Når departementet sier at vi i Norge skal ha den beste dyrevelferden i verden og samtidig velger å videreføre pelsdyroppdrett stikk i strid med faglige råd, er det et hån mot pelsdyrene.

Regjeringen holder folk for narr ved at tiltak som er marginale, eller allerede er forskriftsfestet, kalles “kraftig skjerping”. Hovedproblemet med pelsdyroppdrett er selve burholdet, og dette må også regjeringen ha fått med seg nå.

Mediene har omtalt den nye Stortingsmeldingen om pelsdyroppdrett og regjeringens tiltak som “kraftig skjerping” i dyrevelferden - de samme ordene regjeringen selv bruker i sin pressemelding. Men NOAH ser at tiltakene som er foreslått i store trekk består av allerede forskriftsfestede forhold. Det eneste som kan karakteriseres som “nytt” er at minken ikke kan dele bur med mer enn ett annet individ, av motsatt kjønn - noe som uansett var vanlig for noen år tilbake og er regelfestet i bl.a. Canada.

Veterinærforeningen påpeker at dagens driftsform er i strid med paragrafer i dyrevelferdsloven, og har flere ganger uttalt at de anbefaler en avvikling. Men dette, og flere andre tunge faglige råd, samt folkeopinionen, velger landbruksministeren rett og slett å overse.

Nylig overleverte NOAH over 143 000 underskrifter mot pelsdyroppdrett til landbruksministeren, som lovet å lytte til folkemeningen. Det har han helt tydelig ikke gjort - selv om han er fra partiet “for folk flest”.

Ministerens unnskyldning for å tillate fortsatt pelsdyroppdrett i Norge syntes å være “global etterspørsel”. Om ministeren mener at alt det er global etterspørsel etter også skal produseres i Norge, åpner han i realiteten slusene for all mulig uetisk produksjon. Det er innlysende at Norge må sette sine egne standarder for dyrevelferd - uavhengig av hva det måtte være etterspørsel av i Kina og Russland. Skal man ta ministerens uttalelse på alvor i sin ytterste konsekvens er det liten bruk for et eget norsk regelverk på noe som helst område - det være seg dyrevern, miljøvern eller menneskers rettigheter.

I departementets pressemelding uttaler landbruksministeren at “Norge vil være i front internasjonalt når det gjelder dyrevelferd i pelsdyrnæringen.» Vi liker å si at vi er best på dyrevelferd i Norge. Men er vi det? I Østerrike, Storbritannia, Kroatia, Sveits og Nederland er det vedtatt forbud mot all pelsproduksjon. Både i Sverige og Danmark er det vedtatt regler som gjør revefarming umulig. Mange land vi liker å sammenligne oss med har langt bedre dyrevelferd på flere områder. At Norge plutselig skal sammenligne seg med Kina i dyrevelferdsspørsmål, og ikke mer nærliggende land som helt eller delvis har forbudt pelsdyroppdrett, er vanskelig å forstå.

Når departementet sier at vi i Norge skal ha den beste dyrevelferden i verden og samtidig velger å videreføre pelsdyroppdrett stikk i strid med faglige råd, er det et hån mot pelsdyrene.

Når landbruksministeren mener at forslagene i Stortingsmeldingen vil sørge for at dyrevelferden ivaretas, er det kanskje fordi han har glemt hva denne debatten egentlig handler om: Denne debatten handler ikke om å for enhver pris beskytte næringens økonomi. Den handler heller ikke om global etterspørsel, eller hvordan næringen drives i land som Kina. Den handler om dyrene, og den handler om hvordan vi som nasjon kan godta at dyr lever sine liv i trange bur, kun for å bli unødvendige luksusprodukter.

Nå som regjeringens avgjørelse er presentert, og pelsdyrenes skjebne ligger i stortingspolitikernes hender, er det bare enda mer tydelig hvor viktig det er at så mange som mulig møter opp i NOAHs fakkeltog mot pels som arrangeres i Tromsø lørdag 12.november. Fakkeltoget arrangeres i hele 26 byer, se en oversikt her: http://pelsut.no/noahs-arbeid/fakkeltog-mot-pels/

Vi må fortelle politikerne at det norske folket ikke aksepterer enda flere år med lidelse for disse dyrene. Sammen kan vi gjøre en forskjell for alle dyrene som lever i bur!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Til kommunepolitikerne i Tromsø kommune – vedr. asfaltverk:

0
154

Jorda er dekket av over 70 prosent vann, mens bare 5 prosent av energien vi spiser kommer fra havet. Her har Norge et globalt oppdrag for framtidas matproduksjon.

0
302