Høy risiko for Jonas

Ap har påført Listhaug et nederlag, men det kan bli en dyrekjøpt seier.

Det er ikke et opprør fra en mindre fraksjon i Ap

Hva Stortinget egentlig har vedtatt om de såkalte «oktoberbarna» fra Afghanistan, fremstår trolig som ugjennomtrengelig for brede lag i befolkningen. Her er det tykke lag av politisk taktikk og balansekunst i formuleringene som Arbeiderpartiet til slutt fikk samlet flertall for.

Dessuten er det svært vanskelig å forutsi konsekvensene av vedtaket. Det er ikke sikkert at flere får bli i Norge etter en ny vurdering, basert på såkalte sårbarhetskriterier, der det blant annet skal legges vekt på om asylsøkerne har familie eller nettverk i hjemlandet de skal returneres til når de fyller 18 år.

Resultatet kan bli flere ankomster av unge og enslige asylsøkere som ikke har behov for beskyttelse eller rett til varig opphold, men det motsatte kan også skje. Et sikkert svar på dette finnes ikke i dag.

Til tross for at Støre hevder at dette ikke er en liberalisering av regelverket, er det likevel sannsynlig at opinionen vil oppfatte saken slik, naturligvis godt hjulpet av spinn fra FrP og Sylvi Listhaug. 

For Arbeiderpartiet er innsatsen derfor særdeles høy, på et saksområde hvor partiets velgere er splittet. Det er åpenbart at vurderingen i ledelsen er at det er etisk og moralsk riktig å tvinge Listhaug til retrett. Dette velger de å gjøre til tross for at Ap risikerer å miste ytterligere oppslutning, på kort sikt.

Få dager etter valgundersøkelsen 2017 fra Institutt for samfunnsforskning og Statistisk Sentralbyrå (SSB), som viste at innvandring var aller viktigste sak for velgere i årets valgkamp, velger Arbeiderpartiet å stille seg i spissen for forslag som mest sannsynlig vil bli oppfattet som en oppmyking av asyl-politikken.

Det kan naturligvis gi en gevinst mot venstre. Ap mistet en mengde velgere til SV i stortingsvalget. De sosialdemokratiske velgerne som aldri har forsonet seg med at partiet deres ble en del av asylforliket med Listhaug og regjeringen, kan nå vende tilbake til et parti som har justert kursen.

Men dersom ankomstene til Norge skulle øke, vil det bli pekt på Støre. Da blir ballen spilt rett over til Fremskrittspartiet og rokke ved Arbeiderparti-ledelsens dømmekraft i en sak som ifølge velgerundersøkelsen var den viktigste for norske velgere i september. Å tro at den ikke vil være den viktigste også ved neste korsvei, stortingsvalget i 2021, er i beste fall naivt.

Det vi ser er ikke et opprør fra en mindre fraksjon i Arbeiderpartiet, men tvert imot en sterk tendens i hele partiets tillitsmannsapparat. Dette handler ikke bare om AUF og en mindre del av stortingsgruppen, men om flere fylkeslag og ikke minst storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Det er bemerkelsesverdig hvor raskt denne gruppen har vokst til en dominerende kraft i partiet.

I en slik sammenheng er det interessant å se hvordan sosialdemokratiet i Danmark  har valgt en annen strategi, og nå beveger seg i en annen retning enn søsterpartiet i Norge. Avstanden mellom sosialdemokratene og det innvandringskritiske Dansk Folkeparti har blitt mindre.

En del av forklaringen er at begge partiene har erkjent at det ikke finnes noen vei til makt uten å ta innover seg at et massivt flertall i den danske befolkning ikke under noen omstendigheter vil godta en mer liberal innvandringspolitikk. 

I Norge øker derimot avstanden mellom Ap og Frp for hver politisk og retorisk trefning i asyl- og innvandringspolitikken, og selv om asylopprørerne i Ap nå feirer å ha påført Listhaug et nederlag, kan det vise seg å bli en dyrekjøpt seier.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer