Da "Ingebrigtsen-saken" sprakk i media, og i det videre forløpet, har Telle valgt fokus på egne negative emosjoner foran den profesjonalitet som kreves av en styreleder i Helse Nord, skriver UNN-overlege Jan Haanes.

Høie bør finne ny styreleder for Helse Nord

Oppgaven til styret i Helse Nord RHF er å sørge for at hele Nord-Norge får et godt spesialisthelsetilbud, ikke at Marianne Telle får oppfylt sitt behov for å bekle en viktig posisjon.

Det å være styreleder i Helse Nord er en tøff oppgave som de fleste menn og kvinner ikke er egna til å ta på seg, herunder Telle og f.eks. meg selv (mann).

Vil Marianne Telle framover være den riktige styreleder for Helse Nord? Det beste grunnlaget vi har for å vurdere dette, er over tid å se på hva hun har sagt og gjort. I hvilken grad har Marianne Telle gjort feil, og i så fall klart å ta seg inn igjen? Har hun bidratt til gode prosesser og kloke avgjørelser i kontroversielle saker? En slik vurdering kan gjøres uavhengig av standpunkt f.eks. i saken om avgangen til tidligere UNN direktør Tor Ingebrigtsen, PCI-vedtaket, lukrative avtaler for direktører eller den mulige “bykrigen” mellom Bodø og Tromsø.

Fokus på egne negative følelser

Som tydelig beskrevet av både Helse Nord direktør Lars Vorland og Telle, fikk Telle en kraftig emosjonell reaksjon etter telefonsamtalen der Tor Ingebrigtsen skal ha framsatt trusler. Selvsagt kan en reagere kraftig dersom det en blir utsatt for er graverende nok. I og med at det er to helt ulike versjoner av hva som skjedde i samtalen, vet vi ikke sikkert om det var et faktisk grunnlag for en slik reaksjon. Kort tid etter hadde Telle, Ingebrigtsen og UNNs styreleder Jorhill Andreassen oppklaringsmøte om saken. Telle har én versjon av hva det ble enighet om i møtet, mens de to andre har en annen. Forskjellen er i hovedsak i hvilken grad de ble enige om å legge episoden bak seg. Telle er den av de tre som skiller seg ut, hun har sin helt egen oppfatning av hva det ble enighet om og er den som ikke klarer å legge saken bak seg. Ved begge disse anledningene, da “Ingebrigtsen” saken sprakk i media og i det videre forløpet, har Telle valgt fokus på egne negative emosjoner foran den profesjonalitet som kreves av en styreleder i Helse Nord.

I intervjuer 08.03.18 (Nordlys og iTromsø) beskriver Telle hvor tøff hun må gjøre seg og hvor krevende det er å være i styrelederrollen: «Mange søvnløse netter», «Hodet mitt var fullt», «De skal imidlertid ikke få lov til å definere min selvfølelse», «Jeg sa til noen bekjente 5. februar at det var deilig å få livet tilbake», «Da jeg fikk meldingen fra Dagens Medisin…, var det et av de verste øyeblikkene i mitt liv. Og det sier litt, sier Telle». Dette og mer til av det hun selv uttaler viser tydelig at denne rollen er for krevende for henne. «Jeg visste ikke hva min beslutning ville bli, fortsetter hun og snakker om dagen 13. desember da saken skulle opp for tredje gang i Helse Nord styret». Det er helt utrolig at hun ikke hadde satt seg nok inn i PCI-saken til gå inn i møtet med et tydelig primærstandpunkt, at for henne var det meste fortsatt åpent ved møtestart. Videre prøver Telle å gjøre poeng ut av at hun utsettes for kritikk fordi hun er kvinne. Det å være styreleder i Helse Nord er en tøff oppgave som de fleste menn og kvinner ikke er egna til å ta på seg, herunder Telle og f.eks. meg selv (mann). En sannsynlig tolkning av Telles adferd er hun prøver å “beskytte” seg selv. Videre har Telle en adferd som bidrar til konfrontasjoner. Selv om dette sikkert ikke er et bevisst valg, får det like fullt klare konsekvenser for hennes ledelse.

En misbrukt mulighet

I stedet for oppmerksomhet på egne negative følelser og opplevelser burde Telle heller fokusere på hvordan Helse Nord kan komme videre, inkludert hvordan hennes lave tillitt i Nord-Norge kan gjenoppbygges. Da må hun slutte å innta offerrollen i media og f.eks. tørre å møte de ansatte på UNN og andre sykehus. Nå som det skulle pekes ut nytt styre for UNN, fikk Marianne Telle en gylden anledning til å snu det uføret hun har satt seg selv og Helse Nord i. Fylkestinget og kommunene i Troms, UNN og Universitet i Tromsø pekte alle på Arnfinn Sundsfjord som en velegnet ny leder i dette styret. Det lå også i kortene at en slik utnevning ville bidra til å bedre tillitskrisen. En krise som også Telle ser at er der: “Nå må vi jobbe sammen for å reise gjensidig tillit” (iTromsø 09.08). Selv om min tillitt til Telle var lav, trodde jeg hun ville gripe denne muligheten til å ikke bare si, men faktisk gjøre dette. I Nordlys (15.03) uttaler Telle at “Sundsfjord er en god kandidat”. Dette til tross ga hun han ikke engang ordinær styreplass. I lys av Telles fokus på egne emosjoner og behov er det nærliggende å anta at dette langt på vei var for å “beskytte” seg selv mot en som var så “brysom” at han stemte imot PCI-vedtaket og ellers har vist en høy integritet og faglighet. Å holde han unna kan i neste omgang bidra til å beskytte henne imot at det nye styret ansetter en ny UNN direktør som kan bli “ubehagelig” for henne.

Vil Høie gripe inn?

Midt oppe i Marianne Telles dårlige ledelse valgte helseminister Høie å gjenoppnevne henne som styreleder for Helse Nord. Var det fordi hun hadde vist seg egnet for oppgaven, eller var det andre grunner, som f.eks. bekjentskaper? For Telle synes det å ha et høyt verv å være viktigere enn hva som er til beste for Helse Nord. Dermed er det lite håp om at hun selv innser at hun bør trekke seg. Høie kan be henne gå. Jeg håper ikke at han i stedet er mer opptatt av kontroll over UNNs “uregjerlige” ledelse. I så fall passer Telles utnevning en ufarlig tidligere Høyreminister som UNN styreleder godt. Om Telles, og i så fall Høies, preferanser er til beste for helsevesenet i Nord-Norge er en annen sak. Det kan opplyses at jeg er spesialist i arbeidsmedisin, samt har vært avdelingsleder og -overlege ved UNN fra 2002. Innlegget uttrykker mine personlige meninger.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse