Historiske lærerstudenter

Les kunnskapsministerens hyllest til Tromsø.

Tromsøstudentene har lagt fem år med hardt arbeid bak seg. De skal ut i jobb og bli en av de viktigste personene i livene til barn og ungdom.

Ved UiT – Norges arktiske universitet uteksamineres nå Norges første studenter med master i lærerutdanning for grunnskolen. De leder an i arbeidet med å skape en skole der elevene lærer enda mer.

I forrige uke deltok jeg på Masterkonferansen ved UiT, der studentene presenterte hva de har undersøkt i sine masteroppgaver. Der møtte jeg vordende lærere som både er faglig sterke og dyktige pedagoger.

Silje Elisabeth Bjørklund Isaksen er en av dem, og hun beskrev så fint hvorfor hun har valgt å bli lærer: Midt oppe i alt det skumle ved å være ute i praksis som lærer for første gang, hadde hun en opplevelse med en andreklassing som slet med matematikk. ”Jeg satt sammen med ham og prøvde å hjelpe ham med å forstå,” sa hun. ”Plutselig skjønte han det, det var som om en lyspære fysisk ble tent over hodet hans. Han skjønte det på grunn at det jeg hadde sagt. Det er noe av det mest fantastiske jeg har opplevd.”

Norsk skole trenger lærere som henne. Det er nemlig for mange barn som går ut av grunnskolen som ikke er gode nok til å lese, skrive og regne. Vi trenger ikke gå til utenlandske undersøkelser for å se det – norske lærere er enige: Én av fire elever som går ut av grunnskolen gjør det med avgangskarakteren 1 eller 2 i matte.

Vi vet at de vil slite med å komme seg gjennom videregående opplæring. Og kommer du deg ikke gjennom den, er faren større for at du faller utenfor arbeidslivet. Det er dårlig nytt for Norge, og det er dårlig nytt for den enkelte.

I dag er de aller fleste enige om at det er læreren som er nøkkelen til å snu denne utviklingen. Den faglig kompetente læreren som er del av et velfungerende kollegium, er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring.

Derfor har regjeringen lagt frem Lærerløftet, der et av de viktigste virkemidlene er å gjøre lærerutdanningen om til en femårig masterutdanning fra 2017. I praksis betyr det at alle fremtidige lærere skal gjennom et femårig løp som ligner på det som studentene i Tromsø har vært gjennom.

Vi har satt ned et eget utvalg som skal lage en ny rammeplan for grunnskolelærerutdanningene. Det skal sikre at man får tilgang til like god lærerutdanning over hele landet. UiT er representert i utvalget og vil bringe sine erfaringer inn i dette arbeidet, slik at lærdommene fra Tromsø kan komme alle fremtidige lærerstudenter til gode.

I debatten om Lærerløftet har det vært enkelte som har sagt at de frykter at en master vil fjerne lærerutdanningen fra det som skjer i klasserommet – at det vil bli mer teori og mindre praksis.

En slik frykt har masterstudentene i Tromsø gjort til skamme. De har tvert i mot vist at masteroppgaven kan bidra til at teoriundervisningen og praksisopplæringen henger tettere sammen. At masteroppgaven kan være rettet mot lærergjerningen og ta utgangspunkt i problemstillinger knyttet til praksis i skolen. Titlene på oppgavene illustrerer det godt – for eksempel:

  • Hvordan påvirkes matematikkundervisningen av antall elever i klassen?
  • ”At nettet fungerer, altså det må det gjøre” – Et prosjekt knyttet til hvordan bruk av IKT i klasserommet utfordrer rollen som klasseleder.
  • FN-rollespill i samfunnsfaget - en elevaktiv arbeidsform for stort læringsutbytte – også på ungdomsskolenivå.

Dette er oppgaver som helt klart gir verdi i lærerhverdagen, og som kommer både skolen og elevene til gode. Det er dette vi vil ha mer av når vi nå lager masterutdanning for alle.

Tromsøstudentene har lagt fem år med hardt arbeid bak seg. De skal ut i jobb og bli en av de viktigste personene i livene til barn og ungdom. Skolen trenger lærere som dem: Lærere som er faglig sterke nok til å forske på egen praksis og tenke vitenskapelig om den. Lærere som har kompetanse til å lese, forstå og ta i bruk ny forskning. Lærere som har de nødvendige verktøyene for å sikre at den opplæringen vi gir elevene, faktisk virker.

Å skape en skole hvor elevene lærer mer, er et lagarbeid. Derfor har Lærerløftet en viktig tilføyelse – på lag for kunnskapsskolen. Jeg ønsker at skoleledere skal gi nyutdannede, faglig sterke lærere en sentral plass på laget. De har alle forutsetningene for å bidra til å utvikle en skole der elevene lærer enda mer enn i dag.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer