Høyre maler på med ihjelslåtte argumenter og fortsetter krampaktig markedsføringen av et prosjekt kommune-Norge stort sett har sagt nei til, skriver Sp-politiker Per Gunnar Stensvaag. på bildet Erna Solberg, Jan Tore Sanner og Tørbjørn Røe Isaksen under åpningen av Stortinget i fjor. Foto: NTB Scanpix

Høyres tvangstanker

Høyre tar et stort steg i diktatorisk retning, dersom programkomitéen får gehør for å bruke tvang i kommunereformen, skriver Sps Per Gunnar Stensvaag.

Det fantastiske er at de vil stoppe sentraliseringa ved nettopp å sentralisere det meste mellom himmel og jord.

Etter at Erna Solberg ble kommunalminister i 2001, ble “frivillig tvang”et begrep hva gjelder sammenslåinger av lokaldemokratiske enheter her i landet. Selv om hun etterhvert ble kjent som Jern-Erna, kom hun ikke særlig langt med prosjektet før hun fikk avløsning i 2005. Åtte år senere ble det gjenopptatt for fullt med Jan Tore Sanner i førersetet. Ressurs- og pengebruk, retorikk og ikke minst tidstyveriet i alle forvaltningsledd viste fort at denne gangen var det virkelig alvor. Pisken smalt hardere og gulrøttene ble forsøkt gjort lekrere.

Fylkesmennene har under hele prosessen vært av de viktigste verktøy for å få kommunene til “frivillig” å slå seg sammen. Heller ikke det har hatt ønsket effekt, men i disse dager kommer det siste framstøtet fra den kanten idet de legger fram sine anbefalinger. Enkelte, slik som Sigbjørn Johnsen i Hedmark, viser edruelighet og lar kartet være uforandret slik kommunene selv vil. Andre kjører et løp totalt på tvers av folkeviljen og får applaus fra toneangivende Høyre-hold som mener slike svært radikale råd må ligge til grunn videre i prosessen. Det bør ikke overraske. Premissene for Fylkesmennenes vurderinger er jo gitt av deres oppdragsgiver, regjeringen selv. Det er når de ikke tar hensyn til dem det gjelder, hva kommunene og innbyggerne der måtte mene, at det virkelig skurrer. Hele veien har det nemlig vært snakket med to tunger. Det bedyres at frivillighet ligger til grunn mens føringene fra sentralmakta signaliserer det stikk motsatte: “Vil du ikke, så skal du!”

Saksgangen minner om en innpåsliten plageånd av en forsmådd beiler som til slutt tyr til makt for å få viljen sin. Tanken om å begå bruderov virker nå å være farlig nær i Høyre. Mangelen på demokratisk sinnelag brer seg i partiets stormtropper. En av deres ordførere som fikk seg en nesestyver fra egne innbyggere, illustrerer holdningen med følgende hjertesukk: “Folkeavstemninger var ikke så lurt”. Dersom de blå-blå skulle tape Stortingsflertallet neste år, kan man saktens spørre om de da også vil konkludere med at det var en tabbe å avholde valg. Høyre tar i hvert fall et stort steg i diktatorisk retning dersom programkomitéen får gehør for å bruke tvang i kommunereformen. Mon tro hva tidligere partileder Jan Petersen syns om utviklingen, mannen som var en sentral fødselshjelper for det fortsatt gjeldende Frivillighetsvedtaket av 1995?

Gjennomgangstonen er at folket ikke vet sitt eget beste. Sentralmakta må trø til for å ta de nødvendige livreddende grep. At de har en helt annen agenda, bør være lett å gjennomskue. Argumentasjonen er nemlig mer enn syltynn. Nå er det lederen i programkomitéen, Torbjørn Røe Isaksen, som gjentar Sanners rene eventyrfortellinger, teorier om samfunnsutvikling uten paralleller fra virkeligheten. Høyre utgir seg for å være utkant-Norges parti. Kun deres politikk kan snu den inntil nå ubønnhørlige flukten fra landsbygda. Det fantastiske er at de vil stoppe sentraliseringa ved nettopp å sentralisere det meste mellom himmel og jord. Sammenslåing av kommuner og satsing på byer og regionsentra er da det viktigste virkemiddelet.

Hvor kan de vise til at et levende distrikt er et resultat av at det allerede lå en fullt utviklet by der? Det er selvfølgelig heller slik at tettsteddannelser kommer som en naturlige følge av verdiskapning i en omegn som trenger et senter med ymse servicefunksjoner. Byen er motoren i samfunnsutviklinga, sies det. Joda, men motorer trenger faktisk drivstoff. Selve eksistensgrunnlaget for regionsentrene er livskraftige omland som igjen krever levende lokaldemokrati. I Sverige er utviklingstrekkene pga. det motsatte tydelige og skremmende nok. Etter sammenslåing oppnår nok de felles, det som lett kan oppfattes som styrkede, administrasjonssteder en viss vekst, men på bekostning av eks-kommunene. Denne svekkelsen fører i neste omgang til at det ikke er så mye å være sentrum for lenger, og nedgang rammer også der. Undertegnede er fra Trysil. Naboen heter Malung-Sælens kommun og består også av tidligere Lima og Transtrand. Malung som for oss var et velutviklet sted ved besøk for 40 år siden, ligner nå mer en spøkelsesby. Slike eksempler er det flust av i et land der det virker som om Svartedauen har gått over “gläsbygden”.

Om turen østover blir for traurig, dra heller til det ikke lenger så yndige Danmark! Reformen i 2007 har bare ført til at byråkratiet og de største byene har vokst. Forskning her hjemmefra viser også at flertallet av senere tids sammenslåtte kommuner har hatt svakere befolkningsutvikling enn sammenlignbare områder hvor en fragmentert struktur bestod. Vår kommunalminister framhevet nylig Tromsø som et stjerneeksempel på blomstring og vekst etter ekspansjonen i 1964. Det gjelder imidlertid bare byen og da som følge av å være landsdelshovedstad, ikke for de innlemmede naboene. De har opplevd stupende folketall, nedleggelser av samfunnsinstitusjoner og næringsliv med brukket rygg. Nedgangen i politisk engasjement og innflytelse har gått så langt at ytterdistriktene i dag står uten representasjon i bystyret.

En annen gjenganger som nå vektlegges for å legitimere tvang, er påstanden om at sammenslått skal man bli så sterk og få en stemme som høres inn til sentralmakta. Er det virkelig slik når det skal kjempes for regionale fellesinteresser? Slår ikke flere never fra et helt knippe ordførere, gjerne fra forskjellige partier, mye hardere i bordet enn det en enslig spirrevipp fra et regionsenter kan gjøre? Heldigvis er det mange av Høyres egne ordførere og andre tillitsvalgte som mener det. De ser dessuten at vidstrakte distrikt også trenger sine ombudsmenn for steds- og næringsutvikling, samferdselstiltak og andre viktige samfunnsspørsmål.

Røe Isaksen, Sanner & Co. maler på med alle sine ihjelslåtte argumenter og fortsetter krampaktig markedsføringen av et prosjekt kommune-Norge stort sett har sagt nei til. Når de lever i så mange åpenbare villfarelser, er det kanskje heller ikke underlig at de sliter med tvangstanker.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse