RADIKALT: En fjerdedel av velgerne her i Oslo foretrekker nå partier som vil stoppe leiting etter olje eller avvikle olljenæringen i Norge. Foto: Lise Åserud, NTB Scanpix

Hilsen fra naturreservatet

Det er miljøfest for Oslo-velgerne, regninga går til resten av Norge.

SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne (MDG) har til sammen en oppslutning på 25,2 prosent i Oslo, ifølge en meningsmåling i Aftenposten denne uka.

Disse tre partiene som en fjerdedel av hovedstadsvelgerne nå foretrekker, har det til felles at de vil øke statens utgifter uten å ha et troverdig svar på hvor pengene skal hentes fra. Samtidig sier de nei takk til inntektene fra oljevirksomheten, som står for over en tredjedel av nasjonens eksportinntekter.

Modellen til det norske velferdssamfunnet er grunnleggende basert på industriell utnyttelse av tilgjengelige naturressurser, til beste for det store fellesskapet.   

Og ethvert fornuftig menneske vil forstå at stans i all oljeleting, eller avvikling av petroleumssektoren i Norge i raskt tempo, rett og slett ikke er forenlig med milliardene disse partiene vil ta ut av statskassen for å gjennomføre sin politikk. Fordi Norge i dag mangler et alternativ som kan bidra med tilsvarende inntektsstrøm.

Rundt omkring i Norge noterer vi oss at disse partiene nå fosser frem med ekstra stor kraft i Oslo, vår felles hovedstad. Det bekrefter dessverre bildet av en by som sliter med å forstå hva Oslo i virkeligheten er; et eneste stort hovedkontor for verdiskapning som faktisk finner sted over hele Norge.

Men oljebarna i hovedstaden drømmer om at landet et sted der ute bør ha status som naturreservat. Det er ikke bare oljekrana som skal stenges. Det er også mye annet av det vi kan komme i skade for å tjene penger på, som er et problem. Landbruket må være økologisk, og folkene som står og vugger på et tråldekk i Barentshavet skal straks sendes på land. Turismen sliter ut fjellene våre. Laksen skal ikke oppdrettes, den må fanges vill, og med stang.

Alle mineralene må bli der de er. Ikke så mye som en krone skal hentes opp fra jordens indre. Og fremfor alt, folk i Norge har den stygge uvanen at de reiser med bil og fly. Derfor må prisene på drivstoff og flybilletter kraftig opp, slik at de slutter med det.

Det er naturligvis for langt for oss å sykle til Oslo. Men i fremtiden kan kanskje løsningen være å stige ombord i en elektrisk hurtigrute når vi har et beskjedent ærend i hovedstaden. Reisen kommer til å ta tid, men tid er jo noe folk uten arbeid og inntekt har nok av.

Meningsmålingen i Oslo denne uka burde være en tydelig advarsel til de store partiene. De går ikke foran med voksenopplæring i valgkampen. Istedet samler de seg til firmafest i en sørlandsby i en hel uke, for å snakke om verdier, med massiv mediedekning. Man fristes til å tro at konseptet med verdidebatter etterhvert kan utvikles til en ny eksportartikkel for Norge.

Jeg er oppvokst i en kystkommune i Nord-Norge på 70-tallet. Jeg kan huske den lange skoleveien på hullete og gjørmete grusveier, slitne ferger som gikk til fastlandet og til nabobygda. Og fotballtreningene på is og snø om vinteren.

Dette var før oljepengene rant for fullt inn i statskassen og betalte for alt det fantastiske vi i dag forbinder med Norge, og som også mine hjemtrakter kan nyte godt av; asfalt, tuneller gjennom fjell og under sjøen, broer, nye skoler, hurtigbåter som binder kysten sammen, idrettshaller og kunstgressbaner.

Og hvis vi går enda en eller to generasjoner tilbake, til våre foreldre og besteforeldre, vil mange av dem huske et Norge som var en iskald steinrøys for fattigfolk, helt nord i Europa.

Den norske velferdsstarten er bygd stein på stein av folk som har hatt nettopp dette med seg som det aller viktigste i sin politiske hukommelse.

Jeg vet ikke hva disse 25 prosentene i Oslo er villige til å ofre når de sitter på trikken til Majorstua og filosoferer. Kanskje har de tenkt at deres egne barn skal slippe å få sin utdanning på en offentlig finansiert skole, som er for alle?

Eller det kan hende de selv har lyst til å begynne å ta vare på sine gamle foreldre når de kommunale aldershjemmene er lagt ned?

Det er når man ser hva de høyest utdannede velgerne i Oslo stemmer på, at noen for alvor bør stille spørsmål ved verdien av den såkalte norske utdanningsrevolusjonen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer