Tromsø Høyre ønsker nok å unngå nye «kupp à la Hjort», altså dramatikk av den type partiet opplevde da Jens Johan Hjort og Anne Berit Figenschau forsøkte å kuppe nominasjonsmøtet i Tromsø foran forrige valg, skriver Gunnar Thraning. Foto: Katarina Goldfain Johnsen

«Høyre om!»

Det kan se ut som om det for Tromsø Høyre er viktigere å vinne makten ved neste kommunevalg enn å utnytte de mulighetene et godt valgresultat gir. 

Mens samfunnet ellers har endret seg veldig mye de siste femti årene, foregår de politiske partienes programarbeids- og nominasjonsprosesser i forbindelse med kommunevalg i all hovedsak som før. 

Det gjelder også for partiet Høyre som ved alle mulige anledninger poengterer viktigheten av modernisering, fornyelse og kompetanseheving.  Partiet ønsker å fremstå som næringslivets støttespiller, men hvordan kan man egentlig forstå hvordan det tenkes i næringslivet når man internt fremstår så motstandsdyktig mot endring?

Leder av Høyres kommunestyregruppe i Tromsø, Erlend Svardal Bøe uttalte til Nordlys tirsdag at Høyre fremskynder nominasjonsprosessen og nominasjonsmøtet foran neste valg. Allerede 13. oktober har Tromsø Høyre årsmøte og nominasjonsmøte.  Svardal Bøe sa videre ifølge Nordlys at «partiet sentralt har uttrykt et ønske om at lokalforeningene skal være tidlig ute med nominasjonene for å bygge gode lag». 

Når man fra «Høyres hus» i Oslo dikterer lokalforeningenes nominasjonsprosess rundt om i landets kommuner på denne måten fremstår det vel åpenbart for de fleste at den egentlige grunnen er at man ønsker å unngå nye «kupp à la Hjort», altså dramatikk av den type partiet opplevde da Jens Johan Hjort og Anne Berit Figenschau forsøkte å kuppe nominasjonsmøtet i Tromsø foran forrige valg. 

Når Høyre sentralt blander seg så direkte inn i lokalforeningenes arbeid gir det assosiasjoner til måten Haakon Lie i sin tid med jernhånd styrte Arbeiderpartiet på fra sin maktbase på Youngstorget. Det har ikke vært tradisjon for å arbeide på denne måten i Høyre, men så har man vel i moderne tid i Norge knapt opplevd maken til det kuppmakerne forsøkte seg på i Tromsø den gangen.

Når Høyre sentralt først begynner å røre ved måten det jobbes på rundt om, burde man etter min mening gått grundigere til verks. Jeg tenker spesielt på at et parti som Høyre, som gjerne vil oppfattes som fremoverlent, ikke vektlegger mer å få endret på tradisjonen med å la programarbeidet og nominasjonsprosessen foregå parallelt.  Denne praksisen binder i realiteten lokalforeningene på hender og føtter. 

Det naturlige ville være at et partis program var klart før man begynte å vurdere navn.  Når man ikke gjør det slik, kan det sammenlignes med om en bedrift ansatte nye medarbeidere uten å skjele til kompetanse og i neste omgang meislet ut en forretningsidé og de mål som skulle nås ved hjelp av den tilfeldig sammensatte arbeidsstokken.

En stor lokalforening som Tromsø Høyre burde legge opp til at arbeidet med partiprogrammet var en mer kontinuerlig prosess med oppdatering årlig.  Når man ved oppstarten av arbeidet med nominasjonen ikke har et relativt oppdatert program å forholde seg til, blir det temmelig tilfeldig hvordan lista settes sammen. 

Jobben med å sette opp selve valglista må også denne gangen forventes å følge gammel oppskrift: 

Listetoppen synes klar.  Etter Jens Johan Hjort må man ha en dame med litt pondus.  Erlend Svardal Bøe f.eks. følger deretter foran enda en dame, sistnevnte formodentlig en ung student.  Deretter igjen følger en mann fra Tromsø Senior Høyre.  Så må man nesten ha inn et navn «fra distriktet».  Alle disse kumuleres og står på «sikker» plass.  Når man fortsetter med å sette opp lista, trenger man ikke å tenke på å få med noen som bor på Stakkevollan siden det der uansett er relativt få som stemmer Høyre…  Og så videre. 

Den kompetansen som vektlegges er i all hovedsak kjønn, alder og bosted.  Alle skal med, som man ville sagt i et annet parti. 

Tromsø Høyre har invitert til en del åpne møter de siste par årene, men det har stort sett vært møter der det har vært ministre og andre rikspolitikere til stede.  Jeg tror tromsøværingene gjerne hadde sett at det i stedet ble arrangert flere møter der man kunne komme i dialog med Tromsø Høyres kommunestyrerepresentanter og styre for å prate om lokale forhold.  Et eksempel er hvordan man kan få til løsninger som gjør det mulig for fotgjengere å forflytte seg på anstendig vis mellom Hjalmar Johansens gate og Strandveien på strekningen fra Framsenteret til QB-bygget nær nordenden av Bjørnøygata.  Det er i dag ikke mulig i løpet av en strekning på nærmere 300 meter.

Den linja Tromsø Høyre har lagt seg på bidrar til å befeste inntrykket av at særlig noen av de litt yngre Høyre-politikerne, de som er på vei opp og fram, ikke trigges av praktiske spørsmål som er av betydning for oss i hverdagen.  For dem er det mer gøy med det politiske spillet, retorikken og det å få anledning til å møte statsministeren og andre statsråder.   Det lokale blir liksom litt trivielt.

Måten nominasjonsprosessen pågår på bidrar til å forsterke bildet.  Det som skal gjennomføres kommer i annen rekke.  La oss si at årsmøtet vedtar at Høyre i Tromsø skal ha sterkt fokus på f.eks. utviklingen av bykjernen.  Da vil det jo ikke være optimalt om ingen av de som står på «sikker» plass på lista har særskilt interesse for byens sentrum.

Hvis det ikke allerede i oppstarten av arbeidet med nominasjonen foreligger et program for lokalforeningens arbeid, har de som foreslås nominert kun programmet fra rikspolitikken å forholde seg til når de skal ta stilling til om de vil takke ja til nominasjon.  Det innebærer i seg selv at fokus flyttes bort fra lokale forhold.

Det at arbeidet med programmet og nominasjonen av kandidater foregikk parallelt var kanskje ikke så viktig tidligere siden det gjerne var de samme kandidatene som stilte til valg gang etter gang og som ble valgt igjen og igjen.  Slik er det ikke lenger bl.a. siden folk nå flytter oftere. 

Det kan se ut som om det for Tromsø Høyre er viktigere å vinne makten ved neste kommunevalg enn å utnytte de mulighetene et godt valgresultat gir. 

Vil et maktskifte i Tromsø etter neste års kommunevalg egentlig bety noe fra eller til for oss dersom det er Høyre som blir sittende i førersetet?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse