Et så plutselig skille mellom fest og forbrytelse, med alvorlige konsekvenser for livet til disse to.

De er begge på en ungdomsfest, alkoholinntaket er stort, det blir kos og kyssing og noen tipset dem om et rom. De har sex, og plutselig sovner hun… hun våkner ikke og det blir alvorlig.  Hun må på legevakta, hun blir avhørt og det blir tatt prøver. Hun husker ingenting.

Plutselig har det skjedd, et seksuelt overgrep! Det var ikke meningen, hvordan kunne det skje?  Hun sa jo ja. 

Han innkalles til avhør, han er sikker på at alt foregikk etter samtykke av henne. Alt blir plutselig snudd på hode. Hans forklaring blir stående mot hennes. Hun hadde ikke samtykkekompetanse og han dømmes til fengsel.

Hvordan kan noe som skulle være så bra få så katastrofale konsekvenser?

Hva er et seksuelt overgrep?

Definisjonen av seksuelle overgrep, presentert av Psykolog Dagfinn Sørensen, RVTS Nord, fanget vår interesse. «Det er prinsipielt sett ikke handlingens art, utøverens intensjon eller den utsattes reaksjon som definerer hva som er overgrep, men fravær av kompetent samtykke».  For offer gir det et utgangspunkt for bearbeiding. For overgriper betyr det at du overtar ansvaret når den andre ikke lenger har samtykkekompetanse. Vår erfaring er at samtykkekompetanse er en mangelvare blant ungdom.  

Hva som er straffbart i Norge knyttet til seksuelle overgrep står i Straffeloven av 2015, kapittel 26; §291-230.

Hva var det som hendte?

De kom begge på festen med godt humør, og de kom til et festlig lag med andre ungdommer. Hvilke forventninger de hadde på forhånd vet vi ikke, men vi kan tenke at sex var noe de visste om kunne skje og kanskje var det en ønsket handling denne kvelden. Alkohol var en viktig del av festen.

Det var ikke festen, eller ungdommene, klærne de hadde på, hensikten de hadde, manglende lyst til å ha sex som var det avgjørende i forhold t til at det skjedde et seksuelt overgrep, men at det ble for mye alkohol og at hun sovnet som begge gjør at hun ikke hadde samtykkekompetanse.

Et så plutselig skille mellom fest og forbrytelse, med alvorlige konsekvenser for livet til disse to.  

Seksuelle overgrep skjer i nære relasjoner

NKVTS (2014) Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv - tverrsnittstudie 18-75 år viser at det er nettopp blant ungdom at det forekommer flest voldtekter, og de skjer med noen du allerede kjenner, for eksempel på fest med venner slik som her. Den samme studien viser at det er flest jenter som opplever overgrep, det kan likevel tenkes at det er underrapporterte tall når det gjelder gutter. Det er mulig å tro at det er større skam knyttet til å ha erfart seksuelt overgrep som gutt og at det derfor ikke blir rapportert. Det er ingen indikasjoner på at antall voldtekter har gått ned over tid, det ser ikke ut til at samfunnet klart å redusere antall seksuelle overgrep.
Seksuelle overgrep er i et samfunnsmessig perspektiv vold.

Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller å slutte å gjøre noe den vil. (Isdal 2000 s. 36.)

Erfaringer med vold og krenkelser gjør oss enda mer sårbare for både å bli offer og overgriper.

Per Isdal (2000) lærer oss at vold påvirker vår adferd og all vår samhandling med andre, vår evne til å sette grenser, vår evne til å se andre og måten vi ser på oss selv, den påvirker vår helse, våre nærmeste, vårt arbeid og våre livsbetingelser.

Vold og krenkelser påvirker vår integritet. 

Lidende mennesker uttrykker – i sine lidelser- at de opplever sin eksistens som truet. Deres væremåter er preget av at de prøver å sette grenser mellom seg selv og det farlige, det andre, det truende. Det er derfor de forstyrres i sitt vanlige liv og sin sedvanlige funksjon. Det er derfor de søker faglig hjelp i helsevesenet. Med andre ord: De kjemper for og søker støtte til å opprettholde eller gjenopprette sin integritet og sin livskraft. Integritet og vitalitet er fenomener som konstruerer et menneskes væren i verden på alle nivåer, fra det genetiske til det eksistensielle.  (Kirkengen og Næss 2009, side 7). 

Terapi -  «Jeg ser at du ser meg»

Det er svært viktig å anerkjenne når berørte av vold og overgrep oppsøker terapirommet. Det er vanskelig å møte sin egen skam, det er en krevende jobb å snakke om og det kan ha avgjørende betydning for den enkelte og for samfunnet/andre. Gjennom det som har skjedd er du påført skam. Du tar skylden for hendelsen.  «Det er lettere å ta på seg skyld enn å befinne seg i en verden som er ond» sier Psykologspesialist Gro Morken Nilssen RVTS Nord i forelesninga  «Traumatisering og traumebehandling». 

Terapien gir mulighet for å gjennomrette egne grenser. Plassere ansvar der det hører hjemme og anerkjenne egne følelser og reaksjoner. Terapirommet gir rom for å utforske på en trygg måte. Tilliten mellom terapeut og klient er essensielt. For terapeuten er det viktig å ikke fremmedgjøre klienten eller å distansere seg fra klienten. Det å se at alle reaksjoner er normale reaksjoner på en unormal situasjon. Det som er ødelagt i en relasjon repareres i relasjon.

Samtykkekompetanse

Mangel på samtykkekompetanse er det som definerer et overgrep. Samtykkekompetanse i seksuelle sammenheng handler om å være i stand å forstå mulige negative konsekvenser av den seksuelle handlingen og på den måten være i stand til å gi et kompetent ja. 

«Seksuell samtykkekompetanse vil si evne til å delta i den seksuelle kontakten ut fra eget ønske og behov, og ut fra en tilstrekkelig vurdering av mulige negative konsekvenser av kontakten»
«Seksuell samtykkekompetanse er relativ til alder, utvikling og modenhet og varierer med bevissthetstilstand og kognitiv funksjonsevne-«  (Forelesningsnotater Psykolog, Dagfinn Sørensen) 

På festen, når hun sovnet og når hun ble kraftig beruset, hadde hun ikke samtykkekompetanse.  Det ble da hans ansvar å bedømme og vurdere dette. Under ruspåvirkning kan overgangen mellom bevisst og en ubevisst tilstand skje plutselig og overgangen kan være vanskelig å bedømme, og likevel er det et viktig skille.  

Samfunnet/vi straffer i form av blant annet fengselsstraff og fordømmelse, men hvor og fra hvem lærer ungdommen seksuell samtykkekompetanse? Ingen av partene i vårt eksempel hadde hørt om kompetent samtykke da de kom på festen. De lærte på den vanskeligste måte, gjennom å bli offer og overgriper. Vi tror ungdom trenger flere arenaer for å utforske og lære om seksuell samtykkekompetanse.  

Seksuell samtykkekompetanse innehar ulike kompetanser;  

Den relasjonelle kompetansen, samhandlingen mellom oss, det å respektere oss selv og den andre, mine og andres grenser, det å lære empati, det å sette grenser for seg selv, det å møte egne følelser og andres følelser, det å snakke om hvordan vi har det, hvordan mine opplevelser er, hvor lærer vi det? 

Den viktigste erfaringen får vi som barn fra våre omsorgspersoner, vanligvis våre foreldre. Det å bli møtt på våre følelser, det å bli sett, det å lære å regulere seg både med det som er vanskelig og smertefullt og godt og bra. Barnet trenger et helt spekter av følelser for å få et godt liv. Å lære dem i samspill sammen med trygge foreldre, det å få trøst når du er lei deg og samtidig få fortalt og anerkjenne den følelsen som er der. Psykolog Magne Raundalen har uttalt at det viktigste vi kan lære et barn er empati og kontroll av eget sinne, samtidig som han påpeker at sinne er en viktig og nyttig for vår selvhevdelse, grensesetting og selvmarkering, men det skal ikke brukes til å krenke eller skade andre.(Isdal 2000, side 278).

Den seksuelle kompetansen, det å utforske sin egen kropp, sitt eget behov og sin egen lyst sammen med en annen, det å sette grenser for deg selv, hva vil jeg og hva vil jeg ikke vil. Det å erfare at sex kan være spennende, berikende, befriende, skuffende, opphissende gi utløsning og ekstase sammen med noen du er trygg på i trygge omgivelser, er det noe vi gir rom for?
 Vi som foreldre, sier vi ja til vår datter om å en overnattingsgjest eller til at sønnen vår sover over hos sin nye venninne. Sier vi ja til at det er naturlig å ville utforske og erfare noe som skal danne grunnlag for et godt og trygt seksualliv?

Skam 

Det går ofte lang tid før det er mulig for de som er involvert i seksuelt overgrep å klare å fortelle om dette.  
 «Forskernes konkusjon er at skyld og skamfølelsen er utbredt blant voldsutsatte uansett voldsform, at skamfølelsen øker med voldsbyrden, den hindrer at mennesket søker hjelp, og at den «skaper» psykiske vansker”. (Lillevik, Mevik og Edvartsen 2016. s 226).

For den som er overgriper er det lett å tenke at det er få eller ingen plass å gå, skammen og fordømmelse er det de møter. 
Hvilke erfaringer har denne personen med seg?  Enkeltstående voldshandlinger har ofte sin egen konkrete historie. Det er som regel ikke tilfeldig i hvilke situasjoner den oppstår, og hvem den går ut over. ”Vold er knyttet til voldsutøverens erfaringer”, (Isdal 2000, side 25.) Ville vi kunne forhindre at flere overgrep skjedde om vi kunne gi hjelp til å snakke og bearbeide, ved forstå at det er vi som svikter, som samfunn og som medmenneske. Sender vi ungdom inn i voksenlivet uten å sørge for at de har det de trenger? 

Det er mye skam knyttet til seksualitet; for mange eller for få partnere, for mye eller for lite lyst, hvem du har lyst på, hva du har lyst til, din egen kropp, fasong på kroppen, nakenhet osv. Redselen for å ikke være som de andre ligger i vegen for å snakke om egen seksualitet. 
Jeg er redd for at det er noe feil med meg. 

Det kan se ut som om den seksuelle opplæringa som gis i hovedsak er basert på advarsler, risiko og beskyttelse. Du må passe deg!  Og når du skal få din seksuelle erfaring skjer dette på fest, hvor du drikker alkohol.  Alkohol demper skamfølelsen over egen seksualitet, men dem demper også vår evne til å ivareta oss selv og den andre, vår evne til å regulere egne behov og samspillet med den andre, slik at risikoen for å bli utsatt eller utsette andre for grensekrenkelser øker. 

Falk (2017), fra tv serien SKAM «påpeker i sin artikkel i Aftenposten 07.03.17 med overskriften  ”Det er ikke rart vi søker til pornoen, vi lærer ikke om grensesetting, samtykke, seksualitet, eller forskjellige typer relasjoner, i stedet for oppsøker vi pornoen”.
I tillegg kommer samfunnets påføring av skam ved fordømmelsen og straff og det at vi ikke vil se eller møte volden vi ser er der. 
Det at vi vi ikke vil se eller møte, kan henge sammen med vår egen skam og våre egne krenkede erfaringen. Vi unngår alt som kan minne oss om skammen og velger heller å fremstå som flink, prektig og uten mangler.
Killen (2000) hevder at vi trenger mer kunnskap om oss selv, kjenne våre egne følelser og reaksjoner og kunne snakke om våre erfaringer. – Det vi ikke kan vedkjenne hos oss selv, skylder vi på andre, ved å avvise, ved å bebreide, ved å bli sint, i verste fall resulterer i vold mot andre. Dette utfordrer bekjempelsen av vold. 
Når noe ikke kan snakkes om, når vi ikke kan møte eller se det, er det da med på at seksuelle overgrep vil fortsette å foregå, kan det til og med bidra til flere?

Nødvendige tiltak

Unngåelsen og manglende kompetanse forteller mye om hva som er nødvendig å gjøre for å kunne forhindre vold og seksuelle overgrep.
Unngåelsen har sin motkraft i involvering, deltagelse og vår omsorg for andre, det er med på å skape rom og åpenhet. Empati, det å ha evnen til å sette seg inn i andres følelser og opplevelser som igjen henger sammen med det å dele og handtere egne følelser.   

Det er helt nødvendig å sette inn tiltak for å styrke dette. Dette er et stort samfunnsansvar som berører oss alle.  
Vi trenger økt kunnskap om vold og krenkelser og om seksualitet og samhandling.
Vi trenger mange flere arenaer til å dele/utveksle følelser og reaksjoner knyttet til vanskelig opplevelser i hverdagen.
Vi trenger nye fag knyttet til seksualitet og samliv med fokus på opplevelser, erfaringer, ulike ståsted og seksuell samtykkekompetanse.
Vi trenger å legge til rette for bedre tilgang på hjelp til de som har opplevd seksuelt overgrep, vold og krenkelser. 
Vi trenger å hjelpe foreldre i hvordan de kan være støtte for sine ungdommer og gi hjelp og veiledning til barnefamilier som sliter.

Dalai Lama poengterer at «medfølelse ikke handler om å «synes synd på noen», men baserer seg på en gjenkjennelse av det fellesmenneskelige - Det noen føler i dag, kan være det samme som jeg føler i neste uke». (Dalai Lama og Howard C. Cutler, 2014)

Litteraturliste:
Isdal, N, (2000) Meningen med Volden. Oslo: Kommuneforlaget

Mevik, K., Lillevik, O.G., & og Edvardsen, O. (2016). Vold mot barn. Oslo: Gyldendal Akademisk

Kirkengen, A.L., & Brandtzæg Næss, A. (3 utgave 2015). Hvordan krenkede barn blir syke voksne. Oslo: Universitetsforlaget 

Lama, D. & og Cutler, H.C.(2014). Kunsten å være lykkelig, en håndbok i å leve. Oslo: Arneberg forlag

Killen, K. (2000). Barndommen varer i generasjoner. Forebygging er alles ansvar. Oslo: Kunnskapsforlaget.

Thoresen, S., & Hjemdal, O. K. (Red.) (2014). Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Falch, U. (2017, 7.mars). Det er ikke rart vi søker til pornoen. Aftenposten.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Stig Hansen (Nordlys 19.8, iTromsø 21.8) - og bladet Nordlys (17.8) kommer med voldsomme angrep på meg etter pressekonferansen på

0
201

Høyre og Arbeiderpartiet har lenge vært noen få knepp unna sitt idealsamfunn. Små justeringer gjenstår.

2
12