Et nærmere samarbeid med arbeidslivet handler også om å anerkjenne den erfaringsbaserte, praktiske kunnskapen som del av studentenes samlede kompetanse.

15. mars i år avviklet UiT Norges arktiske universitet sitt tredje Peter F. Hjort-seminar. Seminaret er en fast, årlig møteplass mellom akademia og nord-norsk arbeidsliv, med fokus på hvordan UiT kan styrke sin rolle som pådriver og motor i landsdelens utvikling.

På årets seminar var ett av temaene hvordan UiT og arbeidslivet i nord bedre kan samarbeide om UiTs utdanningstilbud. Problemstillingen har fått fornyet aktualitet med den nye stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning. I denne meldingen er et av hovedbudskapene at utdanningenes tilknytning til arbeidslivet må bli bedre og tydeligere. Blant annet vil regjeringen over tid redusere bruken av rammeplaner og i større grad overlate utformingen av studieplaner til et samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet. Et styrket utdanningssamarbeid understrekes for øvrig i en rekke europeiske land.  I Danmark er universitetsutdanningene, gjennom flere politiske forordninger, pålagt å nøye følge utviklingen på arbeidsmarkedet og sikre at studiene som tilbys til enhver tid kjennetegnes av en relevans og en kvalitet som sikrer studentene arbeid etter endt studietilbud.

Mange av deltakerne på Hjort-seminaret utfordret UiT til å gripe fatt i denne utviklingen og til å systematisk styrke samhandlingen med arbeidslivet innenfor alle fagområder og på alle nivåer i organisasjonen.  I en situasjon hvor stadig større deler av ungdomskullene tar høyere utdanning ble det påpekt at det er avgjørende at UiT balanserer kravet til avansert forskning med behovet for jordnær og framtidsrettet utdanning. 

Utforming av utdanninger ved UiT har flere referansepunkt, og skal tjene flere hensikter, men arbeidslivsrelevans vil utvilsomt få stadig større betydning for rekruttering til studiene og for studentenes sjanser i arbeidslivet. Relevans handler ikke bare om å imøtekomme allmenne trekk ved yrke og yrkesutøvelse, men like mye om hvordan man som arbeidstaker møter utfordringer skapt av lokale kulturer og kontekster. Det innebærer også at studentene, ut over det rent faglige, utvikler generelle ferdigheter som samarbeidsevne, evne til å lede andre, til å ta initiativ og evne til problemløsning.

Særlig viktig er det at det enkelte studieprogram etablerer en kontinuerlig og god dialog med sine avtakere, som for øvrig representerer ulike behov og interesser. I dansk høyere utdanning er studieprogrammene de siste ti år blitt pålagt å etablere såkalte avtakerpanel bestående av representanter for det arbeidsliv universitetene leverer studenter til. De studieprogram som har sett på dette som et konstruktivt verktøy, opplever at dette bidratt til en bedre relasjon til arbeidslivet og har gitt et konstruktivt utgangspunkt for studieprogramjusteringer. Ordning bør etter vår mening også prøves ut ved UiT.

Et nærmere samarbeid med arbeidslivet handler også om å anerkjenne den erfaringsbaserte, praktiske kunnskapen som del av studentenes samlede kompetanse. Dette er vel etablert og anerkjent i alle profesjonsutdanninger, men kan utvilsomt utvides til andre fag. Dessuten mener vi det ligger et stort potensial i å utvikle og styrke de etablerte praksisordningene, noe Hammerness (2013) fremhever i sin analyse av norsk lærerutdanning. En styrking av praktisk kunnskap bør dessuten være et bidrag til både å styrke studentens læring og til å utvikle arbeidsplassen. Her kan universitetene utvilsomt hente erfaringer fra norske fagopplæringen og fra ordninger som høyere utdanningsinstitusjoner i andre europeiske land har arbeidet lenge med. En styrking av den praktiske kunnskapen, som i parentes bemerket kan være like avansert som teoretisk kunnskap, utfordrer ikke bare universitetene. Det forutsetter også et arbeidsliv som erkjenner og påtar seg sin del av ansvaret for at dagens studenter kan møte sine fremtidige arbeidsplasser som kyndige yrkesutøvere.

En av arbeidslivs store og kontinuerlige utfordringer er å sikre at de ansatte til enhver tid kan videreutvikle, sin kompetanse, blant annet gjennom relevant etter- og videreutdanning. En like stor utfordring er å sikre tilstrekkelig rekruttering. Stikkprøver gjort både i Troms og Finnmark viser for eksempel at landsdelen på forholdsvis kort sikt står overfor store utfordringer når det gjelder rekruttering av ansatte med høyere utdanning til kommunal sektor.

Slike utfordringer lar seg ikke bare løse gjennom de ordinære studiene på campus, men forutsetter at UiT kan tilby en rekke forutsigbare, fleksible studietilbud med den voksne, bofaste befolkningen som målgruppe. Dette handler langt på vei om UiTs bidrag til innbyggernes livslange læring og som institusjonen delvis har beredt grunnen for gjennom en rekke intensjonsavtaler og samtaler med kommuner, regioner, studiesentra og virksomheter. Det er også en oppgave flere av fagmiljøene ved UiT har lang og god erfaring med.

Det må som kjent to til for å danse tango. Oversatt til vår sammenheng betyr det at ambisjonen om et kyndig arbeidsliv forutsetter at UiT og arbeidslivets aktører finner fram til et samarbeid preget av gjensidige forpliktelse, kontinuitet, nærhet, tillit og innovasjon. Mulighetene for dette er absolutt til stede, noe som da også ble understreket av representanter for begge parter på årets Peter F. Hjort-seminar.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Nord-Norge kan få visumfrihet med Russland. Muligheten er der. Politisk vilje må til. Det som trengs er å være konkret og målrettet. Og litt tålmodig.

0
48

Blir tillitsvalgte fratatt medbestemmelse på arbeidstid ved behandling av stortingssak?

0
64