Høyre og Forsvaret

Det er skremmende at Høyre synes å neglisjere behovet for en naboskapspolitikk i forhold til Russland.

Hjelp fra allierte kan vi håpe på, men ikke regne med. Ingen NATO-land vil ofre seg for Norge om ikke Norge selv tar støyten først.

Høyres nordnorske stortingsrepresentanter skriver et felles innlegg i Nordlys 8. mars kalt «Norge er NATO i nord». Det er et merkelig innlegg. Høyre-representantene skryter av den påstått gjennomførte satsingen på forsvaret i nord, samtidig som forsvarssjefen har kommet med mange forslag om å svekke forsvaret nettopp i nord. De samme stortingsrepresentantene uttrykker en forventning til økt satsing på forsvaret i nord i den kommende langtidsplanen for forsvaret, og de sier de har en langsiktig ambisjon om å øke forsvarets andel av statsbudsjettet til 2%. Om dette er det bare å si at dommen over regjeringspartiet Høyre på dette området vil komme raskt og brutalt, dvs i løpet av 2016: hvis det ikke er slike satsinger i forsvarets langtidsbudsjett og i statsbudsjettet for 2017, så vil Høyre stå avkledd tilbake.

I innlegget nevnes ikke vårt store naboland Russland med ett eneste ord. I stedet snakkes det i dulgte ordelag om endrete sikkerhetspolitiske utfordringer og framtidens trusselbilde. Jeg er enig med Høyre i det jeg tror de tenker på, nemlig at det er grunn til bekymring fordi Russland har bygd opp sin militære styrke og dessuten vist vilje til å bruke den. Høyres stortingsrepresentanter skriver i innlegget utelukkende om Norge som NATO i nord, mens tanker om vår nasjonale forsvarspolitikk synes å mangle helt. En nasjonal forsvarspolitikk betyr at Norge selv må kunne møte utfordringer og trusler fra Russland i første runde. Hjelp fra allierte kan vi håpe på, men ikke regne med. Ingen NATO-land vil ofre seg for Norge om ikke Norge selv tar støyten først. Hjelp er heller ikke garantert etter NATO-pakten. Også Norges NATO-allierte vil først og fremst handle ut i fra sine egne interesser.

Det er også skremmende at Høyre synes å neglisjere helt behovet for en nasjonal naboskapspolitikk i forhold til Russland. Både statsministeren og forsvarsministeren har de siste årene ensidig lagt vekt på konfrontasjon når de har uttalt seg om forholdet til Russland, mens beroligelsespolitikk og dialog er fraværende. Under den kalde krigen hadde Norge en mer balansert politikk, f.eks. med selvpålagte restriksjoner på alliert aktivitet i Finnmark. Det er ikke lett å se tilsvarende politikk fra den nåværende regjeringen. Norge setter i disse dager en ny versjon av etterretningsskipet Marjatta i drift med toppmoderne utstyr fra USA. Marjatta vil kikke russerne i kortene i en av deres viktigste marinebaser, Murmansk, og dataene kan man anta går ufiltrert rett til USA. I en internasjonal spent situasjon kan dette av Russland bli ansett som en trussel. Russland er allerede i konflikt med NATO-landet Tyrkia, så hva gjør den blåblå regjeringen dersom Russland overfører konflikten til våre områder? Etter mitt syn trenger Norge to ting: på den ene siden et sterkere militært forsvar i nord, noe bare Senterpartiet foreløpig har forpliktet seg til. Og vel så viktig er det at vi trenger en mer balansert politikk i forhold til Russland som også vektlegger vennskap, beroligelse og avspenning. Vårt naboland Finland ser ut til å greie denne balansegangen mellom et sterkt forsvar og en god naboskapspolitikk bedre enn det Norge gjør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse