Barnevernspedagog Tanja Banerji, ridehest Bødegårdens Lantino og antropolog Siv Øvernes.

Med hest på laget i barnevernsutdanninga?

Hva kan hesten gjøre for at barn og unge får det bedre? Kan hesten bidra til positive endringer i folks liv?

Hva skal til for at barn, unge og eldre får det bedre gjennom samspill med dyr? Vi vil at våre studenter snuser litt på spørsmålene. Det kan nemlig gjøre noens liv bedre senere.

Gitt noen forutsetninger så tyder mye på det. Derfor har Institutt for barnevern og sosialt arbeid ved Norges arktiske universitet UiT rettet blikket mot dyra. Vi vil utdanne barnevernspedagoger som snuser litt på grønn omsorg og kjenner til muligheten for å engasjerer firbeinte kolleger i arbeid med barn og unge.

Grønn omsorg

Allerede på slutten av 1800-tallet fant sanatorier i Europa ut at bondegården var god for helsa. Gårdsliv kunne være bra for fysisk og psykisk helbred. Dagens nasjonale satsning på grønn omsorg hviler på like tanker. Bare i Troms og Finnmark er det rundt 40 Inn på tunet gårder med tilbud innen helse og omsorg, oppvekst og opplæring samt arbeidstrening og rehabilitering. Flere har sauer, geiter, hunder eller hester. Dyrene har noe ved seg som kan være bra for mennesker. Et myldrende fagfelt kjent som dyreassisterte intervensjoner har vokst frem. Litt romslig sagt så handler dyreassisterte intervensjoner om ideutvikling, aktiviteter og det å danne gode relasjoner mellom mennesker og andre dyr for å assistere mennesket.

Med dyr på laget

Da psykologen Boris Levinson i 1961 lanserte ideen om dyreassistert terapi på årskonferanse til den amerikanske psykologforeningen ble han møtt med hånlatter. Levinson påsto at hunden Jingles hadde positiv innvirkning på hans arbeid med urolige barn. Latteren har senere stilnet. Hunden kan være god støttespiller. Det er påvist at kontakt med dyr kan gi økt produksjon av oxytocin, kjent som lykkehormonet. I USA har tilbud, etterspørsel og interesse for dyreassisterte intervensjoner eksplodert. Professor Fine, en nestor i fagfeltet, sier dette gjenspeiles internasjonalt. Hos oss vises det blant annet gjennom nye fag på universitetsnivå. Ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet gis studiepoenggivende kurs i dyreassisterte intervensjoner, det samme gjelder Universitetet i Bergen som har kurs i dyreassistert terapi og assistanse og Norges arktiske universitet UiT har etterutdanning i dyreassistert miljøterapi ved Institutt for barnevern og sosialt arbeid. Sosialfagene følger med på utviklingen siden dyreassisterte intervensjoner kan brukes i helseretta og sosialpedagogisk arbeid. Dette er relevant for barnevern.

Ulike modeller

Det finnes mange typer dyreassisterte intervensjoner og tre fagansatte ved Institutt for barnevern og sosialt arbeid har satt seg inn i noen der hester inngår. Våren 2017 var det innføringskurs i HEAL (Human-Equine Alliances for Learning) på Olaåsen gård i Harstad. Kursholder var Jeanette Lysell som tidligere ledet Stallen rus og avhengighetsbehandling ved Oslo universitetssykehus. Sissel Neverdal fra campus Harstad og Tanja Banerji og Siv Øvernes fra campus Alta deltok for å få innblikk i metoder som i dag brukes i praksis. De to sistnevnte var også på innføringskurs til EAGALA (Equine Asissted Growth and Learning Association) som barnepsykiatrier Sveinung Skårset ved BUP Norlandssykehuset kjenner godt gjennom sitt samarbeid med Lofoten Hest og Helsesenter. Både Lysell og Skårset har erfart at hester som team-medlemmer kan være utløsende faktor for at noen får et bedre liv. Hester har ingen fordommer, reagerer på det som skjer i øyeblikket og møter folk der de er og som de er. De kan i noen tilfeller speile følelser, og ved uro trekker de seg ofte unna mens ved ro blir de gjerne ved folk sin side. Dette gir godt utgangspunkt for å prate sammen om emosjoner og regulering av følelser. Hesten kan være en god medarbeider, men det er viktig å huske at hesten ikke er magisk i seg selv. Sosionom Catharina Carlsson viser i sin doktorgrad at hesten fungerer positivt i arbeid med tenåringer som sliter med anorexi, men ikke alltid. Problemer med spisevegring blir verre om hesten inngår i sportssammenheng, men bedre om hesten er med på terapeutiske møter. Hesten gir varme, nærhet gjennom pust og hjerteslag og tilstedeværelse her og nå. Muligheten åpnes for visse samtaler og aktiviteter, men en faglig ramme behøves om hensikten er å jobbe med spesifikke utfordringer i noens liv. Hva trengs? Spørsmålet er relevant og kjent for studentene på profesjonsstudiene ved Institutt for barnevern og sosialt arbeid. De har et godt utgangspunkt for videre refleksjon om dyreassisterte intervensjoner når universitetskorridorene forlates til fordel for stallen. I møte med hestene, får teorier om dyreassisterte intervensjoner en mer praktisk betydning.

Med hesten som medhjelper?

Olaåsen gård i Harstad eies av Britt Marthinussen og Stall Bakkelund i Alta eies av May Elin Bakken. Begge har ønska barnevernsutdanningene velkommen inn. Studenter har besøkt Stall Bakkelund i flere år. I en intensiv uke gis valgfag i dyreassistert miljøterapi og stallen er en av læringsarenaene. Studentene møter hester og ryttere i alle aldre og børster, koster og møkker for å oppleve hva en stall kan være. Ridelærer May Elin Bakken deler av sine erfaringer om hva en hest kan bety for noen og fokuserer på hva hesten trenger for å ha det godt sammen med mennesket. Studentene reflekterer og spør om positive endringer kan settes i gang hos barn og unge ved å bevege seg inn på gården og stallen? De får en forsmak på et komplekst fagfelt som spesialpedagog Britt Marthinussen ved Olaåsen gård i Harstad kjenner godt. Hun har tilbud innen opplevelse, opplæring og omsorg og instanser som NAV, skolen, barnevern- og helsetjenester har brukt gården. UiT har sendt studenter dit i praksis og fagansatte har vært der for å lære. Britt har lang erfaring med dyreassisterte intervensjoner siden det praktiseres på Olaåsen. Hun kjenner begrensninger og muligheter. At studentene kan besøke slike steder gir godt grunnlag for videre refleksjoner og læring. Hva skal til for at barn, unge og eldre får det bedre gjennom samspill med dyr? Vi vil at våre studenter snuser litt på spørsmålene i løpet av sin 3-årige profesjonsutdanning i barnevern. Det kan nemlig gjøre noens liv bedre senere.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse