut: Men spørsmålet er om ikke en egen nord-norsk statsdannelse, der også Finnmark blir med, er løsningen om vi vil at utbyttingen og utplyndringen skal ta slutt. Verdiskapning i nord skal forbli her og bygge opp landsdelen, og ikke ytterligere berike andre deler av landet. For så å be pent om nådesmuler.
Det går an å tenke på det. På en eller annen måte må vi bli herrer i eget hus. Det blir mange oppgaver og utfordringer som det skal være mulig å finne løsninger på.  «Vi er jo så få», men om vi tenker oss om, er mange lilleputtstater mindre enn Nord-Norge, både i folktall, areal og muligheter. Vi er for eksempel mange ganger større enn både Island og Færøyene til sammen, og de greier seg.

Vi får kanskje la egen statsdannelse være skremmeskuddet, men så aldeles ikke å glemme – om ikke akkurat tiden nå er inne for å reise opprørsfanen. Et problem kan bli våre egne rikspolitikere som har lei tendens til å glemme hvor de kom fra.

Mest ressurser og muligheter

Det er Norge i nord som per i dag har de største ressurser og muligheter.  Kanskje er man også lei fjernstyring og «allmisser», innbilt oss så alt for lenge.  Nordområdene skal, også som del av hele landet, yte sitt, men ikke være nødt til å forsørge sentrale deler av fedrelandet. 
De faktiske forhold er ikke at nord trenger sør. Det er tvert i mot. Landet i Nord, har til alle tider vært utnyttet og utplyndret som  provins. Akkurat det er gått opp for stadig flere i hele kongeriket.

Det er neppe sterke regioner som faller lettest i tankene for Tore Sanner, og det hans sittende regjering ønsker seg.  Færre enheter, akkurat som med kommune-sammenslåing, vil gjøre det enklere å sentraldirigere og herje med folket.

Hva er det så man mener å kunne oppnå med sammenslåing? Da blir svarene mer diffuse. Men, vi skal være sterke og fremme våre interesser overfor myndighetne (i sør). Andre slår seg sammen til stor-regioner for å bli innbilt sterke, underforstått kunne kreve sin rett – nådigst tildelt ennå uklare oppgaver og byråkrater. Det er stort sett snakk om penger.

Provinsialisering og utbytting

Provinsialisering og utbytting har historiske røtter og har pågått så lenge og vært fortalt oss så mange ganger at i alle fall noen går rundt og tror at nord nærmest blir forsørget av rikfolket rund Aker brygge. I hundreder av år var det Bergen som høstet av nordlandenes rikdom. Nordlendingen ble alltid skyldig!  

I moderne tid er mesteparten av handel forsvunnet fra lokale forretnngsdrivende, alt fra engos til detalj – inn i kjeder. Det er ikke mange årene siden hver liten grend hadde både én og kanskje flere kjøpmenn. Vi var usnobbete nok til ikke å forlange minst 200 osteslag, og det gikk merkelig bra!  

Fisken og sjømaten som historisk var, og igjen er på veg til å bli, landets viktigste næring og ressurs, bygde opp hansabyene – Bergen og i Nord-Tyksland – og Nidarosdomen i Trodnheim, med rette kalt nordmennenenes stolthet, mottok sin rundelige del. 

Petter Dass kalte med rette fisken for våres brød.  «Brødet» er i nåtid blitt spekulasjonsobjekt og milliardfortjenste for vestnorske pengefolk. Selv oppdretts-fisken, som var sagt å bli en medskøyt for kystens folk, er for en stor del forsvunnet sørover. Den største av dem alle, verdensmesteren Fredriksen, er like godt flyttet utenlands for å slippe den forhuteslige skatten. Det er snakk om våre penger vår arv. 

Elkraften eksportertres i stort tempo, og nå er det ikke nok med  elvene, i tillegg tas naturen vår i bruk og selges, også til utenslandsk berikesle.  El-kraft som burde vært brukt til industrireising i nord. 

Vakker natur er heldigvis vanskelig å ta fra landet i nord og sentralisere Tilhørende reiseliv hører med både til dagens og framtidas levebrød. 
Fylkessammenslåing er ingenting annet en enn videreføring av og frammaning av sentraliseringsspøkelset vi nå har plagdes med i tre-fire år. Alt og alle – både i privat og alle offenlige sektorer – skal sentraliseres og kapitaliseres, for å tjene politiske mål og ambisjoner.  

Minner om EU-strid

Alt av næringsliv på land og hav handel, vandel og fiske og jordbruk må det tukles med. Alskens reformer og ordninger tres ned over hodet på folk – langvarig i helsevesenet – sentralisering og mer «synlig» politi, skattevesen etc. Ikke det minste rart at vesle Senterpartiet, distriktspartiet, gjør det bra på meningsmålingene. Dette minner sterkt om EU-striden!.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

”I fjor døde 1.700 av influensa.”  

”Mange forstår ikke hvor alvorlig syke de kan bli”

“Risikogruppene utgjør om lag 1,5 millioner mennesker i Norge”.  

5
154