Det er ingen grunn til å tvile på at Jens Johan Hjorts eventuelle comeback vil bety et godt tilsig av stemmer. Men er Tromsø Høyre forberedt på å veksle disse inn etter valget i en mulig løs kanon – ikke på dekk – men på brua? spør Nordlys-kommentator Oddvar Nygård.

Hjort på krigsstien

Før var han en tiljublet helt og redningsmann. Nå er Jens Johan Hjort blitt et stort dilemma for eget parti Høyre.

Tromsø Høyre må få opp farta. Det er riktig nok nesten to år til neste kommunevalg. Tilsynelatende god tid for partiene som håper å vinne velgernes tillit, til å snekre sammen partiprogrammer og legge valgstrategier. For ikke å snakke om det mest spennende av alt: nominasjonsprosessen. Hvem skal toppe lista? Og hvordan skal vervene fordeles dersom partiet kommer til makta?

Det er nok å ta tak i, men haster det da så veldig? Ja, denne gangen gjør det det.  For Tromsø Høyre står foran en rekke dilemmaer som ikke har noen åpenbart lettvinte løsninger. Situasjonen foran 2019-valget skiller seg fra alle andre valg på et par vesentlige punkter. Det ene punktet er en tøff politisk nøtt. Det andre er en indrepolitisk personevaluering. Og det ene henger sammen med det andre.

Den vanskelige, politiske avgjørelsen handler selvsagt om styringsform. Skal Høyre, dersom de blir valgvinnere, gjeninnføre parlamentarismen i Tromsø kommune? Alle vet jo at denne styringsformen er Høyres foretrukne system, men kanskje med noen modifiseringer fra den førsteutgaven som ble prøvd i perioden 2011-2015. Høyre har forhåpentligvis sett at det trenges en parlamentarisme versjon 2.0. Problemet er imidlertid at dersom styringssystemet skal endres frem og tilbake hver gang det blir politisk maktskifte etter et valg, vil det jo bringe kommunen på kanten til organisasjonsanarki. Dette poenget ser nok de fleste i Tromsø Høyre, og det er dessuten ikke gitt at å føre valgkamp på innføring av parlamentarisme vil gi noen positiv uttelling. Kanskje snarere tvert i mot. I den grad flertallet av velgerne nå egentlig bryr seg så mye om styringsformen. De er nok mer opptatt av resultater.

Mitt inntrykk er at Høyre nok kunne tenke seg å gjeninnføre parlamentarismen, men at forslaget om dette i så fall må komme fra noen andre enn dem selv. Det er nok klokt tenkt. Mest sannsynlig blir det ikke noen omkamp om saken i denne perioden. Og da har toget gått, etter som skifte av styringsform må foreslås i perioden før den skal innføres.

Dette problemet er imidlertid bare blåbær sammenlignet med den andre store, politiske knuten. Den har både fornavn og etternavn og heter Jens Johan Hjort. Han var Høyres store stemmesanker i 2011 og en svært populær ordfører i fire år. Nå har Hjort meldt seg på igjen i det politiske racet, og alle i Høyre skjønner at han er en velgermagnet. Men hva slags politisk posisjon skal Hjort ha i en formannskapsmodell? I det parlamentariske systemet var ordføreren bare en gallionsfigur. Makta lå hos byrådet og byrådslederen. I denne settingen kunne Hjort opptre som en politisk frifant som kjørte sitt eget medievennlige løp, der han ikke alltid viste overdreven interesse for teksten i Høyres partiprogram. (Denne påstanden vil Hjort selv muligens protestere på. Han mener nok at han følger et verdikonservativt kompass som bør være god Høyre-politikk, enten det nå er programfestet eller ikke).

Dette siste elementet, kampanjeutspillene, har virkelig ballet på seg. For Jens Johan Hjort utviser for tiden en sterk politisk aktivisme i kampanjen for de såkalte «oktober-barna». Det kommer knapt som noen overraskelse. I sin tid som ordfører i Tromsø viste Hjort et stort engasjement på nettopp dette feltet. Men denne gangen deltar altså den mulige ordførerkandidaten til Tromsø Høyre i en kjendistung kampanje på Facebook og Twitter, rettet mot sin egen regjering i asyl- og innvandringsdebatten.

Hjorts aktivisme må ha satt mengder med grå hår i hodene på store deler av Tromsø Høyre. For helt uavhengig av om man deler Hjorts synspunkter i saken eller ikke, skaper han en situasjon der lokale og nasjonale ledere i Høyre må ta stilling til følgende problemstilling: Vil Høyre i neste periode kunne leve med at ordføreren i Tromsø driver en kontinuerlig, politisk hjemme alene-fest, og taler Erna og regjeringen midt imot i asyl- og innvandringspolitikken akkurat når det passer ham?

Det spørsmålet som Tromsø Høyre må avklare er helt enkelt om de ønsker Jens Johan Hjort som den øverste politiske leder i fire år? I en formannskapsmodell vil ordførervervet være en helt annen skål enn den frislupne borgermester-rollen han fylte på så glimrende vis i forrige periode. Det er ingen grunn til å tvile på at Hjorts eventuelle comeback vil bety et godt tilsig av stemmer. Men er Tromsø Høyre forberedt på å veksle disse inn etter valget i en mulig løs kanon – ikke på dekk – men på brua?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer